Trost på Trosterud?

Da vi skulle reise til Trosterud, lurte både Menja og jeg på om vi kom til å få se noen troster der. Trosten er jo en trekkfugl, men den kommer jo tilbake i mars. Så det var absolutt en sjans, trodde vi .

-Se, ropte Menja da vi ankom Trosterud skole. - Der er trostereiret! 

 I et ellers ganske nakent tre, så vi begge et stort reir. Men vi vet ikke så veldig mye om fugler, så vi var ikke helt sikre på at det var et trostereir. Kanskje det bodde en annen type fugl der?

Da vi senere hadde tatt inn sakene våre på skolen, så vi at elevene hadde malt et stort veggmaleri der med mange flotte fugler. 

- Her må det da finnes trost, mente Menja, og viste meg en stor, tykk og fargerik fugl.

Det var neppe en svart-trost, så mye kunne vi begge se.  Og heller ikke en gulbrun måltrost eller en gråtrost.  Både den og de andre fuglene var mye mer fargerike enn som så.

 Det var nok ikke troster. Men hva gjorde vel det?  Uansett hva slags fugler som var malt på veggen - vi ble iallefall i kjempegodt humør  av dem. Vi fikk god hjelp av noen gutter i 7.klasse og vaktmesteren til å sette ut stoler og matter, og satte i gang med riggingen så fort at vi ble ferdige en halvtime før første forestilling.

Begge forestillingene gikk også unna i en fei, enda det var  veldig mange barn etterpå som hadde spørsmål til oss om vikinger og vikingtida. Det var så mange spørsmål at vi ikke rakk å svare på alle. Om noen leser bloggen vår og har spørsmål de fortsatt vil ha svar på, så svarer vi gjerne her på bloggen. For det finnes ikke noe verre enn å gå å lure på ting uten å få svar!

Vikingene for tusen år siden, syntes også det.  De pleide å fortelle en historie om en mann som het Kvasir, som faktisk ble laget av vikinggudene fordi gudene mente at menneskene lurte på så mange ting. Gudene spytttet alle sammen i en stor gryte, og av det gudspyttet lagde de mannen Kvasir. Han kunne svare på absolutt alt.

I forestillingen vår, fortalte vi ikke den historien. Men den handlet litt om spytt den også, om fuglespytt. For fuglespytt var jo en av de tingene som dvergesmeden trengte når han skulle lage lenke til Fenris. Her ser dere de to fuglene som dvergesmeden kastet opp fra hulen sin da han lagde troll-lenken.. Alt fuglespyttet tok smeden, så de fuglene er nok nå temmelig tørre i munnen begge to...

Om dere lurer på hva slags fugler dette er, så vet vi iallefall at det ikke er troster. Noe særlig mer enn det vet vi ikke. Men kanskje vi kan svare bedre en annen dag? For selv om vi ikke har sett noe til Kvasir som kan svare på alt vi mennesker lurer på, så har jo jeg og Menja noe annet lurt: Grottekverna som kan svare på tre spørsmål hver dag. Det er ikke så verst det heller!

Stiklestad!

For første gang var Menja og jeg på et marked som både var viking-marked og middelaldermarked. Det kan dere se blant annet på teltene på bildet, der det både er spisse vikingtelt og runde middelaldertelt.
- Men langhuset på bakketoppen er laget for vikinger, sa Menja glad da hun så det. For det var et virkelig flott langhus de hadde bygget på Stiklestad. Tretaket skinte så vakkert under kveldshimmelen da vi kom.
- Men se, der ser jeg Stiklestad kirke, den passer bedre til middelalderen, pekte Menja.

Ja, ikke langt fra leiren "Stiklastadir" lå Stiklestad kirke. Alle som så forestillingen vår og som gikk vikingstien kunne  se den. Gjør du?

Noe av det mest spennende med å være på Stiklestad var nettopp dette møtet mellom vikingtid og middelalder. Det kjente "Stiklestad-spelet" ble spilt hver kveld, og det handlet jo om det slaget som hadde stått nettopp her på jordene i slutten av vikingtida. Det slaget da Olav Digre - han som senere ble kallt Olav den Hellige - ble drept. Spelet handler også  om forholdet mellom den gamle norrøne religionen og kristendommen på den tiden. Det syntes Menja og jeg var spennende.

På Stiklestad var også våre svenske vikingvenner som blant annet holder foredrag om hvordan folk her i Norge tenkte før kristendommen kom. Her ser dere Menja følge interesssert med, når Jan.Olof snakker om nettop det.  Jan-Olof og de andre svenskene er i "Sällskapet Kvasir", og de reiser hver sommer rundt på vikingmarkeder med foredragene sine.

Det passer veldig bra at de kaller seg for "Kvasir". For dere vet hvem han var? De norrøne mytene forteller at Kvasir var en mann laget av spytt fra gudene, fra både æsene og vanene. Denne mannen var så klok at han kunne svare på absolutt alle slags spørsmål! Gudene bestemte seg for at han skulle gå rundt der menneskene bodde for at de skulle få svar på alt de lurte på.   De kunne spørre ham om alt, akkurat som vi spør Grotte-kverna vår i forestillingen... Desverre gikk det ikke så bra med Kvasir til slutt. Han ble lurt av to dverger, som tok livet av ham og laget mjød av blodet hans.  Mye skjedde med den mjøden, men det er en lang historie. Den får vi ta en annen gang, - ikke sant, Menja? Iallefall endte mjøden til slutt i Åsgård hos gudene. Det er guden Brage som passer på den. Nå kalles den "skaldemjøden" . Og den som drikker av den, blir kjempeflink til å dikte! - Jeg skulle gjerne hatt noen slurker av den, sukket Menja da hun fikk høre om den. Men egentlig trenger hun den ikke. For Menja er flink til å dikte, uansett...

En annen som er flink til å dikte, er vennen vår Arne Juksemage. Han var med til Stiklestad. Se på dette bildet: Ler Menja av en av Arnes historier, mon tro?



Det kan være. Men det kan også være at hun smiler så bredt fordi hun nettopp har fått noe godt som Arne har laget i stand. Han er en viden kjent løksuppe-kokk ( det vet mange skolebarn i Oppegård, Ski og Skedsmo), men han har absolutt mer på menyen. På Stiklestad ble Menja ekstra glad for at han hadde med seg disse hvite grønnsakene som dere ser på bildet her. Ser dere hva det er?

Det er store, deilige neper!