Høvik Verk på Høyvikum gård

Det er jammen rart hvordan alt forandrer seg. For eksempel at Høvik Verk skole har ligget under vann og at Høvikgården lå ved sjøen. Høvik eller Høyvikum betyr en vik der det høstes høy. Og det er rart at hele Høvik Verk, det gamle glassverket som lagde glass og flasker der fra 1854, er borte.

Vikingene hadde nok likt det glassverket, for glass var veldig verdifullt i vikingtiden. Vikinghus hadde ikke vinduer med glass. Men damene pyntet seg med glassperler, så alle kunne se hvor rike de var. Vikinghøvdinger og småkonger hadde drikkeglass. Kanskje de hadde røvet dem med seg fra utlandet, for der ble det laget de flotteste ting av glass. I Mesopotamia og gamle Egypt hadde de kjent til kunsten med å smelte sand og kvarts til glass i flere tusen år.

Vikingglass er ganske rare. Upraktiske vil jeg egentlig si. Fenja og jeg drikker ikke ofte av sånne. De kan nemlig bare stå opp ned, så du må drikke opp alt på en gang. Mjød er godt i sånne glass.

Mjød er en søt og deilig drikk som lages av honning, vann, gjær og kanskje med krydder eller humle. Ikke humler, selvfølgelig, men humleplanten. Mjød i glass er festdrikk. Til hverdags drakk vikingene øl fra drikkehornene sine eller vann og surmelk fra trekopper.


Hvis du får mange glass med mjød, kan du bli temmelig snakkesalig. Kátir kalte vikingene det når folk ble skravlete. Da ble det ofte konkurranser med taler og mannjevning og løfter og skryting, og kappmæli - kamp om å ordlegge seg best - og kappdrykkja. Enda Odin sa i Håvamål at du ikke skal drikke for mye:

Bedre bør
å bære har ingen
enn mye mannevett;
verre niste
på veien har ingen

enn den som har drukket for mye.

Det er forresten litt rart at Odin sa akkurat det. For det var jo en gang han lurte seg til å drikke opp all visdomsmjøden til jotnen Suttung på en gang! Med munnen full av mjød måtte han flyktet fra Suttung i ørneham. Suttung satte etter i en annen ørneham.

Da de kom over Valhall spyttet Odin ut mjøden i bøtter og kar som gudene hadde satt frem. Men Suttung var like i hælene på ham, så Odin måtte sende de siste dråpene ut bak. Den mjøden som kom ut i bakenden kan alle få drikke av. Men den mjøden som Odin spyttet i karene er bare for guder og diktere. Etter det kalles mjød for gudedrikk.

Fenja, en gang må vi ta hele den historien!

Humleplanten tegnet Franz Eugen Köhler i Köhler's Medizinal-Pflanzen i 1897 Tegningen av Odin og Suttung laget Ólafur Brynjúlfsson i 1760.