Asker kulturskole

De to siste dagene på vår lille skolesekk-turne i Asker var vi slettes ikke på  vanlige barneskoler!
- Hvafornoe? Skal vi ikke rundt på barneskolene? Menja ble ganske overrasket da jeg fortalte henne det.

Men det hadde sin naturlige forklaring. I Asker kommune har de en kjempeflott kulturskole, som ligger på en gammel gård i Asker sentrum. I låven har de et fint scenerom, og dette fikk vi låne. Der spilte vi fire forestillinger.

Elevene kom fra fem barneskoler:
Bondi, Hagaløkka, Rønningen, Steinerskolen og Montessoriskolen.  Noen hadde gått langt for å komme og se oss, så det var nok godt å sette seg på det fine tregulvet i låven og høre om Grottekverna, Ginnungagapet, Audhumla, Odin, Heimdal, Tor med Hammeren, Loke, Frøya, Idunn,Ymer, Fenrisulven, dvergesmeden og Tyr. Takk til dere alle som kom og hørte - dere var et flott publikum!!

                                                    

Her ser dere Gro.  Det er hun som er sjefen for den kulturelle skolesekken i Asker.  Og siden vi ikke spilte forestilling på barneskoler og dermed ikke fikk hjelp av verken kulturkontakter eller kulturverter, så gjorde Gro så godt hun kunne med å hjelpe oss. Her står hun med en feiekost i hånda. Det ble noen korn på gulvet etter oss på kulturskolen også, ja. Takk for all hjelpen, Gro!   

Turneen vår i Asker startet med ganske grått og trist vær, men de siste dagene var det heldigvis sol da vi kom ut etter forestillingene. Da så vi hvor vakkert det er i Asker.... Her er låven vi spilte teater i. Ikke så lett å se utenpå, at dette er et kulturhus og ikke en vanlig låve, er det vel? Men barna i Asker vet det nok alle sammen, for det skjer mye spennende inni den låven.



Da vi skulle reise hjem siste dagen, så vi noe vi ikke hadde sett før denne høsten. Jeg ble veldig glad da jeg så det. IS! Frosten hadde satt sine spor. Endelig et lite tegn på at vinteren nærmer seg. Menja liker at det ikke er blitt snø ennå, men jeg går og lengter etter vinteren. Nå er den heldigvis rett rundt hjørnet!

Hagaløkka, Rønningen og Asker-gårdene

Det var nok ikke folk på Hagaløkka i vikingtiden. Ikke på Rønningen heller. Rønningen betyr rydningen. En rydning er en rydningsgård. Mange rydningsgårder ble ryddet i middelalderen etter svartedauden. Gårder som ender på rud er rydningsgårder. De ble ofte ryddet på dårlig jord på større gårder eller kanskje langt til skogs. Rønningen var kanskje en liten rydningsplass under Borgen-gården?

Hagaløkka var husmannsplass under Fusdalgården, kanskje på ved en havnehage? Husmannsplasser begynte å bli vanlig mot slutten av middelalderen, 500 år etter vikingtiden. En husmann leide jord på en stor gård. Ofte var det dårlig jord. Som betaling måtte han arbeide på gården. I tillegg dyrket han den jorda han leide og hadde kanskje noen få kuer og sauer. Ofte eide han huset han bodde i. Hvis han fant et bedre sted å bo og arbeide, tok han med seg tømmerstokkene huset var bygget av og satte opp huset på den nye plassen.

Det er mange slike små rydningsbruk og husmannsplasser i Asker. Det var også strandsittere som bodde ved sjøen. De leide bare huset de bodde i og drev med fiske istedenfor å dyrke jorda, i tillegg til å arbeide for bonden på storgården.

På husmannsplasser og rydningsplasser bodde det mest fattigfolk. Ofte var det store familier med mange barn og kanskje bare en ku. Ofte gikk ongene sultne. Ofte med dårlige klær og uten sko. Ofte var det bark i brødet og måsa i grauten. Det var nok en sånn liten plass Askeladden kom fra. Det var der han satt og rotet i asken og lengtet til noe bedre, kanskje til en storgård eller til Soria Moria slott.

Østre og Vestre Asker var storgårder. De ble ryddet lenge før vikingtiden og lå nesten som en landsby eller en liten kongsgård på høyden under Skaugumsåsen, med utsikt over bygda, med flate, fruktbare jorder, med store skoger, mange husdyr og gårdsfolk og husmannsplasser.

Askergårdene var sentrum i bygda allerede for tusen år siden. Gjennom gårdene gikk eldgamle allfarveier, like ved lå store gravhauger. Kanskje var det offersted for de gamle gudene der hvor det senere ble kirke. Kanskje det var en sånn storgård som Østre Asker Askeladden tenkte på når han drømte om prinsessen og halve kongeriket.

Asker-gårdene har navn etter asketreet, vikingenes verdenstre Yggdrasil. Det var nok mye ask i Asker da gårdene ble ryddet i jernalderen - akkurat som nå.

I Askers kommunevåpen er det askekaller. En askekall er et asketre som er styvet. Stammen ble kuttet av i 2-3 meter høy. De nye kvistene som vokste ut i toppen ble skåret av og gitt til kuer og sauer og geiter som vinterfor. Styving var nødvendig, særlig for fattigfolk på små husmannsplasser og rydningsbruk med lite og dårlig jord. Her og her har vi skrevet litt mer om Asker og ask og her er litt om styving.


Kanskje den aller første mannen Ask var en askekall - en sånn styvet askestamme med tynne greiner i toppen? Da var det ikke rart at Odin og brødrene hans Vilje og Ve fant på å lage en mann av den?

Jeg lurer på om ikke Askeladden kan være oppkalt etter Ask? Forresten - først het han jo ikke Askeladden, men Oskefisen. Per og Pål ble kalt Nyvil og Pøk.

Oskefisen betyr "ein som sit og fis i oska"- en som fiser eller blåser i asken. For han satt jo alltid og rotet i peisen og grov i asken og blåste på ilden, Askeladden.

Men i 1841, da Asbjørnsen og Moes folkeeventyr om Askeladden første gang ble trykket i bøker, da var det skrekkelig uhøflig å si "fis", så da ble Oskefisen til Askeladden. Uansett hva han het, så drømte han om prinsessa og halve kongeriket. Og sloss med troll!

Mer om husmannsvesenet kan du lese her og her og her.

Bilder: Rydningesplassen Kampen i Bærum via Bærum bibliotek.
Husmannsplass i Oppdal via Norsk folkemuseums side om husmannsplasser i Norge.
Soria Moria slott, Th. Kittelsen 1900.
Askers kommunevåpen.
Askekall: Fenja.
Askeladden som kappåt med trollet, Th. Kittelsen.