Ask med flere - i Asker

La oss presentere: Selveste Ask, jordens første mann ...

... i  Asker! 

Ja, at han var  i Asker, det vet 4. klassingene fra skolene Blakstad, Heggedal, Hofstad, Solberg og Vardåsen.  I  forrige uke møtte de både Ask og alle de andre som vi har med oss når vi spiller "Si oss hva verden er laget av " inne i det fine lokalet på låven til kulturskolen i Asker.

Det var en stund siden vi hadde hatt opp riggen vår og spilt forestillingen, så det var ekstra morsomt å spille for Asker-elevene. Mange sa etterpå at de likte det de hadde sett, og Menja fikk et håndfast bevis etter en av forestillingene. Se her: En liten blomsterkrans av markblomster! Hun hengte den opp på fanen vår, så alle skulle få se hvor fin den var. Tusen takk til dere som lagde den!




Asker-elevene møtte som sagt Ask, jordens første mann. Mytene sier at gudene laget en menneskemann av en en tørr aske-stamme, og en menneskedame - som de kalte Embla - av en alme-stamme. I forestillingen vår trekker vi også frem andre myter, f.eks. myten om Fenris-ulven. Slik har Menja tegnet hodet hans- merk hoggtennene... ingen melketenner her, nei.

Og hvem er så han som står foran Fenris?  Elevene fra Asker vet det: Dvergen, smeden fra Svartalvheim som laget en magisk lenke som kunne binde ulven. Ikke verst, egentlig, for gudene klarte det ikke selv!
De som ser nøye etter, kan også se hodet mitt ( Fenja) som snakker med dvergen, og tingene som han måtte ha for å kunne lage lenken.

Bildet er slett ikke tatt i Asker, men ute på et vikingmarked i Gudvangen, på Vestlandet. Det er ute på denne måten vi kommer til å spille forestillingen vår nå i sommer. Vi skal til Årnes, Borre, Lofoten, Sørreisa og Harstad.

Ses vi?

Ask og eik i Gjerdrum

Gjerdrum het visst Gerðarvin i vikingtiden, en eldgammel gård med navn etter elva Gerð. 

Gerð kommer fra garð som betyr grense eller skille - eller gjerde. Vin betyr eng. 

Gjerdrum, det må vel være enga ved grenseelva? Eller ved gjerdet?  

På kommunevåpenet til Gjerdrum er det ihvertfall et gjerde, en skigard, et tregjerde lagd av vedskier. Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. 

Det har nok bodd folk på Gerðarvin i flere tusen år, for det er funnet saker i jorda fra steinalderen,  gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen.

Gjerdrum skole ligger på Ask. Der vokser det nok asketrær. På Fjellstad litt sør for Ask står eventyrfortelleren P C Asbjørnsen sin eik - et digert eldgammelt eiketre. Det er visst 1000 år gammelt! Rart å tenke på at den har stått der helt fra vikingtiden. 

På Gjerdrum og Veståsen skole trenger de ikke værmelding for å finne ut
hvordan været blir i sommerferien. De kan bare se om ask eller eik får blader først. 

Kommer eik før ask blir det plask. Kommer ask før eik blir det steik. 
Jeg satte bildet av ask øverst, for sikkerhets skyld. 

Noen sier verset litt annerledes: 

"Spretter eik før ask,

får sommærn plask.

Spretter ask før eik,

blir sommærn bleik."
Bleik sommer, skal tro om det er bra? 

 

Gjerdrum kommunevåpen fra Wikimedia Commons. 

Ask og eik fra "Bilder ur Nordens Flora" via Prosjekt Runeberg. 

Hagaløkka, Rønningen og Asker-gårdene

Det var nok ikke folk på Hagaløkka i vikingtiden. Ikke på Rønningen heller. Rønningen betyr rydningen. En rydning er en rydningsgård. Mange rydningsgårder ble ryddet i middelalderen etter svartedauden. Gårder som ender på rud er rydningsgårder. De ble ofte ryddet på dårlig jord på større gårder eller kanskje langt til skogs. Rønningen var kanskje en liten rydningsplass under Borgen-gården?

Hagaløkka var husmannsplass under Fusdalgården, kanskje på ved en havnehage? Husmannsplasser begynte å bli vanlig mot slutten av middelalderen, 500 år etter vikingtiden. En husmann leide jord på en stor gård. Ofte var det dårlig jord. Som betaling måtte han arbeide på gården. I tillegg dyrket han den jorda han leide og hadde kanskje noen få kuer og sauer. Ofte eide han huset han bodde i. Hvis han fant et bedre sted å bo og arbeide, tok han med seg tømmerstokkene huset var bygget av og satte opp huset på den nye plassen.

Det er mange slike små rydningsbruk og husmannsplasser i Asker. Det var også strandsittere som bodde ved sjøen. De leide bare huset de bodde i og drev med fiske istedenfor å dyrke jorda, i tillegg til å arbeide for bonden på storgården.

På husmannsplasser og rydningsplasser bodde det mest fattigfolk. Ofte var det store familier med mange barn og kanskje bare en ku. Ofte gikk ongene sultne. Ofte med dårlige klær og uten sko. Ofte var det bark i brødet og måsa i grauten. Det var nok en sånn liten plass Askeladden kom fra. Det var der han satt og rotet i asken og lengtet til noe bedre, kanskje til en storgård eller til Soria Moria slott.

Østre og Vestre Asker var storgårder. De ble ryddet lenge før vikingtiden og lå nesten som en landsby eller en liten kongsgård på høyden under Skaugumsåsen, med utsikt over bygda, med flate, fruktbare jorder, med store skoger, mange husdyr og gårdsfolk og husmannsplasser.

Askergårdene var sentrum i bygda allerede for tusen år siden. Gjennom gårdene gikk eldgamle allfarveier, like ved lå store gravhauger. Kanskje var det offersted for de gamle gudene der hvor det senere ble kirke. Kanskje det var en sånn storgård som Østre Asker Askeladden tenkte på når han drømte om prinsessen og halve kongeriket.

Asker-gårdene har navn etter asketreet, vikingenes verdenstre Yggdrasil. Det var nok mye ask i Asker da gårdene ble ryddet i jernalderen - akkurat som nå.

I Askers kommunevåpen er det askekaller. En askekall er et asketre som er styvet. Stammen ble kuttet av i 2-3 meter høy. De nye kvistene som vokste ut i toppen ble skåret av og gitt til kuer og sauer og geiter som vinterfor. Styving var nødvendig, særlig for fattigfolk på små husmannsplasser og rydningsbruk med lite og dårlig jord. Her og her har vi skrevet litt mer om Asker og ask og her er litt om styving.


Kanskje den aller første mannen Ask var en askekall - en sånn styvet askestamme med tynne greiner i toppen? Da var det ikke rart at Odin og brødrene hans Vilje og Ve fant på å lage en mann av den?

Jeg lurer på om ikke Askeladden kan være oppkalt etter Ask? Forresten - først het han jo ikke Askeladden, men Oskefisen. Per og Pål ble kalt Nyvil og Pøk.

Oskefisen betyr "ein som sit og fis i oska"- en som fiser eller blåser i asken. For han satt jo alltid og rotet i peisen og grov i asken og blåste på ilden, Askeladden.

Men i 1841, da Asbjørnsen og Moes folkeeventyr om Askeladden første gang ble trykket i bøker, da var det skrekkelig uhøflig å si "fis", så da ble Oskefisen til Askeladden. Uansett hva han het, så drømte han om prinsessa og halve kongeriket. Og sloss med troll!

Mer om husmannsvesenet kan du lese her og her og her.

Bilder: Rydningesplassen Kampen i Bærum via Bærum bibliotek.
Husmannsplass i Oppdal via Norsk folkemuseums side om husmannsplasser i Norge.
Soria Moria slott, Th. Kittelsen 1900.
Askers kommunevåpen.
Askekall: Fenja.
Askeladden som kappåt med trollet, Th. Kittelsen.

Asker i Skogheimsherad

I vikingtiden het Asker Askar. Navnet kommer fra asketrær. Det skjønner man godt når man kommer til Askergården og Asker kirke, for der kryr det av ask. Det ser ut som en flokk småtroll står vakt på hver side av den gamle kirkeveien. Noen av dem er nesten 250 år gamle. De ble plantet av presten Johan Christopher Vogelius. En hel alle´av styvingstrær plantet han langs kirkeveien, for der kunne det ikke vokse noe annet nyttig. Til og med i kommunevåpenet er det ask: tre askestyvinger er det, eller askekaller.

Styvingene ble høstet på ettersommeren med noen års mellomrum. Kvister med grønt lauv ble hugget av, så ble de samlet i bunter eller kjerv, tørket og gitt husdyra som vinterfór. De beste styvingstrærne er ask og alm.

Det sies at hvis du legger askeblader i vann ved siden av sengen om kvelden, så er du beskyttet mot sykdom. Og hvis du legger askeblader under puta, så drømmer du store og viktige drømmer om fremtiden. Og hvis du er jente og går med et askeblad for eksempel i lomma, så vil alle gutter like deg. Og omvendt.

Verdenstreet Yggdrasil var en ask. Og den første mannen var en laget av en askestamme. Det var jo derfor han fikk navnet Ask. Og så fikk han gifte seg med almedamen Embla og ble far til alle mennesker på jord.

I gamle dager het det forresten Skogheimsherad i Asker, etter gården Skogheimr. Det betyr "skoggården". Skoggården ble ryddet i jernalderen, på samme tid som Tunheim som erTanum, Haslheim som er Haslum, og Bergheim som ble til Bærum. Den gamle Skogheimgården ble til Skauom og så til Skaugum.

Askargården ble også ryddet i jernalderen og var nok en mektig gård i vikingtiden, siden det er så mange gravhauger fra jernalderen ved kirken. I middelalderen lå det en liten steinkirke der, og i vikingtiden var det kanskje kultsted med hov og tingplass og offerlund, slik det ofte var der hvor de første kirkene ble bygget.

Det sies at det skal være en skatt i den ene av de gravhaugene. Så var det en kveld på 1830-tallet at presten ba noen gårdsfolk om å grave opp haugen. Men rett som det var så de et merkelig lys over prestegården. Det så ut som hele prestehuset sto i brann! De løp for å undersøke, men alt var i orden. Så fortsastte de gravingen, men det samme underlige lyset kom igjen over prestegården, og da turte de ikke grave mer. Det ble bestemt at gravhaugen skulle få få ligge i ro. Og sånn ligger den ennå.



Men tenk om det er en sånn skatt som Hoenskatten inni haugen - Norges største vikingskatt, nesten 2,5 kg gull, 50 gullsmykker og 20 mynter og 200 perler av glass og halvedelsten! Han var nok overrasket, husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen, da han en sommerdag i 1834 skulle finpusse en grøft i en myr og plutselig sto med en diger gullring på spaden!


Asker kommunevåpen. Ask fra ''Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz'' 1885. Hoenskatten fra Terra Buskerud- historieboka.no - her.

Drengsrud

Se på elevene på Drengsrud skole som vi spilte for!
Hi,hi.... jeg bare tulla. For dette er jo slett ikke de
som vi møtte i dag, Menja og jeg. Jeg tok bare bilde
av et gammelt bilde jeg så på veggen på skolen.
Hvor gammelt det er, vet jeg ikke. Men det er iallefall ikke fra vikingtida. For da fantes det ikke skoler. Det betyr likevel ikke at barn ikke måtte lære seg ting. Det var nok ofte sånn at guttene lærte ting av faren sin og at jentene lærte ting av moren sin. Eller av andre voksne de kjente. Og fra de var ganske små så måtte de være med å jobbe sammen med resten av familien.

På Drengsrud var det lett å komme i godt humør. For det var flere ting enn gamle skolebilder på på veggene.
Se på denne fine teaterspillemannen som hang der så lur og glad! Kanskje det var den som fikk tordenguden Tor så glad og leken der han henger opp ned og venter på at Menja og jeg skal spille forestilling?

Elevene på Drengsrud lo godt og lenge da de møtte Menja og meg. Det var en fryd å spille for dem - vi koste oss riktig godt, ikke sant Menja? Her står Menja og ordner litt med de første menneskene - Ask og Embla - som ble skapt av gudene ved hjelp av en askestamme og en almestamme. Ellers fikk vi god hjelp til å ordne litt av hvert av de rutinerte kulturvertene på skolen. De kjente Menja fra før, så for henne var det ekstra hyggelig å møte dem igjen.

Se så fine de nye T-skjortene deres er!

Etter en fin dag på Drengsrud pakket vi og reiste videre. Sånn er det med oss, akkurat som vi synger i sangen vår: Vi vandrer omkring fra sted til sted.

Eller forresten...vandrer? Kanskje ikke alltid.... vi har jo heldigvis en bil til å hjelpe oss også. Takk for oss, Drengsrud skole!

Her er svar til dere, Son skole!

15.mars var Menja og jeg og spilte forestilling på Son skole. Det begynner jammen å bli en stund siden.

Se bare på bildet jeg tok den gangen:

Gjett hva som mangler nå?  ( Hi, hi, sier Menja, et lite hint er at det er hvitt og kaldt...)

Her ser dere hva vi skrev da vi hadde vært på Son skole: http://fenja-og-menja.blogspot.com/search?updated-max=2011-03-16T05%3A50%3A00-07%3A00&max-results=7

Barna fra Hølen som går på Son skole holdt det de lovet oss. Plutselig en dag fikk vi en stor, tykk konvolutt i posten. Inni den var det 41 tegninger. Det var barna som hadde tegnet etter forestillingen vår.  - Se der er jeg! Ropte Menja begeistret da vi så dem første gangen.  - Og se på Ymer! Og Fenrisulven...Mange Fenrisulver!

Det var så mye fint å se, og det morsomme var at alle hadde tegnet litt forskjellig. Vi har lagt alle tegningene ut på bloggen her, på høyre side. Er de ikke fine? Tusen takk, alle som har tegnet til oss!

Bak på noen av tegningene fant vi også noen spørsmål.  Jeg skal prøve å svare på dem så godt jeg kan:

Hvordan visste vikingene hva ulven sa når dyr ikke kan snakke? I vikingenes gudehistorer  forstod gudene hva alle dyr, troll og mennesker sa. .   

Hvordan ble pinnene til mennesker? Vikingene fortalte hverandre at de to første menneskene, Ask og Embla ble skapt på denne måten:

Gudene Odin, Vilje og Ve gikk langs en strand. På denne fant de to trestokker som hadde drevet i land. En ask- og en alme-stokk. Odin blåste livets pust inn i trestokkene, slik at de kunne puste og leve. Vilje ga dem forstand og bevegelse, mens Ve ga dem form, tale, hørsel og syn. De ga dem varme og farve også, og så var de blitt til mennesker..

Visste dere forresten at Odin, Vilje og Ve var Bures sønner? Husker dere vi fortalte det i forestillingen vår, at Bure var far til de gamle gudene? Det var Bure som kua Audhumla slikket fram med tungen sin. Første dagen slikket hun frem et hårstrå,  andre dagen slikket hun frem et hode og et ansikt og tredje dagen slikket hun fram hele Bure.

Hvordan greide dere å snurre kvernen? Som dere så i forestillingen, så er Menja og jeg temmelig sterke, så det er ikke noe problem.

Hvis dere leter litt på nettet og i bøker med vikinghistorier, finner dere nok historien om da  Fenja og Menja var hos kong Frode i Danmark. På den tiden var det kong Frode som hadde Grotte-kvernen. Men han klarte ikke å snurre den. Til det måtte han ha hjelp av de aller sterkeste  - nemlig Fenja og Menja. Det står i historien at mange trodde at styrken kom av at Fenja og Menja hadde vokst opp i Jotunheimen, og dermed hadde trollblod i årene. 




Kan dere komme flere ganger?   Vi vet ikke, vi skal vandre så mange steder, så det spørs.... men vi håper jo at vi en gang ser dere alle igjen. Vi glemmer nok ikke Son skole så lett, vi som har fått så mange fine tegninger av dere. Ha en riktig fin vår og sommer, alle sammen!

Gjerdrum, hjem med gjerde

I går lærte jeg mye: Jeg lærte at Gjerdrum betyr "heimen med gjerde rund" at det kommer fra en gammel gård som het Gjeri. Gerðarin sa de visst i vikingtiden. "Enga ved grenseelva" kan det kanskje også bety?

Den elva er kanskje Gjermåa? Og det gjerdet som er i kommunevåpenet er nok en skigard.

Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. Så Gjerdi-gården er nok gammel. Det bodde sikkert noen der i vikingtiden. Og kanskje lenge før også, for det er funnet saker i jorda som er helt fra steinalderen! Det er gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen i Gjerdrum.

Fenja fortalte at senteret i Gjerdrum kommune heter Ask. Så jeg tenker nok at folk i Gjerdrum har god oversikt over hvordan sommeren blir. De kan bare gå ut og se på trær og se om det er eik eller ask som får blader først om våren. Kommer eik før ask blir det plask, kommer ask før eik blir det stik.
Tenk å ha et kommunesenter oppkalt etter selveste Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter under jorda. Fenja tror at jeg liker Ratatosk, det vesle ekornet som farer opp og ned i Yggdrasil med sladder og vondord. Men jeg er da ikke sånn?

Hvis jeg kunne velge ville jeg vært hauken Verfolne som får sitte helt i toppen mellom øynene på en ørn! Eller kanskje den skumle ormen Nidhogg som gnager på roten i Nivilheim. For da trengte jeg ikke være redd for noe! Og ihvertfall ikke ormer.

Finn Stokker har designet kommunevåpenet.
Asken er fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885.
Nidhogg er fra Yggdrasilfrisen som henger på Rådhuset i Oslo og er skåret i tre av Dagfinn Werenskiold.

Ask så Ask på Ask

I dag så eleven Ask trestammen Ask på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. For der var jeg og Menja i dag med askestammen vår og alle de andre rare tingene vi pleier å ha med oss. På Ask, i Gjerdrum kommune, der barna går på denne skolen:

- Så rart, sa Menja da vi kom inn i skolegården. - Det er ikke et eneste aske-tre her! Hun hadde nesten rett i det, men ikke helt. For se på skoleskiltet. Der ser iallefall jeg et tre. Det er sikkert en ask, tenkte jeg, men jeg glemte å spørre Kjersti kulturkontakt om det. Hun viste oss nemlig gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår. Og da ble det så mye bæring og sjauing og rigging at vi glemte å lete etter aske-trær, både Menja og jeg.

Men midt i forestillingen kom jeg på det igjen. For da vi viste frem to tørre trær og ville ha elevene i 1. og 2. klassse til å fortelle oss hva de gamle gudene lagde av dem, så gjettet barna fra Ask det med en gang. Og en av elevene fortalte til og med at han het Ask, også, akkurat sånn som det første mennesket som gudene laget av en aske-stamme.

Vikingene var veldig glade i aske-trær. De fortalte hverandre ofte om det store aske-treet i Åsgård, hos gudene. Det treet ble kallt for Yggdrasil, eller Lærad.

Visste dere at flere dyr holder til i det treet? Geita Heidrun spiser av bladene, og de fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygger på knoppene. Øverst oppe i treet sitter en klok ørn, og mellom øynene på ørnen sitter en hauk som het Verfolne. Noen ganger forteller jeg om det til Menja. Men da må jeg passe meg og ikke nevne den ekle ormen Nidhogg som ligger og gnager på treets rot. Menja er litt redd for ormer. Men hun liker veldig godt ekornet Ratatosk - han som løper opp og ned langs stammen med beskjeder mellom dyrene i treet!

Tanum Tunheimr

Tanum er en eldgammel gård, en av de eldste i Bærum, ihvertfall fra eldre jernalder. Navnet kommer av tun og heimr. Det betyr visst en gård med gjerde rundt. Tunheimr var nok den første av gårdene i området som hadde gjerde.

I 1907 skulle det graves ny potetkjeller på Tanum. Da fant de litt av hvert fra gamle dager: en skafthulløks fra steinalderen, en bronsespenne, spinnehjul av kleberstein, leirkar og glassbeger fra 300-tallet. Ti gravhauger er det på Tanum, så Tunheimrgården var nok stor og viktig i jernalderen og vikingtiden!

Jeg skjønte at Fenja syntes det var skummelt på Tanum. Hun trodde det var troll der. Det er jo ikke troll, Fenja, det er trær. Asketrær. Eller kanskje almetrær, sånne som den første menneskedamen Embla ble laget av. Det er ikke så lett å se forskjell på sånne knortetrær når de ikke har blader.


De ser litt rare ut, jeg er enig i det. Det er fordi de er styvet. Stammene ble kuttet i passelig høyde og så vokste det ut tynne smågrener som var god husdyrmat. Grisen fikk blader, kalvene fikk kalvedrikke av bark, sauen spiste kvist og blader og kua spiste alt - både blader, kvister og bark.

Alm har vært menneskemat også. Almebarken er bra å bruke til barkebrød, for den gjør deigen seig og fin. Heldig var de som hadde alm til tuntre på gården sin, sånn som på Tunheimr.







For å lage barkebrød bruker du den friske, lyse litt slimete innerbarken på almen som kalles silvevet. Innerbarken må tørkes, hakkes opp i småbiter og males til fint mel. Barkemelet blandes med vanlig mel, ihvertfall dobbelt så mye vanlig mel som barkemel. Så blander du i litt salt og vann til en passelig deig, klapper deigen til flate kaker og steker - omtrent som tykt flatbrød. Barkebrødbildet har vi fått fra Arne Juksemage. Det ser nokså grovt ut. Jeg lurer på hvordan det smakte. Og om Arne Julksemage fortsatt har alle tennene på plass i munnen sin.


I Bærum er det både askestyvinger og almestyvinger. Almen liker seg så godt her fordi det er mye kalk i jorda. I Asker er det mange askekaller. En askekall er en styvet ask. Det er jo derfor Asker heter Asker. Kanskje Ask og Embla, de to første menneskene, faktisk kom fra Asker og Bærum?

Kanskje Odin og Vilje og Ve ruslet langs stranden i Bærum, den gangen jorda var nylagd av den digre Ymerkroppen og trærne var nylagde av Ymerhåret? Og så lagde de Ask og Embla av to Asker- og Bærumstrrstammer?





Men Fenja, det må ha vært trollpakk på Tanum før i tiden. Da kirken skulle bygges, rundt år 1100, ble byggematerialene først lagt klare på Kirkehaugen ved Wøyen hvor det var en stor, rund haug. Men om natten ble materialene flyttet til Kirkerud. Og natten etter ble de flyttet til Tanum. Der fikk de endelig ligge i fred, så der ble kirken bygget, like i nærheten av de gamle gravhaugene. Tanumkirken er bygget av stein, og ingen andre enn jotner og kjemper og troll kan vel flytte så mye stein?


Her kan du lese mer om alm og lauving og styving, litt om Tanum kirke og utgravningene på Tanumplatået.

Ask og alm fra Bilder ur Nordens flora, C. A. M. Lindman, 1917. Tanum kirke fra Bærum kommunes hjemmeside.