Frogn 2014

Ingen vet hvor lenge det har bodd folk i Frogn. De første kom nok en gang i steinalderen, for det funnet både både steinøkser, skålgropfelter, helleristning, gravhauger, bygdeborger og varder og gravhauger i kommunen.

Kommunevåpenet er en borg. Den er ikke en eldgammel bygdeborg fra folkevandringstiden, men bygget på 1800-tallet og oppkalt etter kong Oscar 1. da han var på besøk i 1855. Oscarborg festning ligger på en øy midt uti i Drøbaksundet og var særlig viktig under andre verdenskrig.

På tegningen under her ser du hvordan det v ar i Drøbak rundt 1800 da engelskmannen John Edy var på Norgesreise og tegnet og malte og skrev om Norge. Drøbaksundet er det smaleste sundet i Oslofjorden. Før var Drøbak vinterhavn for Christiania. I harde vintre var det ofte is fra Drøbak og helt inn til Oslo.

Navnet Frogn kommer fra storgården Froen. På gammelnorsk het den Fraun som etter hvert ble til Frogn. Fraun kommer fra fraud som betyr gjødsel eller fruktbar, gjødslet jord. Frogn betyr altså gården med den frodige, fruktbare jorda. Der hadde vanene likt seg!

Vikingene fortalte om to gamle gudeslekter - æser og vaner. En gang kriget de med hverandre. Da krigen var over flyttet noen av vanene til æsene i Åsgård. Vanene var guder for fruktbarhet, kjærlighet og velstand. En av dem var Njord. Han bodde i Noatun og regjerte over havet og all slags sjøfart. Han rådde over vindene, kunne stille storm og slukke ild. Det var Njord du måtte blote og ofre til for lykke på havet, god vind og trygg sjøreise, godt fiske og rikdom til havs og lands.


Njord hadde to barn: Frøy og Frøya. Frøy var så vakker og mektig og god at Snorre kalte ham for Verdensguden. Han rådde over vekst og vær, over regn og solskinn og alt som spirer og gror og vokser seg stort.  Han rådde for god framtid, for fred, velstand og framgang og kaltes også årsguden og rikdomsgiveren. Han hadde en tjenestejente som het Bøyla. Det betyr å baule eller raute som ei ku. Bøyla passet fjøs og kuer. Mannen hennes Bryggve dyrket åkeren og brygget øl. Navnet hans betyr v isst hellig byggkorn. Frøy bodde i Alvheim. Han eide skipet Skidbladner som kunne seile like godt til lands som til vanns, som alltid seilte i medvind og kunne brettes sammen som en duk og puttes i lomma. Frøy eide et magisk sverd som slo ut mot Jotuner på egen hånd. Og den raggete grisen hans Gullinbuste løp gjennom luft og hav og lyste opp mørket med den gyldne busten sin.

Søsteren  hans var fagre Frøya, den vakreste av alle, hun som rådde over kjærlighet og fruktbarhet, hadde en vogn som ble trukket av to katter og en gris som het Hildisvin som hun red på, en fugleham og et fantastisk smykke som het Brisingamen.























Bilder: Frogns våpenskjold, Drøbak malt av John Edy 1800, Njord, Frøy og Frøya  sånn som folk trodde de så ut for mer enn tre hundre år siden, fra et islsandsk Snorre-manuskript 1680, alle wikimedia commons. Oscarsborg festning: visitnorway.com

Drøbak skole

Så var turen kommet til Drøbak skole. Vi skulle være i et møterom med teppe på gulvet, så vi lurte litt på hvordan det skulle gå. For som alle som har møtt oss i skolesekken vet, så søler vi en del med korn og mel....

Og hvordan skulle det gå med "korn og kvern" -stasjonen, der hvor alle på 3. trinn skulle få lære seg å male mel på de to kvernene våre?  Heldigvis gikk det over all forventning. På Drøbak skole var alle flinke til å bruke kostene flittig, og holde seg på kuskinnet som vi pleier å legge under kvernene våre. Bra jobba!

Drøbak er en liten by som ligger ved Oslofjorden. Selve skolen ligger ikke rett ved fjorden, men inngangspartiet er som dere ser på bildet her pyntet med måker og båter og fisk. Så Menja og jeg skjønte at vi var kommet til en skole ved kysten.  Det fikk meg til å tenke på en av gudene som vikingene trodde på, nemlig Njord. Han hadde nok likt seg her. For Njord trives best ved havet, og elsker å høre sjøens brus og måkenes skrik. Han er nemlig selveste havguden! 

Takk for hyggelig velkomst, lydhørt publikum og topp innsats på vikingverkstedet. Og sist, men ikke minst - super hjelp fra kulturvertene gjennom hele dagen.  Kulturvertene som vi har møtt på alle Frogn-skolene har virkelig stått på for å hjelpe oss, og det setter vi stor pris på.  

Gudvangen - gudenes slette ved vannet

Noen mener at navnet Gudvangen kommer av «goter», spor etter skred nedover fjellsidene. Jeg tror mer på de som mener at Guðvangr betyr "gudenes slette ved vannet". For vakrere og mer dramatisk sted fins det nok ikke mange av i verden! I vikingtiden var Gudvangen et viktig handelssted. Men etter svartedauden i 1349 ble stedet liggende øde, og det tok lang tid før folk slo seg ned igjen.

I 1674 bestemte stattholder Hannibal Sehestedt at det skulle legges postrute mellom kong Christian IV's nye by Christiania og Bergen. Posten ble fraktet med hest, til fots og med båt. Gudvangen var et godt sted å stoppe for både postførere og andre reisende.

På 1800-tallet begynte cruiseturistene å seile inn Nærøyfjorden til Gudvangen og det ble bygget hotell. I 1840-årene var det Norges første dampskip, hjulbåten «Constitutionen», som fraktet post, opp til 32 passasjerer og last mellom Gudvangen og Lærdal.

Nærøyfjorden er omtrent 17 kilometer lang. Den er en arm av Aurlandsfjorden som igjen er en arm av Sognefjorden. Et sted er den bare 250 meter bred, mens fjellene rundt rager 1761 meter over havflaten! 14. juli 2005 ble Nærøy fjordområde innskrevet som Vestnorsk fjordlandskap på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Fjorden har navn etter Njord, vikingguden som styrte verdenshavene og vindene, som ga lykke til sjøs, rask og trygg seilas, godt fiske og rikdom og overflod både til lands og til vanns. Hjemmet hans het Noatun, som betyr skipstun eller havn. Njord var far til Frøy og Frøya. Hvem som var moren deres vet ingen.

En tid var Njord gift med jotunjenta Skade. Det gikk ikke så bra, for ingen av dem hadde lyst til å flytte. Så ble de enige om å bo ni netter på hvert sted. Men Njord trivdes ikke på fjellet. Han likte ikke de stygge ulvehylene og savnet den vakre svanesangen ved havet. Og Skade likte seg ikke ved sjøen. Hun fikk ikke sove, for det var så mye bråk fra måker og all slags sjøfugl. Så skilte de lag. Skade flyttet hjem til Jotunheimen og ble gudinne for jakt og skiløping.

Øverst: Nærøyfjorden fra Wikimedia commons her. Så frimerke med Constitutionen. Så bilde av turistskip i Nærøyfjorden på 1890-tallet. Så er det Njord som slipper vindene ut av en sekk, fra et islandsk manuskript ca. 1680. Til slutt den stakkars søvnløse Njord på fjellet mens Skade purker og sover ved siden av, tegnet av W. G. Collingwood i 1908.

Snarøya ved Fornis bu

Snarøya betyr en øy med snar - med kratt og kjerr og små busker. Det var nok ikke mange som bodde der for 1000 år siden. Men på Fornebu bodde det folk. Gården ble antagelig ryddet i vikingtiden eller kanskje litt før. Navnet Fornebu kan bety flere ting: Enten var det en mann som het Forni som ryddet gården - Fornis bosted.
Eller så var det fordi det sto noen gamle boder eller buer på Fornebu i forne dager, kanskje sjøboder, eller saltboder. For Fornebu lå jo så fint til ved sjøen, med fin havn og gode muligheter for både ferd og fiske og saltkoking.

Det det ble kokt mye salt i Oslofjorden i gamle dager. Saltkoking foregikk omtrent sånn: Først ble salt sjøvann frosset i store saltepanner og kar. Så ble isen tatt bort. Da hadde vannet som var igjen fått mye mer salt i seg. Så ble vannet dampet bort over store bål, sånn som på tegningen, og til slutt lå bare saltet igjen.


Salt var veldig verdifullt, nesten mer verdifullt enn gull. For salt trengtes til oppbevaring av mat. "Vikingmaten var sur, sær og salt", pleier vår gode venn Arne Juksemage å si. Og salt måtte den være for ikke å bli dårlig og ødelagt. Vikingmaten sto jo ikke i kjøleskapet. Så salt var nødvendig. Og salt var dyrt. Den som er riktig, riktig fattig har ikke engang råd til salt i grøten, pleier vi enda å si.


En gang sa Tor med hammeren: "Før jeg dro hjemmefra, åt jeg sild og havregrøt i ro og mak, og det er jeg mett av ennå."

Sild og grøt var vanlig kost for både guder og folk i vikingtiden: salt sild og salt kjøtt og graut med litt salt oppi. Vikingene var nok mye mer glade i salt enn vi er i dag. Men kuer er like glade i salt nå som før i tiden, sånn som Audhumla.


Jeg tror vikingbonden på Fornebogården var spesielt glad i havguden Njord, han som rår for salt sjø, for vind og vær, som kan stille storm og slukke ild. Han sørger for lykke på havet, godt fiske og god saltkoking, rask og trygg seilas og holder Midtgardsormen og andre farligheter unna. Njord er faren til Frøy og Frøya og var en tid gift med skigudinnen Skade. Han prøvde å bo på fjellet hos Skade, men der fikk han ikke sove av ulvetutingen - som du ser på tegningen. Han lengtet så fælt til måkeskrik og frisk sjøluft og alt saltvannet som Grotte malte frem en gang i tiden.


Det er forresten noen som påstår at Grottekverna fortsatt står og maler salt på havets bunn, midt i Moskenesstraumen, etter den gangen da sjøkongen Mysing den grå kom fra havet og tok Grotte ombord og beordret Fenja og meg til å maleså mye salt at skuta sank.
r
Det er ikke sant, for havet blir jo ikke mer og mer salt. Og Fenja og jeg er jo her, og Grotte også. Jeg tror det er sånn at både vi og Grotte krympet ganske mye i vannet, for vi er litt mindre enn før, og Grotte kan ikke male gull lenger. Men svare på spørsmål kan han!


Det er et eventyr om en saltkvern: "Kvernen som står og maler på havsens bunn", trykket i Norske Folkeeventyr i 1844. Eventyr om ønskekverner som maler alt det man vil fins over hele det eurasiske eventyrområdet, helt til Kina. Og i Finnland. Der heter ønskekvernen Sampo.

Danske vikinger, miniatyrmaleri fra "Miscellany on the life of St. Edmund" 12. århundre. Saltkoking: Olaus Magnus. Moskenesstraumen fra Carta Marina, også Olaus Magnus 1539. . Njord som ikke får sove: W. G. Collingwood 1908.