Hmm, la oss se, ja: Her er fjellets fot.
Og her: Fjellfoten skole!
Det var over ett år siden vi hadde vært på Fjellfoten skole, men vi kjente oss igjen. Det er blitt vår i vår del av landet, og vi ankom tidlig om morgenen i flott sol. Ved gymsalen ble vi møtt av "velkomst-komiteen" ( rektor Anne og altmuligmann Jonatan) som også begge strålte som soler. Dermed hadde både Menja og jeg fått en skikkelig flott start på dagen...
Etter riggingen - ved hjelp av raske 7.klassinger -, var det klart for forestilling og verksted med 2.trinn. Også de var en strålende, positiv gjeng. Så vi koste oss sammen i et par timer, og tiden fløy veldig fort. Sånn er det når man er i godt selskap! Elevene hadde forberedt seg godt, og visste godt hvem vi var på forhånd. De hadde jo også ventet på oss en stund - to ganger før hadde vi måttet melde avbud - så nå var det godt å få vært litt vikinger sammen til slutt. Nå vet endelig 2. klassingene på Fjellfoten litt av hvert om kong Frode i Danmark, Grottekvernen, hvordan man maler mel, korn, runer og vikingsang... og om hvordan Menja synes man skal gå om man skal gå pent.... ( men var det egentlig pent?)
Skiltet på veggen i gangen innenfor døra var i alle fall pent. Som skiltet sier: Skolekjøkkenet ligger i samme bygning som gymsalen. Det var slett ikke så dumt... for da vi holdt på å pakke sammen kom noen snille elever inn til oss med nystekte vafler. Tusen takk!
