Løkeberg kommer fra Laukaberg. Lauk er løk og berg er berg. Et berg hvor det vokste løk. Mon tro om det vokser løk der enda? Laukaberg-gården er ihvertfall. eldgammel. Helt fra eldre jernalder har det bodd folk der, lenge før vikingtiden.
Jeg tror nok vikingbonden på Laukaberg hadde en fin laukagardr, en løkhage, på gården sin. Der dyrket han både rød og gul løk og mange andre løker: Kanskje fins det både gressløk, hvitløk, pipeløk, bendelløk, takløk, seiersløk og ramsløk på Løkeberg enda?
Noen løker som det står om i sagaene vet ingen hva er lenger, sånn som hjalmlaukr, itrlaukr og nattlaukr. Men geirlauk er hvitløk. Det betyr visst spydløk Ordet geirlauk ligner igrunnen ganske mye på det engelske ordet for hvitløk – garlic – ikke sant?
I løkhagen på Laukaberg kunne husfrua hente løk til suppe og sodd. Løken kunne hun koke med byggryn og en god smørklatt og krydre med løpstikke, enerbær, timian, bergmynte og salt. Det ble god mat som lå lenge i magen. Det eneste dumme er at alle fikk nokså mye vind i magen også. Men hvis husfrua husket å putte karve i suppa, så ble det litt mindre fjerting i huset. Karve og løk er gode venner, for karve er bra mot promp.
Løk kan brukes til mye. Skallet gir pen gulfarge på klær. Du kan putte løk oppi ølet i tilfelle noen prøver å forgifte deg. Løk er god mot feber, hodepine, magepine, huggormbitt, hoste, verkebyller, forstoppelse, betennelse, øreverk, tannverk og mye, mye mer.
Og så har løk magisk kraft. Den holder trollpakk og fanteri og styggedom unna og verner mot allslags trolldom og heksemagi. Seiersløk er aller best. Hvis du har med deg seiersløk i krigen, så biter ingen våpen på deg!
Hvis det kom tyver til løkhagen til Laukabergbonden hadde han rett etter loven til å gi dem juling. Så verdifull var løken før. Men det er ikke rart, for løk kan brukes til nesten alt, til og med til å skaffe seg en kjæreste.
Sånn var det ihvertfall med Kråka, hun som gikk til kong Ragnar Lodbrok med et fiskegarn over seg, med en løk i munnen og sammen med en hund. Kongen ble så forelsket i henne at han ikke visste hvilket ben han skulle stå på. Og så ble Kråka dronning Åslaug av Danmark. Spør du meg, så var det løken.
Fenja sier at Kråka kom sammen med en geit. Jeg tror det var en hund. Vi skal fortelle om Kråka en gang, bare vi blir enige om det var en geit eller en hund. Historien om Kråka er nesten som Askepott fra vikingtiden og den fins i flere av de gamle sagaene. Men før den kom dit vandret i mange hundre år og gjennom mange land, helt fra det gamle Hellas og fra Kina. Litt av den havnet hos Asbjørnsen og Moe.
IKKE KJØRENDE IKKE RIDENDE
Det var en gang en kongesønn som hadde fridd til en jente. Men da de hadde blitt gode venner og vel forlikte, syntes han det kunne være det samme. Da ville han ikke ha henne fordi hun ikke var fin nok til ham. Han tenkte han skulle prøve å bli kvitt henne og så sa han at han skulle ta henne likevel om hun kunne komme til ham:
Ikke kjørende, ikke ridende, ikke gående og ikke akende, ikke sulten og ikke mett, ikke naken og ikke kledt, ikke dag og ikke natt.
For det trodde han hun ikke kunne gjøre. Hun tok tre byggkorn og bet over, så var hun ikke mett, men hun var ikke fastende heller, og så kastet hun et ullnett over seg, så var hun ikke naken og heller ikke kledt
Hun tok en saubukk og satte seg på, slik at bena slepte på jorden. Så subbet hun frem, og så var hunikke kjørende, og ikke ridende, ikke gående og ikke akende
Og det var i skjellet mellom natt og dag. Da hun kom frem til vaktene, ba hun at hun måtte få snakke med prinsen. Men de ville ikke lukke henne inn, fordi hun så ut som et spetakkel.
Men av dette styret våknet prinsen og kom bort til vinduet. Så subbet hun dit bort og vred det ene hornet av bukken. Det tok hun, stod på ryggen av den og banket på vinduet. Så måtte de lukke opp og gjøre henne til prinsesse.
Hvitløke, Allium sativum, fra William Woodvilles Medical Botany, 1793. Karve: Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897. Seiersløk: Wikipedia. Ikke kjørende ikke ridende: Th. Kittelsen
