- Jepp, sa musa. - Dere er kommet til rett sted. Dette er Jappa skole. Og dere skal spille to forestillinger i gymsalen rett ved siden av meg her...
Det er ikke helt sikkert musa sa det. Men den kunne ha gjort det. For det var sant: Vi spilte våre to siste forestillinger på denne lille turneen på Jappa skole i Grimstad. Hele turen nedover Setesdalen hadde vi spilt på kulturhus, grendehus, musikkrom og små scenerom. Men denne dagen var vi i gymsalen. Det er faktisk det vanligste når vi reiser rundt for skolesekken. Å se et kurvball-stativ bak teltet vårt er faktisk noe vi har sett veeeeeldig mange ganger før...
Gymsaler er bra å spille forestilling i når vi skal ha mange elever på en gang. Det hadde vi på Jappa. Over 200 elever på en dag! Det var mange flere enn vi hadde spilt for tilsammen i løpet av de første fire dagene på turen vår. Det ble stor stemning og fullt trøkk.
Selv katten som dvergesmeden kastet opp i lufta da han smidde lenken til Fenris, ser litt fortumlet ut der han ligger. Lydnivået var ganske høyt da katten kom susende over teltstanga og havnet på gulvet sammen med alle de andre tingene som dvergesmeden brukte for å lage den sterke lenken: Kvinneskjegg, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust. Alt samlet inn av elevene på Jappa. Takk skal dere ha!
"Nå skal vi slutte, nå skal vi gå
Takk for at dere, kom hit og hørte på",
sang vi for aller siste gang på turen vår. Så var det pakking og bæring og hyggelig farvel-prat med elever og lærere før vi satte kursen hjemover igjen.
Vi reiste IKKE hjem på ulver med hogg-ormer til tømmer, slik som jotunkvinnen Hyrokken gjør her. Det hadde vært en fin avskjed, det. Men kanskje barna på Jappa hadde blitt litt redde. Kanskje Menja hadde blitt redd også. Hun var jo ikke særlig høy i hatten da hun skulle legge armen sin i gapet på en annen ulv, Fenris, litt tidligere på dagen. Hun var faktisk så redd at hun måtte få hjelp fra lærerne. Godt de var modigere enn henne.
Takk til de som hjalp oss!
Det ser gøy ut, fine bilder
SvarSlett