Jong i Hestviken

Jong kommer av Jórangsom betyr Hestviken. Jór er hest og angr er vik. Det er rart, for Jong ligger ganske langt fra vannet. Men fordi sjøen sto høyere etter istiden, og landet stadig hever seg noen millimeter i året, lå nok Jong gård en gang i eldre jernalder ved en fin vik. Det var en annen vik i nærheten som het Folangr, der hvor Engervannet ligger i dag. Føllviken betyr det visst.

Vikingene var veldig glade i hestene sine. De vevde tepper med hester på. De hugget bilder av hester i stein. De broderte hester på stoff og skar ut hester i tre. De kalte båtene sine med hestenavn. De tok med seg hester til sjøs og til og med når de ble begravet.


Vikinghestene var ganske små. Det var flere typer, blant annet noen som lignet på fjordinger. Islandshestene stammer fra de gamle vikinghestene, de som dro fra Norge til Island med vikingskip for mer enn 1000 år siden. Stakkars hester, sier nå jeg, som måtte være ombord i en båt på stormfullt hav i mange dager og uker. Da ble det nok en del hestemøkk i båten.


Den mest berømte av alle vikinghester er vel Odins hest Sleipner! Den som har åtte bein, som er raskere enn alle andre hester i alle de ni verdnene og som kan ri like godt på land som gjennom luften og over havet. Pappan til den hesten het Svadilfare og mamman er - Loke! Ja, Loke, han sleipingen som titter opp samtidig med Tor i forestillingen, det er han som er mamman til Odins hest. Den historien skal vi jammen ta en gang!


Men i gudeverdnen er det mange andre morsomme måter å reise på: Tor har bukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran vogna. Frøya har katter til å dra sin vogn. Frøy rir på grisen Gullinbuste. Jotunjenta Hyrrokken som Fenja liker så godt rir på en ulv. Noen flyr med falkeham og ørneham, og Loke skapte seg en gang om til en flue.

Men selve tiden er det hester som drar: Hver eneste natt reiser jotunkvinnen Natt himmelen og trekker natten etter seg med hesten Rimfakse. Den har rim i manen og skum i bisselet. Etter Natt kommer sønnen hennes Dag med hesten Skinnfakse med den skinnende manen. Barna Sol, med hestene Allsvinn den raske og Arvak den morgenfriske, og broren hennes Måne drar solen og månen over himmelen i hver sin vogn. Og etter dem halser de to glupske ulvene Hate og Skroll.

Godt hester er raske. Jeg vil ikke at Sol og Måne skal bli spist av ulver!

Øverst utsnitt fra Osebergteppet. Så fra Överhogdalsteppene. Islandshestene er fra Wikipedia. Odins hest er fra Tjängvidesteinen på Gotland. Sol og Måne er tegnet av John Charles Dollmann, 1909.

Jong

Adgang forbudt på skolen? Sånn så det ut da vi kom til Jong skole. Store, høye gjerder og strenge skilt.

Menja og jeg skjønte ingenting. Vi skulle jo spille forestilling og ha vikingverksted på skolen. Ville de ikke ha oss på besøk likevel? Heldigvis gav vi ikke opp. Vi fulgte en fargerik pil som var malt på asfalten utenfor gjerdet, og fant et annet skolehus med en liten gymsal i. Der satte vi opp teltet vårt. Snille fjerdeklassinger hjalp oss å bære inn tingene og legge ut matter på gulvet. 

De var så greie at vi lot dem prøve gudene litt. Her ser dere Frøya, Hugin og Munin, Tor, Loke og Heimdal - og det er fjerdeklassingene som hjelper dem med å titte over taket på teltet vårt.

Kanskje de tittet på det fine te-kaffe-kjeks-brettet vi fikk å kose oss med? 

Eller kanskje de tittet på denne?

Ser dere hva det er? Det er den ene skoen min. Jeg måtte knytte en hyssing rundt, for sålen holdt på å falle av. Menja og jeg har jo gått langt og lengre enn langt, og det sliter på skoene, det er sikkert.  Jeg skulle nok  hatt en sånn sko som Vidar har. Vidar er sønn av guden Odin. Skoen til Vidar er laget av alle de små lærbitene i hele verden som blir til overs når noen lager en sko. Da kan dere jo bare tenke dere, så utrolig sterk og solid den blir til slutt! Det er faktisk en spådom om at Vidar en gang skal sette den skoen i gapet på Fenrisulven ... Hvis han tør, da. Kanskje han bare sier at han skal gjøre det, og så lar han være når det kommer til stykket. Akkurat som Menja da hun lovte at hun skulle vise hvordan man setter armen i Fenrisulvens gap.

2. og 3.klassingene på Jong skole ble nok litt skuffet da Menja ikke turte å legge armen sin i gapet til Fenris. Men de ble nok ikke sure, for de likte Menja veldig godt. Selv om hun gikk stygt når hun skulle gå pent, og lagde høye lyder med fløyta si og gjorde mange andre rare ting.

Barna fikk dessuten se en arm i Fenrisulvens gap. For på Jong er det en lærer som er like modig som guden Tyr!  Og heldigvis, så gikk det bedre med henne enn med Tyr. Hun har fortsatt to armer, men stakkars Tyr, han har jo bare en....