Viser innlegg med etiketten Heimdal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Heimdal. Vis alle innlegg

14. nov. 2013

Åsane skole



Vi har spilt forestillinger i gymsalen på Åsane skole i dag! 




Men la oss begynne med begynnelsen: Klokka var ni torsdag morgen da vi ankom Åsane skole i Kristiansand. Akkurat som i går, så fant vi et skilt der vi kjørte inn mot gymsalen. På Åsane var skiltet sånn: 


Det var ikke lett å tolke det. Betydde det at det var adgang forbudt for larver? Siden vi ikke var larver, så tok vi sjansen og kjørte inn. Det gikk helt greit. Leder for SFO, Ejub, og mange barn hjalp oss til og med inn med tingene våre. Her ser vi Ejub og vikingguden Heimdal. Heimdal til høyre...



Her er også Heimdal til høyre. Men nå er han sammen med en annen viking-gud - guden med bare ett øye: Odin. 
Heimdal er jo en veldig  gammel vikinggud,  - men som alle vet som har sett forestillingen vår: Han hører ekstra godt. I dag hørte han nok hvor ivrige 1,2 og 3 trinn på Åsane skole var underveis i forestillingen. For dette var elever som virkelig var flinke til å hjelpe oss underveis. Tusen takk, alle barn!

Vi vil heller aldri glemme den hyggelige mottakelsen vi fikk av alle de voksne. Og maten. Tenk, på denne skolen fikk vi påsmurte rundstykker, gulrotkake, brus, te og kaffe. Vi spiste både mellom de to forestillingene våre og til slutt før vi rigget ned teltet vårt. Det smakte på en ellers litt grå og våt regnværsdag.

Kulturkontakt Jorunn tok noen bilder underveis i den første forestillingen, som hun har delt med oss. En ekstra takk til Jorunn for de fine fotografiene av skuespillet vårt. Som dere ser, har vi fått lov til å bruke noen av dem på bloggen vår her.





27. mars 2012

Høyt henger de - på Høyenhall!

Høyt oppe på veggen på Høyenhall skole henger et epletre!

Dette var jammen et sted for vikinggudinnen Idunn, sa Menja da hun så det.
Det er jo så mange små mennesker her - kanskje det er ungdomsepler som henger på skolen?   Her er Menja med Idunns eple, det som Idunn slett ikke var så flink til å passe på i forestillingen.

Elevene i 3 A og 3 B husker sikkert Idunn. De husker nok de andre gudene også, - noen av dem tok vi bilde av etter forestillingen. Ikke alle bildene ble skarpe og fine, men her er iallefall Heimdal som kunne høre så godt, tordenguden Tor  og kjærlighetsgudinnen Frøya.


Visste dere at Heimdal bor et sted som heter Himinbjorg, som betyr "himmelberget"?




Og at Tor med hammeren bor på Trudvang, som betyr "styrkenes mark"?  Hallen til Tor heter Bilskirne, og det ordet betyr " det som aldri gir etter eller blir svakere".


Frøya bor på Folkvang, som betyr  "folkets slette". Den flotteste salen i huset hennes kalles  Sessrumne, og det betyr " salen med plass til mange seter".

Det var plass til mange stoler  i salen vi skulle opptre i på Høyenhall skole også.
Klasse 3 A satte fram stolene, og 3 B tok vekk stolene igjen. Dere ser stolene så vidt  på bildet.

S Salen var skolens aula. Det var høyt og fint under taket der, så det var ikke noe problem når dvergen kastet alt mulig opp i lufta. Jeg tenkte på at det var en høy hall, og det passet jo godt når vi var på "Høyenhall".




Etter at vi hadde spilt forestilling ble aulaen brukt til kantine. Mange av de eldste elevene på skolen spiste maten sin der mens Menja og jeg pakket sammen. Det er første gang vi har pakket sammen til høy musikk - så det glemmer vi nok ikke så lett.  Vi glemmer ikke våre gode hjelpere som bar tingene våre sammen med oss inn og ut av skolen heller: Takk til eksamensvakt Peter tidlig på morgenen  og til de to hyggelig 9.klasseguttene som hjalp oss da vi skulle reise.  Takk til trivelige 3.klassinger, lærere og andre voksne vi møtte også- vi hadde det kjempefint på Høyenhall!



10. mars 2011

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!


Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!




Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.


Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!


- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.



Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 



Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

28. okt. 2010

Løkeberg



- Audhumla! Nå må du love å være snill! Ingen slikking eller spising ! Jeg måtte være litt streng med Audhumla før vi reiste til Laukaberg, eller Løkeberg som dere sier her nå.

For Audhumla er så forferdelig glad i å slikke. Spesielt på lærere. Hun klarte ikke å dy seg på Løkeberg heller. Hun klarte faktisk å få slikket på to lærere før jeg fikk sparket henne bak teltet vårt igjen.

Audhumla er kjempeglad i å spise løk også. Heldigvis tror jeg ikke at hun fant noen løker å spise på Løkeberg.

Enda hun sendte ut Odins ravner Hugin Munin for å finne løk. Hugin og Munin ser jo alt som skjer i verden. Så når de ikke fant løk, så er det nok ikke løk på Løkeberg lenger. Det var bra. Vet dere hvorfor? Jo, for hvis Audhumla hadde spist en løk som heter "ramsløk", så hadde den gjort at melken hennes hadde smakt pyton! Og en annen ting:   Når Audhumla spiser løk, da får hun temmelig mye luft i alle de fire magene sine. Og kupromp lukter ille, faktisk enda verre enn svetten til kjempen Ymer...

På Løkeberg skole skulle vi egentlig ha spilt to forestillinger, men det ble bare en.  Det skulle nemlig være en basketballturnering i nabogymsalen, og det hadde kanskje blitt litt bråkete for alle sammen med både turnering og teater. Så da bestemte Anne Helen og de andre lærerne at 2. og 3.klasse skulle få se teater  sammen, alle 160 elevene på en gang. Menja var litt redd for hvordan det skulle gå med så mange barn på likt, men det gikk alldeles strålende. Modige Mette slo til og la armen i Fenris-ulvens gap, og aldri har vi fått større applaus enn på Løkeberg!!

Så det var en fornøyd Menja som pakket sammen teltet da forestillingen var omme.




Hvordan skulle vi få med oss de lange teltstengene helt til Verdens Ende? Det lurte mange av barna på Løkeberg på. Vi lurte på det vi også. Dessuten visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til Verdens Ende. Så jeg slapp ut ravnene Hugin og Munin igjen og sa at de måtte finne det ut. Vikinger har jo bestandig brukt ravner som en slags kompass. Langt til havs har vikinger sluppet løs en ravn eller to for å se hvilken retning de(n) fløy. Vet dere at Island ble oppdaget på den måten? Da den norske vikingen Floke Vilgerdarson slapp løs en ravn langt til havs, fløy den foran båten helt til de havnet på Island. Jeg håper Hugin og Munin er like flinke til å finne veien til Verdens Ende. Vi vinket iallefall farvel til Løkeberg, og satte av sted etter de to skrikende ravnene. Bra at den gamle guden Heimdal  - han som hører ekstra godt - var pakket godt ned i posen sin, for ellers hadde han nok kjeftet på både ravnene og oss....