Ser dere hva dette er? Jo, det er barn som sitter inne på flisgulvet i forsamlingslokalet i Menet og tegner fine runer til kornposene sine. Det var deilig og svalt inne på gulvet. Ute var det varm sol. Vi hadde startet aktivitetsverkstedet ute i sola, med fløytespill og kverning på de to kvernene våre. Etterpå var det godt for både små og store og komme inn og tegne runer på lin.
Det var nok ikke mange i Menet som hadde gjort akkurat det før. Men i dag var det "Skandinavisk dag", så da fikk de prøve seg. Små barn, store barn, unge voksne, mødre, fedre og bestemødre.. Vi hadde danseverksted også, med færøysteg og "Mannen han gikk seg i vedaskog". For første gang ljomet denne gamle norske middelaldersangen ut i den lille landsbyen langt nord i Cantal.
Det var i "Salle Polyvalente" i Menet vi spilte forestillingen vår for aller siste gang på denne Franrike-turneen. -Det var jammen vemodig, sa Menja trist da vi var ferdige. - For denne turen har vært som et eventyr!
- Det har den. Men vi er jo alltid på vandring, og nå er vi klare for nye eventyr, trøstet jeg henne. Når vi har reist den lange reisen tilbake over sjø og land, så venter skolebarn i Asker på oss.
Mon tro hvordan det blir?
God påske, så lenge!
