Lesterud, rydning med lest

Lesterud var en liten husmannsplass som hørte til Skollerud. Skolli er den lille lure røde reven, så Skollerud betyr en rydning eller gård med mye rev.

I vikingtiden var det bare skog rundt Lesterud. Både Skollerud og Gro sin gård Grorud ble ryddet etter vikingetiden. Men på Helgi sin gård Helset bodde det folk.


Det kan ha bodd en skomaker på Lesterud en gang, for en skomaker bruker en lest når han lager sko. Men jeg lurer nå på om ikke Lesterudnavnet har med kølabrenning å gjøre.

For kull - eller køl som de sa i gamle dager - ble målt i lester. En lest er det samme 18 tønner eller 2 m³ kull. Jeg vet ikke om Povel Dominicusen som var husmann på Lesterud på 1700-tallet var skomaker eller kølabrenner. Like ved Lesterudplassen lå husmannsplassen Kølabånn eller Kullebunn. Der ble det ihvertfall brent kull. Og alle bønder og husmenn i Bærum hadde plikt til å hugge tømmer i skogen og brenne kull til Bærumsverket mens det var i drift.


Selve kølbrenningen foregikk i ei kølmile midt på svarte vinteren. Det var vanskelig og hardt arbeid å reise og brenne ei mile. Først reiste du "kongen", en stor stokk i midten av mila. Rundt kongen reiste du mileveden, 4 alen eller 2,5 m lang, stående litt på skrå. Langs "kongen" måtte det være en tennkanal. Når mileveden var på plass måtte mila dekkes med granbar - "bares"- og jord - "jordes" - og tennes. Mange kølabrennere "pjutret" litt på mila, leste fra Bibelen eller Svarteboka før de tente så mila skulle bli god.

Så måtte mila stå og ulme i 2-3 uker. I den tiden måtte kølabrenneren passe på som en smed, så varmen var helt riktig, ikke for varm og ikke for kald. Når tre varmes opp til 150 grader fordamper vann og sevje. Mellom 150 og 275 grader blir treet til kull uten å brenne opp, men blir temperaturen over 280 grader brenner alt opp.

En vanlig kølmile ga mellom 40 og 70 lester ved som det tok 120 dagsverk å lage og som Bærums Verk brente opp i masovene på et døgn. Det gikk med uhorvelige mengder skog og køl til å smelte jernet i den store masovnen på Verket! Du kan lese mer om kølabrenning her og her.

Og hvis du vil lære å lage dine egne kullstifter, sånne som vi skrev runer med, kan du klikke her eller her.


I vikingtidens skog var det et slags tre som nesten er borte nå. Det var barlind. Barlinden kan bli nesten 1000 år gammel og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.

Men barlind er utmerket til alle slags redskaper. Særlig godt er det til å lage buer av. Det er nok derfor barlind er treet til Ull, den beste bueskyteren av alle gudene i Åsgård. Han er den beste skiløperen og jegeren også og v isstnok en reser til å gå på stylter.


Ull bor i Ydalir. Barlinddalene betyr det. Det er en gård nord for Burudvann som heter Barlinddalen hvor det enda fins barlind og hvor det visst har vært seter i riktig gammel tid. Skal tro om Ull var der?


Jeg har forresten hørt at Ull giftet seg med skigudinnen Skade, etter at hun skilte seg fra havguden Njord. De har det nok fint nå, Ull og Skade, når de farer gjennom vinterskogen på skiene sine!





Vinterskogen har Th. kittelsen laget. Kullmile er fra Flesberg, foto fra Buskerud fylkesfotoarkiv. Barlinden er fra Deutschlands Flora in Abbildungen, 1796 og Ull er kommunevåpen for Ullensaker kommune.

Lesterud

Dette er en helt spesiell dag. For det er den aller siste dagen i turneen vår i Bærum. Både Menja og jeg er lei oss for det. For vi har hatt det så spennende....og møtt så mange hyggelige barn og voksne.

Den aller siste skolen som fikk besøk av oss var Lesterud.


   Skolen hadde en veldig flott hovedinngang. "Vi gjør hverandre gode", stod det med store bokstaver. - Det var fint sagt, sa Menja fornøyd da hun så det. Da får vi nok en fin dag her! Det hadde hun rett i. Det ble en flott dag på Lesterud.

Det var en helt spesiell stemning da vi gikk inn hovedinngangen tidlig om morgenen. Vakker musikk slo i mot oss, og det var tent levende lys ved trappeoppgangen. Nede i festsalen stod et kor av elever og øvde på julesanger, så vi hadde musikk til arbeidet mens vi rigget utstyret vårt. Det gikk i en fei, for vi var ikke alene om det: Vi fikk fantastisk god hjelp av kulturvertene helt fra vi kom til vi dro - både med bæring, rigging, lys, servering av te og kaffe og på vikingverkstedene. Tusen takk til Even, Hanna B, Adrian og Fredrik! Dere var iallefall med på å gjøre oss gode i dag...

Da vi skulle spille forestillingen vår, syntes vi det var litt få elever i salen. Hvor var alle 2.klassingene? Det viste seg at de ikke visste at de skulle få se på oss. Men det ble gitt  beskjed, og etter litt venting var de på plass sammen med 3.klassingene og vi kunne begynne. Etter forestillingen hadde vi vikingverksteder. Og vet dere hva? I klasse 3 A kunne de knyte knuter! Det oppdaget Menja på sin  "kornpose-runeskriver-viking-verksted-stasjon". Hun ble ganske overrasket, for etter denne runden til alle barneskolene i Bærum, så hadde hun ikke sett maken til flinke "knytere".  Hurra for Lesterud!

Men vi har også lyst til å si hurra for hele Bærum. Tusen takk for en flott høst. 

  - Vi kommer gjerne tilbake igjen!