Nesøya skole

Brune blader, brun skole... Nesøya skole en dag sent i november...

Inspektøren låste opp for oss, og så kom det hjelpere på løpende bånd som alle sørget for at vi fikk den hjelpen vi trengte. 


   

- Så mange snille mennesker på en gang! Menja og jeg var overveldet.  Kulturkontaktene Grete og Randi, og kulturvertene Henriette, Natalie, Maria og Nora gjorde det de kunne for at vi skulle ha det bra mens vi var på skolen.
Her har Henriette tatt bilde av oss mellom de to forestillingene. Vi hadde laget oss en liten "hule" i et materialrom på siden av gymsalen, og som dere ser, så hadde vi det riktig så trivelig.



Vi tror elevene som møtte oss også hadde det fint. De var både lattermilde og modige,  det var ikke redd for Ymer engang! Og så var det heldige som hadde så modige lærere som Ståle og Michaela, som sporty stilte opp og la hånda si i Fenrisulvens gap når Menja ikke turte likevel....

På Nesøya la vi merke til at kulturvertene gjorde noe lurt før forestillingen: De gikk rundt i klassene rett før elevene skulle møte oss, og fortalte dem litt om hva som ventet dem i gymsalen. På den måten var  alle godt forberedt på at vi skulle ta dem tilbake til vikingenes mystiske verden .  - Det hadde egentlig vært lurt å gjøre på alle skoler, sa Menja etterpå, - det skal vi jammen si fra til andre om også!

Så takk for tipset - og for en fin dag på Nesøya skole!

Nesøya - øya utenfor Nes

Nesøya er den øya som ligger utenfor Nes-gården. Nesgården kan være eldgammel. Gårder med sånne korte naturnavn som Nes, kan være bortimot 3000 år gamle, kanskje ryddet allerede i bronsealderen. På Nes er det funnet to steinøkser, en bronsespenne og to graver fra vikingtiden. I den ene var det et sverd.


Gården på Nesøya ble kanskje ryddet en gang i jernalderen og lå nok først under Nesgården. På Nesøya var det trygt å bo, det lett å beskytte seg mot fiender med vann på alle kanter. For 1000 år siden sto havet 5 meter høyere enn i dag og da var det en god havn der Storengjordet er nå, hvor vikingskipene lett kunne trekkes på land. Nesøya kan nok ha vært et fint sted for en vikinghøvding.

Men det var først etter vikingtiden, i middelalderen, at Nesøyagården var virkelig stor og mektig. Da bodde det mange generasjoner av noble herrer og fornemme fruer der - riddere og væpnere, junkere, riksråder, sysselmenn, høvedsmenn, lensherrer og danske adelsmenn. Det var nok litt av en tid på Nesøya, med hester og rustninger og våpenskjold og kanskje en borg!


Den første vi vet om som eide gården var ridder Guttorm Eiriksson. En stund var det fru Gudrun Håkonsdatter. Hun var gift med Erlend Eindridesson og så med Jon Svalesson Smør som også hadde eiendom. På den måten ble Nesøya stadig rikere.

På slutten av 1400-tallet giftet Gudruns datter Sigrid seg med ridder Bo Flemming. Han slo sine egne eiendommer og Sigrids sammen og gjorde Nesøen setegård til hovedsete for Nesøgodset, det største godset i hele det sønnenfjellske Norge. Det eide over 100 gårder og gårdsparter i Asker, Bærum Lier og Eiker og strakte seg fra Høvik til Drammen.

Da Rosenkranz-slekten giftet seg med Flemmingslekten ble Nesøgodset enda mektigere. Den siste eieren som bodde på øya var Otte Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus.


Men den rikeste av alle eierne var nok sønnen hans Erik, lensherre på Bergenhus på 1500-tallet og en av Norges aller største godseiere gjennom tidene. Det var han som fikk bygd Rosenkrantztårnet i Bergen.

Bilder: Vikingskipet er fra Historical Tales Charles Morris Prosjekt Gutenber.De to ridderne fra omkring 1300 som turnerer med fornemme damer som tilskuere: Codex Manesse. Ridderen med våpenskjold: Wappen der Herren von Eptingen. Damen fra ca 1250: Maciejowski-bibele, alle via wikimedia commons. Erik Rosenkrantz herfra.