Viser innlegg med etiketten Veståsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Veståsen. Vis alle innlegg

16. feb. 2013

Ask og eik i Gjerdrum

Gjerdrum het visst Gerðarvin i vikingtiden, en eldgammel gård med navn etter elva Gerð. 
Gerð kommer fra garð som betyr grense eller skille - eller gjerde. Vin betyr eng. 
Gjerdrum, det må vel være enga ved grenseelva? Eller ved gjerdet?  


På kommunevåpenet til Gjerdrum er det ihvertfall et gjerde, en skigard, et tregjerde lagd av vedskier. Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. 
Det har nok bodd folk på Gerðarvin i flere tusen år, for det er funnet saker i jorda fra steinalderen,  gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen.


Gjerdrum skole ligger på Ask. Der vokser det nok asketrær. På Fjellstad litt sør for Ask står eventyrfortelleren P C Asbjørnsen sin eik - et digert eldgammelt eiketre. Det er visst 1000 år gammelt! Rart å tenke på at den har stått der helt fra vikingtiden. 

På Gjerdrum og Veståsen skole trenger de ikke værmelding for å finne ut
hvordan været blir i sommerferien. De kan bare se om ask eller eik får blader først. 
Kommer eik før ask blir det plask. Kommer ask før eik blir det steik. 
Jeg satte bildet av ask øverst, for sikkerhets skyld. 

Noen sier verset litt annerledes: 
"Spretter eik før ask,
får sommærn plask.
Spretter ask før eik,
blir sommærn bleik."
Bleik sommer, skal tro om det er bra? 

 

Gjerdrum kommunevåpen fra Wikimedia Commons. 
Ask og eik fra "Bilder ur Nordens Flora" via Prosjekt Runeberg. 

14. feb. 2013

Gøy i Gjerdrum!


Gjerdrum Barneskole 
                         

Menja og jeg tok med trolldomsteltet vårt og reiste til Gjerdrum kommune. Der møtte vi 2. klassingene på Gjerdrum og Veståsen barneskoler, flotte og hjelpsomme kulturverter og omsorgsfulle og flinke kulturkontakter. Takk for all innsatsvilje, kloke spørsmål, smil og latter....



                           


På Veståsen dukket det også opp en journalist som skrev om vikingdagen i Romerikes Blad.

Der kan dere se hvor gøy vi hadde det i Gjerdrum!!

8. mars 2011

Tyrs dag på Veståsen


I dag på Tyrs dag tirsdag var vi på Veståsen skole i Gjerdrum. Veståsen - det må vel bety den åsen som ligger i vest?
Det er nok en sånn ås som Vestre står på. Han er den ene av de fire dvergene som holder skallen til Ymer oppe - den som gudene brukte til å lage himmelhvelvingen av da de drepte Ymer. De andre dvergene heter Nordre, Søndre og Østre - en i hvert verdenshjørne - nord, syd, øst og vest.

Dvergene var flinke smeder, i hvertfall de som bodde i Svartalvheim. De smidde alle skattene til gudene.


Og så smidde de jo Gleipne, den lenken som bandt Fenrisulven. Gleipne var tynn som en silketråd, sterk som stål og nesten usynlig.

Den ble laget av slikt som ikke fins mer: Dameskjegg, lyden av katteposter, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust.

Jeg tenker det ble brukt i Gleipne ,alt sammen både skjegget og trampingen og røttene og redselen og spyttet og pusten. Jeg har ihvertfall ikke sett noe av det på en stund.

Vestråsen skole er like ved almenningene på Raumariket, det eldgamle navnet på Romerike hvor raumerne bodde i vikingtiden. I almenningen går kuer og sauer fritt på beite om sommeren. Det gammelnorske ordet almenningr kommer fra almennr og betyr alle menn. Det var nok derfor Audhumla ble ganske yr i dag. Og det godt å være ved en almenning på Tyrs dag, for Tyr var gud for krig - og kuer. Heldigvis at han turte å legge armen sin i gapet på Fenris, ellers hadde det kanskje gått galt. Så nå står Fenris bundet på en holme i sjøen Amsvartner, til evig tid!

Dvergen som smir skatter til gudene er tegnet av E. Boyd Smith i 1902. Fenris som blir bundet er tegnet av Dorothy Hardy i 1909. Tyr er fra et islandsk manuskript fra attenhundretallet.

Skolen vest i åsen...


På Veståsen skole var det først noen veldig blide barn som møtte oss. Var dette kulturvertene, mon tro? Nei, for kulturvertene var ute og gikk på ski denne dagen. Så barna som møtte oss var ikke ordentlige barn. De var malt på veggen utenfor gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår.
Det var så fint malt, at jeg nesten skulle tro det var Male-Menja som hadde gjort det. Men Menja og jeg hadde jo ikke vært der før, så det var nok ikke henne.

På Veståsen skulle vi spille en forestilling for 1. og 2 klasse  - samtidig. Men da vi skulle starte, så var det ikke bare kulturvertene som hadde forduftet. Det var ingen 2.klassinger i gymsalen heller. Heldigvis var det mange 1.klassinger på plass som publikum, så vi hadde noen å spille for. De lo og koste seg og svarte riktig på spørsmålene mine om Ymer og hadde mange vanskelige spørsmål som Menja og jeg måtte svare på til slutt. Menja fortalte dem at buksa mi var blå fordi stoffet var farget i tiss ( urin), og det syntes jeg var litt flaut. Men er det så mye bedre å ha en rød bukse farget av ekle, kravlete lus? For det har Menja. Vikingene måtte bruke det de hadde i naturen når de skulle farge ull og stoffer til klær, tepper og seil.  Og jeg synes de var ganske oppfinnsomme. For tenk bare å komme på å prøve å farge noe i tiss.... Potteblått, kaller noen den fargen som det blir da.


Vi var litt lei oss da vi reiste hjem igjen. For det viste seg at 2.klassingene ikke var forsvunnet. De hadde bare trodd at vi skulle spille forestilling for dem seinere på dagen. Så alt var en misforståelse. Vi får håpe vi får møte dem en annen gang, ikke sant Menja?