Med 300 barn i Lørenhallen!

På Løren skole var ikke taket høyt nok for teltstengene våre, så vi hadde avtalt med kulturkontakt Ole Aleksander at vi skulle spille forestillingene våre i Lørenhallen. Her på dette bildet  er teltstengene fortsatt på bilen, for klokken er kvart over åtte om mogenen og jeg venter på Menja. Men verken Menja, elever eller lærere var å se. Etter en stund skjønte jeg at jeg ventet ved feil hall. Jeg satt jo utenfor ishockey-hallen....uff da.

Heldigvis møtte jeg noen snille jenter som pekte på hallen der forestillingene skulle være.

Sånn så den ut! Som en stor gråhvit boble...

Inne i hallen var det ganske mange lyder. For der var det innebandy-turnering med mye skrik og skrål.  Heldigvis fikk vi ha hallen for oss selv under de to forestillingene. 

- Det kan du ikke skrive, sa Menja da hun så hva jeg hadde skrevet her på bloggen. - Det var jo to puljer med 150 barn som kom og var der sammen med oss og så forestillingen vår!

Og det hadde hun jammen rett i. Alle elevene i 2, 3 og 4 klasse på Løren skole kom til oss i hallen  - og dessuten kom de hyggelige elevene som var litt eldre og som hjalp oss med rigging og rydding. . Tusen takk, til  Felix, Tuva, Aurora, Henrik og  Benjamin  - ja, og alle dere andre også, for latter, klapping, vanskelige spørsmål og nydelige blomsterbuketter.

Ja, takk til dere også,  - Fenrisulv og gamle vikingguder. Uten dere - ingen moro...Det tror jeg alle som så forestillingen vår kan skrive under på.

Og sist, men ikke minst - takk til Grottekverna vår som svarte på 3 spørsmål om vikingtida!

Løren på leireenga Løyrin

Det bodde nok folk på Løren i vikingtiden. Det gamle navnet på gården Løren var Løyrin. Det kommer av leirr som er leire og vin som er eng. Leiren på Løyrin kom visst fra et stort leireras for 8300 år siden. Gårder med vin i navnet er eldgamle, kanskje helt fra eldre jernalder, mer enn 1500 år gamle. Det var rundt 30 gårder med vin-navn i Oslo.

Det var ikke så lett å finne fram til Løren skole, syns jeg. Da jeg gikk ut av T-banen på Økern, tok jeg feil retning og gikk meg helt bort så jeg kom til Sinsen skole isteden. Heldigvis kom lærer Ole Aleksander syklende og reddet meg. Det var nok lettere å finne fram på den tiden da det bare var de tre gårdene Løyrin, Øykrin og Sinnvin - Leireenga, Eikeenga og Enga ved veien - Løren, Økern og Sinsen - og ikke masse hus og biler og veier og T-baner over alt.

Det var litt rart at elevene på Leireenga Løren spurte om leirekjempen Mokkurkalve, han som er brodert på den ene fessing-vesken vår. Jotnene laget ham for å slåss mot Tor. Han var enorm, ni mil høy og tre mil bred! Det var ikke lett å finne et hjerte som som passet i en så diger kropp, så jotnene ga Mokkurkalve hjertet til en hoppe.

Men hestehjertet til Mokkurkalve ville ikke holde seg i ro. Da Tor kom farende over himmelen med lyn og rabalder, ble Mokkurkalve så redd at han tisset på seg, enda så diger han var! Stakkars Mokkurkalve. De skulle heller ha gitt ham hjertet til en bjørn uten redsel!