Jepp! Fenja og Menja på Jappa!

- Jepp, sa musa.  - Dere er kommet til rett sted. Dette er Jappa skole. Og dere skal spille to forestillinger i gymsalen rett ved siden av meg her...

Det er ikke helt sikkert musa sa det. Men den kunne ha gjort det. For det var sant: Vi spilte våre to siste forestillinger på denne lille turneen på Jappa skole i Grimstad. Hele turen nedover Setesdalen hadde vi spilt på kulturhus, grendehus, musikkrom og små scenerom. Men denne dagen var vi i gymsalen. Det er faktisk det vanligste når vi reiser rundt for skolesekken. Å se et kurvball-stativ bak teltet vårt er faktisk noe vi har sett veeeeeldig mange ganger før...

Gymsaler er bra å spille forestilling i når vi skal ha mange elever på en gang. Det hadde vi på Jappa. Over 200 elever på en dag! Det var mange flere enn vi hadde spilt for tilsammen  i løpet av de første fire dagene på turen vår.  Det ble stor stemning og fullt trøkk.

Selv katten som dvergesmeden kastet opp i lufta da han smidde lenken til Fenris, ser litt fortumlet ut der han ligger. Lydnivået var ganske høyt da katten kom susende over teltstanga og havnet på gulvet sammen med alle de andre tingene som dvergesmeden brukte for å lage den sterke lenken: Kvinneskjegg, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust. Alt samlet inn av elevene på Jappa. Takk skal dere ha!

"Nå skal vi slutte, nå skal vi gå
Takk for at dere, kom hit og hørte på",
sang vi for aller siste gang på turen vår.  Så var det pakking og bæring og hyggelig farvel-prat med elever og lærere før vi satte kursen hjemover igjen.

Vi reiste IKKE hjem på ulver med hogg-ormer til tømmer, slik som jotunkvinnen Hyrokken gjør her.  Det hadde vært en fin avskjed, det.  Men kanskje barna på Jappa hadde blitt litt redde. Kanskje Menja hadde blitt redd også. Hun var jo ikke særlig høy i hatten da hun skulle legge armen sin i gapet på en annen ulv, Fenris, litt tidligere på dagen. Hun var faktisk så redd at hun måtte få hjelp fra lærerne. Godt de var modigere enn henne.

Takk til de som hjalp oss!

Vikinger dypt inni skogen.....Skogbygda!

Vi har hatt en flott dag på Skogbygda skole i dag. Her ser dere hva de 30 elevene fra 2.trinn møtte da de ankom gymsalen: Fanen vår! Menja laget den i sommer, så den var ikke med til skolen da vi var her i fjor. Ved siden av fanen til venstre ser dere så vidt ansiktet og armen til leir-jotnen Mokkurkalve, og til høyre henger selveste Hyrrokken. Hun er også en jotun, og hun rir alltid på ulver med slanger til tømmer, tøff som hun er.

På tross av dette synet, så turte alle å passere under fanen og satte seg forventningsfulle tilrette på saueskinnene vi hadde lagt fram. Og etter en kort konsert med Menja på tromme og meg ( Fenja) på seljefløyte var vi endelig i gang med å fortelle historien vår om hva som skjedde da vi var hos kong Frode og måtte male på grottekverna.  Her er Grotte, forresten:



En flott steinkvern i granatglimmerskifer.

Og her er vi:

Under vikingverkstedet -  etter historien vår - fikk alle male byggkorn til mel på Grotte. De malte også på den andre kverna vår, som vi kaller Heime.

 Så nå har 2. trinn på Skogbygda skole litt mel som de kan bruke når de skal bake. Da skulle vi gjerne vært der og smakt, vi også. Iallefall hvis de baker kaker eller pannekaker!

På musikkverkstedet mitt i teltet, så fikk alle prøve de forskjellige vikingrytmeinstrumentene og lære seg en vikingsang. Det var hyggelig å ha besøk i teltet...

Hos Menja  ble det skrevet runer og alle lagde seg sin egen kornpose.

Vi må få takke alle flotte grønne, brune og hvit-vikinger for innsatsen på verkstedet i dag. Dessuten sender vi en varm takk til de blide kulturvertene som tok i mot oss og hjalp oss da vi kom, og til lærerne Lene og Ingeborg som hjalp oss da vi skulle rigge ned igjen, og som har tatt de fine bildene fra forestillingen og verkstedene. 

Takk for denne gang, Skogbygda...