

Vikinghestene var ganske små. Det var flere typer, blant annet noen som lignet på fjordinger. Islandshestene stammer fra de gamle vikinghestene, de som dro fra Norge til Island med vikingskip for mer enn 1000 år siden. Stakkars hester, sier nå jeg, som måtte være ombord i en båt på stormfullt hav i mange dager og uker. Da ble det nok en del hestemøkk i båten.

Den mest berømte av alle vikinghester er vel Odins hest Sleipner! Den som har åtte bein, som er raskere enn alle andre hester i alle de ni verdnene og som kan ri like godt på land som gjennom luften og over havet. Pappan til den hesten het Svadilfare og mamman er - Loke! Ja, Loke, han sleipingen som titter opp samtidig med Tor i forestillingen, det er han som er mamman til Odins hest. Den historien skal vi jammen ta en gang!

Men i gudeverdnen er det mange andre morsomme måter å reise på: Tor har bukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran vogna. Frøya har katter til å dra sin vogn. Frøy rir på grisen Gullinbuste. Jotunjenta Hyrrokken som Fenja liker så godt rir på en ulv. Noen flyr med falkeham og ørneham, og Loke skapte seg en gang om til en flue.
Men selve tiden er det hester som drar: Hver eneste natt reiser jotunkvinnen Natt himmelen og trekker natten etter seg med hesten Rimfakse. Den har rim i manen og skum i bisselet. Etter Natt kommer sønnen hennes Dag med hesten Skinnfakse med den skinnende manen. Barna Sol, med hestene Allsvinn den raske og Arvak den morgenfriske, og broren hennes Måne drar solen og månen over himmelen i hver sin vogn. Og etter dem halser de to glupske ulvene Hate og Skroll.
Godt hester er raske. Jeg vil ikke at Sol og Måne skal bli spist av ulver!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar