Skedsmo 2014

Denne vinteren har vi vært i Skedsmo også. Der har vi vært før og da skrev vi dette:
"Skedsmo = Skeidismor = Hestekampsletta. Kommunevåpen har bilde av tre hester i villt løp! Navnet Skedsmo kommer fra Skeiðismór som betyr hestekampsletta. For 1000 år siden, eller mer, var det ville hestekamper på slettene der hvor Skedsmo kirke ligger nå. I vikingtiden var det ofte hesteskeid samtidig med de store festene for de gamle gudene.

Hestekamper - hesteskeid - har det vært i Norge i mange hundre år, kanskje helt fra 500-tallet. I vikingtiden var det hestekamper samtidig med blot og fester for for de gamle gudene, Tor og Odin og Frøy og Frøya.

På tegningen fra eldgammel svensk stein er det hestekamp - ”hestavíg” - mellem to hingster. De sloss nok om en hoppe som begge gjerne vil parre seg med. De sparker og biter og vrinsker stygt, og de gir seg ikke før det flyter blod og den den ikke greier mer, stygt skadet. Eierne egger dem til kamp med pisk og ”heststafr” - hestestav - eller ”skeidstang” i hendene og passer på så de ikke rømmer.

I gravhaugene ved Sten -Tærund er det funnet utstyr til hester. Rundt 40 hauger skal det visst være ved Sten -Tærud. I en av dem var det et flott skrin med beslag. I skrinet var det to spenner, seks glassperler og et smykke med graveringer. Kanskje var det selve bygdekongen, hersen på Huseby, som ble gravlagt i den haugen?

Da raumerne på Romerike hadde blitt "banket til bedring" i et stort slag i 1022 og omvendt til kristendommen, ble det bygget kirke på Huseby. Raumerne måtte slutte å blote og tro på Tor og Odin og det ble strengt forbudt å spise hestekjøtt. Men hestekamper fortsatte mange steder i Norge helt til slutten av 1800-talle - til stor underholdning for bygdefolket og til god hjelp for å finne de sterkeste og beste hestene som fikk bli far til nye hester.

Skal tro hvordan Odins hest Sleipner hadde greid seg i sånne hestekamper - den som hadde åtte bein og var sterkest i verden, den som kunne løpe like godt over land og vann og gjennom luften, som var sønn av den digre jotunhesten Svadilfare og hadde luringen Loke til mor!

Og når vi snakker om jotner: I gamle dager lå det en diger stein like ved Skedsmo kirke. Noen mener at det var en jotne som kastet den fordi han ikke likte kirkeklokkene. Heldigvis bommet han. Han var nok stor, den jotnen, for han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre beinet på Vardåsen! Noen mener at steinen var en eldgammel offerstein. Og det er den steinen som har gitt navn til Sten-Tærud skole."

Øverst: Skedsmo kommunevåpen. Så hestestenen ved Häggeby kirke i Uppland i Sverige. Og nederst Skedsmo-jotnen som jeg har tegnet.

Kjeller

"En himmel full av stjerner"..... Ser dere den fine bakgrunnen vi hadde for kvernstasjonen vår på Kjeller skole?  På den lille scenen i skolens samlingssal fikk elevene på 2. trinn male sitt eget byggmel under "stjernehimmelen"...  Det må ha vært veldig inspirerende, for de lagde veldig mye mel på kort tid!  

Vi hadde to forestillinger og verksteder på Kjeller denne torsdagen. Skolen var ny og fin, og samlingsalen var et fint sted å være.  Kulturverter hjalp oss med å bære inn, og noen andre elever bar ut for oss da vi var ferdige. Vi fikk også hjelp av to vaktmestere til å tatt ned gardinene i salen så ikke alle de andre elevene skulle få se hva vi vikinger holdt på med. Tusen takk til dere alle! 

Asak skole

Da vi skulle til Asak skole, følte Menja og jeg oss nesten hjemme. For Asak er jo et skikkelig vikingnavn!   Og det betyr noe sånt som "guden Tors kjøring". Men det var faktisk min, "Fenjas kjøring", som fikk oss dit! Og det fine Tor-ansiktet som Menja har laget og som dere ser bilde av her, hadde vi heller ikke tatt med oss...

Det første vi så, var et gammelt, hvitt skolehus. Hmmm, dette var jammen en liten skole, tenkte vi. 

Men der tok vi feil. For bak gamleskolen tittet det fram en stor og flott og fjong skolebygning til! 

Vi fikk en fin, ny  gymsal å være i. Der hadde vi det fint, for det var slettes ikke en sånn gymsal der alt vi sa forsvant i gjalling og bråk. Og elevene på Asak var heller ikke buldrete og bråkete som når Tor med Hammeren kommer kjørende ( så de levde ikke opp til navnet på skolen, heldigvis...) 

På Asak fikk vi hjelp av tre lærere - og alle var menn. Det var faktisk spesielt for oss som reiser så mye rundt på skoler. Vi møter som oftest damer. 

 Vi har ingen bilder av lærermennene. Heller ikke av kulturvertene som hjalp oss inn og ut med tingene våre. Men vi har bilde av noe vi fikk av de snille kulturvertene. Frukt! 

Takk, for forfriskende frukt og en særdeles hyggelig dag på Asak! 

Sagdalen i Skedsmo

Ny uke - nye utfordringer! Utfordringene den morgenen vi ankom Sagdalen var et skikkelig ruske-vinter-vær med snøføyke og glatte veier, pluss at vi skulle være i en gymsal laaaangt unna inngangen der vi lastet av. Jeg var dessuten litt sjaber etter en ukes sykdom, og det var tidlig, tidlig  morgen.  Hvordan skulle vi greie dette?

Heldigvis, vi ble reddet av en tralle og en gjeng med hjelpsomme kulturverter. De hjalp oss sammen med Marit kulturkontakt med å få tingene våre dit de skulle. Så kom de med skolebrød og  deilig varm drikke til oss...

Det gjorde godt!  De hjalp oss til og med å rigge, slik at det ganske snart var klart til at 2. trinn kunne innta en litt annerledes gymsal enn de var vant til. Med kvernstasjon, runestasjon og musikktelt. Akkurat sånn så det ut fra scenen, der Menja og jeg hadde klærne våre:

Kultuvertene hjalp med kappene til elevene, og noen av dem  deltok også på det første verkstedet vi hadde. Det var nyttig, både på runestasjonen og kvernstasjonen. Tusen takk, flinke og snille kulturverter - dere var gull verdt!!!

Sagdalen skole er stor, med mange elever på 2.trinn. Vi hadde tilsammen 4 forestillinger og verksteder, fordelt på to dager. Heldigvis fikk vi lagre tingene våre i et lagerrom ved siden av gymsalen om natten i mellom de to dagene. Det sparte oss mye sjauing.

Elevene på Sagdalen koste seg med forestilling og verksted, og vi koste oss vi også. Etterhvert følte vi oss rett og slett hjemme på denne store skolen i Strømmen! Og hver dag fikk vi frisk salat til lunsj - det har vi aldri fått før.

Det var en stor jobb å rigge oss ned igjen etter siste forestilling, men da dukket det opp kulturvert-hjelpere igjen.Tusen takk!

Frydenlund i Skedsmo, på hestekampsletta Skeiðismór

Frydenlund er vel et flott navn! Et frydefull lund! Kanskje det lå en fin gård der i gamle dager, kanskje med hester?  Frydenlund ligger ihvertfall i Skedsmo kommune og der har det bodd folk og hester lenge. Kommunevåpenet har bilde av tre hester i villt løp! Navnet Skedsmo kommer fra Skeiðismór som betyr hestekampsletta. For 1000 år siden, eller mer, var det ville hestekamper på slettene der hvor Skedsmo kirke ligger nå. I vikingtiden var det ofte hesteskeid samtidig med de store festene for de gamle viking-gudene. 

I Häggeby i Uppland i Sverige fins det en kopi av eldgammel stein som viser hestekamp mellom to hingster. De sloss kanskje om å få parre seg med en beste hoppa? Hingstene vrinsker og biter etter hverandre, sparker og spenner, mens eierne deres hisser dem opp, slår dem med pisker og hestestaver og lar dem ikke slippe unna før det flyter blod og den ene hingsten må gi seg. Sånne hestekamper var det kanskje på hestekampsletta Skeiðismór også, for mer enn 1000 år siden?

Skal tro om det har dukket opp hestehov på Frydenlund nå - den lille gule blomsten med de digre grønne bladen, like store som hovene til en hest? Jeg tipper det vokser mange i Skedsmo og rundt Strømmen, for der er det visst godt med leirholdig fuktig jord. Og der hvor det er fuktig leire, der trives hestehoven. 

Jeg har hørt at hestehoven også ble kalt hostehever, fordi den ble brukt mot hoste i gamle dager. På latin heter den tussilago. Tussi betyr hoste og agere betyr å drive bort. Tussilago betyr altså den som driver bort hoste. Forresten er visst hestehov giftig, så det er nok like greit med hostesaft. 

    

Bilder: Skesmo kommunevåpen. Tegning av hestesteinen ved Häggeby kirke i Uppland i Sverige. Hestehov fra Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897. 

Med Barnas Turlag på Skedsmo

Glad og Gylle
Gler og Skeidbrine
Sølvtopp og Sine
Gisl og Fallhovne
Gulltopp og Lettfot
På disse rir Æsene ut
Hver eneste dag
Når de drar til tings
ved asken Yggdrasil...




Var ikke det et fint kvad om hester?  - Navnene på gudenes hester er jammen flotte, sa Menja da jeg sa kvadet for henne.  - Også passer de så godt her vi er nå!

For vi var nemlig på Skedsmo for å spille forestilling, ha aktiviteter og ha vikingsti denne søndagen. Barnas Turlag i Den Norske Turistforening og gode vikingvenner hjalp oss til å lage en fin vikingdag på Sten, i Gjoleidveien, ved Skedsmo kirke. Og på Skedsmo var det hestekamper i gammel tid.

Etter at jeg hadde sagt fram kvadet ropte Menja oppildnet: Jeg vil blogge om hestekampene på Skedsmo! Og dermed så jeg ikke mer til henne.  Ikke før vi skulle ta bilde. Camilla, Per Øivind, Arne Jukesmage og jeg. Da dukket hun opp igjen. Bare se:



Det var flere vikinger enn de dere ser på bildet som hjalp oss denne dagen. Raid bueskytter, for eksempel. Og Frøya-Camilla.... det er hun som tar bildet.

Det var dessuten veldig hyggelig av Skedsmo kommune å la oss få bruke den fine sletta ved Sten menighetshus til vikingleiren vår. For her var det veldig mange  gamle minner  i nærheten.  Kan dere skimte Arne Juksemage mellom trærne her? Han vandrer på en ekte viking-grav!



Vikingstien vår gikk på en oldtidsvei, over gravhauger fra vikingtida og til slutt endte den ved bautaen over Olav den hellige. Der stod Per Øivind og rettet svarene for de som hadde gått stien.  (Nei, bildet er ikke av Per Øivind, men av bautaen...hihi...)

Her fikk også de som ville kvesse sverd på "sverd-kvesse-steinen" som lå ved siden av. Den har merker fra den gang ekte vikinger kvesset sverdene her. Denne søndagen ble det  faktisk enda flere spor etter sverd på steinen!

Skedsmo = Skeiðismór = hestekampsletta

På Skedsmo kommunevåpen er det tre hester som løper i rasende fart! I vikingtiden var det nemlig kappløp og ville hestekamper på slettene ved Skedsmo kirke.

Hestekamper - hesteskeid - har det vært i Norge i mange hundre år, kanskje helt fra 500-tallet. I vikingtiden var det hestekamper samtidig med blot og fester for for de gamle gudene, Tor og Odin og Frøy og Frøya.


På tegningen fra eldgammel svensk stein er det hestekamp - ”hestavíg” - mellem to hingster. De sloss nok om en hoppe som begge gjerne vil parre seg med. De sparker og biter og vrinsker stygt, og de gir seg ikke før det flyter blod og den den ikke greier mer, stygt skadet. Eierne egger dem til kamp med pisk og ”heststafr” - hestestav - eller ”skeidstang” i hendene og passer på så de ikke rømmer.

I gravhaugene ved Sten -Tærund er det funnet utstyr til hester. Rundt 40 hauger skal det visst være ved Sten -Tærud. I en av dem var det et flott skrin med beslag. I skrinet var det to spenner, seks glassperler og et smykke med graveringer. Kanskje var det selve bygdekongen, hersen på Huseby, som ble gravlagt i den haugen?

Da raumerne på Romerike hadde blitt "banket til bedring" i et stort slag i 1022 og omvendt til kristendommen, ble det bygget kirke på Huseby. Raumerne måtte slutte å blote og tro på Tor og Odin og det ble strengt forbudt å spise hestekjøtt. Men hestekamper fortsatte mange steder i Norge helt til slutten av 1800-talle - til stor underholdning for bygdefolket og til god hjelp for å finne de sterkeste og beste hestene som fikk bli far til nye hester.

Skal tro hvordan Odins hest Sleipner hadde greid seg i sånne hestekamper - den som hadde åtte bein og var sterkest i verden, den som kunne løpe like godt over land og vann og gjennom luften, som var sønn av den digre jotunhesten Svadilfare og hadde luringen Loke til mor!

Og når vi snakker om jotner: I gamle dager lå det en diger stein like ved Skedsmo kirke. Noen mener at det var en jotne som kastet den fordi han ikke likte kirkeklokkene. Heldigvis bommet han. Han var nok stor, den jotnen, for han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre beinet på Vardåsen!

Noen mener at steinen var en eldgammel offerstein. Og det er den steinen som har gitt navn til Sten-Tærud skole.

Øverst: Skedsmo kommunevåpen. Så hestestenen ved Häggeby kirke i Uppland i Sverige. Og nederst Skedsmo-jotnen som jeg har tegnet.