- Audhumla! Nå må du love å være snill! Ingen slikking eller spising ! Jeg måtte være litt streng med Audhumla før vi reiste til Laukaberg, eller Løkeberg som dere sier her nå.
For Audhumla er så forferdelig glad i å slikke. Spesielt på lærere. Hun klarte ikke å dy seg på Løkeberg heller. Hun klarte faktisk å få slikket på to lærere før jeg fikk sparket henne bak teltet vårt igjen.
Audhumla er kjempeglad i å spise løk også. Heldigvis tror jeg ikke at hun fant noen løker å spise på Løkeberg.
Enda hun sendte ut Odins ravner Hugin Munin for å finne løk. Hugin og Munin ser jo alt som skjer i verden. Så når de ikke fant løk, så er det nok ikke løk på Løkeberg lenger. Det var bra. Vet dere hvorfor? Jo, for hvis Audhumla hadde spist en løk som heter "ramsløk", så hadde den gjort at melken hennes hadde smakt pyton! Og en annen ting: Når Audhumla spiser løk, da får hun temmelig mye luft i alle de fire magene sine. Og kupromp lukter ille, faktisk enda verre enn svetten til kjempen Ymer...
Så det var en fornøyd Menja som pakket sammen teltet da forestillingen var omme.
Hvordan skulle vi få med oss de lange teltstengene helt til Verdens Ende? Det lurte mange av barna på Løkeberg på. Vi lurte på det vi også. Dessuten visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til Verdens Ende. Så jeg slapp ut ravnene Hugin og Munin igjen og sa at de måtte finne det ut. Vikinger har jo bestandig brukt ravner som en slags kompass. Langt til havs har vikinger sluppet løs en ravn eller to for å se hvilken retning de(n) fløy. Vet dere at Island ble oppdaget på den måten? Da den norske vikingen Floke Vilgerdarson slapp løs en ravn langt til havs, fløy den foran båten helt til de havnet på Island. Jeg håper Hugin og Munin er like flinke til å finne veien til Verdens Ende. Vi vinket iallefall farvel til Løkeberg, og satte av sted etter de to skrikende ravnene. Bra at den gamle guden Heimdal - han som hører ekstra godt - var pakket godt ned i posen sin, for ellers hadde han nok kjeftet på både ravnene og oss....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar