Disen - gudinnesletta Dísin

Disen skole har vel et flott navn! Det kommer fra dis som er gudinne og vin som er gresslette og betyr gudinnesletta. I riktig gamle dager sa folk Dísin eller Disarvin.

Disen var en av de rundt 30 gårdene med vin i navnet i Oslo og de er eldgamle, ryddet tidlig i jernalderen mellom år 0 og folkevandringstiden. Gudinnenes gresslette var kanskje et sted hvor folk hadde store fester, Disablot, til ære for gudinnene og for fruktbarhet og god avling. Skal tro hva slags diser festene var for? Kanskje for Frøya?

Eller kanskje for Nornene, skjebnegudinnene som holdt til ved Urds brønn ved foten av verdenstreet Yggdrasil? De var søstre og het Urd - fortiden, Verdande - nåtiden og Skuld - fremtiden. Jobben deres var å spinne, måle og klippe skjebnetråder til alle som ble født.

Disen skole ligger forresten ikke på Disen men på Grefsen som også er en vin-gård. Grefsen kan ha fått navn etter hulene i åssiden over gården. Ordet grov skal visst komme av grav, grop, grotte.

Helt fra middelalderen reiste folk til Grefsen for å drikke og bade i kilder med helsebringende vann akkurat der hvor skolen ligger. I 1858 ble Grefsen Vandcureanstalt bygget. Hit reiste folk fra mange land for å bli friske. Senere ble det Sanatorium hvor folk med tuberkulose fikk komme for å hvile, puste frisk luft og drikke godt vann.

Fortsatt står det igjen noen gamle, flotte epletrær fra Sanatoriet på skoleplassen. På fanen har skolen sin egen dis som holder et eple. Her kan du lese mer om henne.

Tegningen øverst: Disablot, August Malmstrøm 1829-1901. I midten: Nornerne forsvinner, Arthur Rackham 1911. Nederst Grefsen sanatorium herfra.

Gamlebyen og St. Hallvard

Gamlebyen skole ligger midt i det eldgamle Oslo, der hvor det lå en liten havn og et handelssted i vikingtiden. I middelalderen vokste det seg større og ble en ordentlig by. Byen het Oslo. I middelalderen ble navnet skrevet Anslo, Ásló og Ósló.

Navnet kommer av os og lo. Hva det betyr vet ingen sikkert. Noen mener det betyr åssletta, noen mener det betyr sletta ved elveoset og noen tror det betyr gudesletta.


Like ved skolen lå Hallvardskirken, kirken til Oslos skytshelgen St. Hallvard - han som det er bilde av på Oslos byvåpen. Egentlig het han Hallvard Vebjørnsson. Han kom fra Lier og levde mellom 1020 og 1043, helt på slutten av vikingtiden. Sånn forteller Den katolske kirke historien om St. Hallvard:

"Hallvard var edel av sinn og tedde seg som hans høye byrd skulle tilsi. En maidag i 1043 skulle unggutten ut i båten for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne, antakelig en trell, løpende og ba om å bli rodd over fjorden. Tre menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun fryktet for sitt liv.

Hallvard trodde på hennes uskyld, tok henne med og rodde ut. Forfølgerne tok dem igjen med en annen båt og beskyldte Hallvard for å hjelpe det tyvaktige kvinnfolket. Men edelmodig forsvarte han henne. De tre hisset seg opp overfor storbondens sønn, og til slutt tok en av karene buen og skjøt Hallvard i halsen. Så slo de i hjel den stakkars kvinnen og rodde til lands med likene. Kvinnen gravla de i fjæra. Dette var etter tradisjonen den 15. mai 1043. De bandt en kvernstein rundt halsen på liket av Hallvard og senket det i fjorden. Men det fløt opp igjen, og Hallvard ble gravlagt med stor prakt i hjembygden.

Etter begravelsen skjedde det mange jærtegn ved Hallvards grav. Hans ry for hellighet vokste, og han ble dyrket av befolkningen som martyr, fordi han døde i forsvar for en uskyldig. I 1053 lot Hallvards frende, kong Harald Sigurdssønn, grave opp Hallvards lik og flyttet det til Mariakirken i Oslo, hvor det ble skrinlagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater og satt bak høyalteret. Senere ble skrinet flyttet til St. Hallvardskirken da den ble ferdig i 1130."

Rart å tenke på at han kunne flyte med en kvernstein knyttet fast til seg, så tung som en sånn kvernstein er!

Oslos byvåpen via wikimedia commons. Grottekvernbildet har Fenja tatt.

Den tyske skolen midt i Oslo

Vi - Fenja og Menja- har vært i Frankrike  og spilt forestilling, og nå har vi jammen meg nesten spilt forestilling i Tyskland også! For i dag klatret vi 4 etasjer opp til musikk-salen i Den Tyske skole i Oslo, og spilte for 2, 3 og 4 klassingene der.  Vi hadde gruet oss litt til de trappene, for vi har jo veldig mye med oss når vi reiser rundt fra sted til sted. Men det gikk over alt forventning: Det var jo faktisk en heis der, og mange villige hender hjalp oss å få tingene våre til heisen og på plass. Problemet var bare at teltplankene var for store for heisen. Da var det ingen vei utenom, - de måtte bæres opp alle trappene. Men hverken jeg eller Menja trengte å løfte en finger. For på skolen var det en utrolig hjelpsom altmuligmann: Bernd! Han løftet plankene egenhendig opp de fire etasjene, og hjalp oss med alt annet vi trengte hjelp til også.  Tusen takk, Bernd....

      

Elevene og lærerne på den tyske skolen snakket for det meste tysk, men vi skjønte jo raskt at de kunne norsk også. For de lo på akkurat de samme stedene i forestillingen som barna på de andre Oslo-skolene,  og alle de vanskelige spørsmålene de spurte til slutt var på norsk. - Det var jammen bra, sa Menja da vi reiste igjen. - For vi hadde nok ikke klart å svare så bra for oss på tysk.

Bildene som vi tok i skolegården, viser at en skolegård midt i tjukkeste Oslo slett ikke trenger å se kjedelig ut. Her er malekosten flittig brukt - og se så fint det er blitt! Vi fant til og med et lite norsk flagg på  skolemuren, midt mellom mange andre små bilder.  Vi lette etter et tysk flagg også, men det fant vi faktisk ikke.

Men Bernd, han sa noe vi ikke hadde tenkt på, da han så teltet vårt klar til forestilling: - Dere har jo tepper i fargene til det tyske flagget!

Dette bildet viser teltet vårt på en annen skole - men alle kan se at Bernd hadde rett. Vi har både svart, gult og rødt på teltet vårt......

Deutsche Schule Oslo

Deutsche Schule er Den tyske skole i Oslo. Skolen ligger Majorstua, som ligger i Frogner bydel. Frogner - eller Fraunar - er kanskje en av de aller eldste gårdene i Oslo - ryddet i eldre jernalder, kanskje en gang mellom år 500 og 700. Fraunar betyr visst gjødslete eller fruktbare og frodige jorder. Det merkelige er at Fraunargården antagelig ikke lå på Frogner, men kanskje der Ruinparken er i dag, mellom Ladegården og Gamlebyen skole - dit vi skal i morgen!

På den tyske skolen lurte noen på hvordan det gikk med Bure, stamfaren til alle gudene, han som Audhumla slikket frem den tredje dagen. Bure fikk tre sønnermed Bestla som var av jotunslekt. Sønnene het Odin, Ve og Vilje og det var de som lagde de første menneskene av en askestokk og en almestokk. Det sies at han døde av alderdom, fordi ungdomseplene til Idunn ikke hadde vokst frem enda. Sånn kan det gå når man ikke spiser epler.

Audhumla som slikker frem Bure er fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet.