Lysaker

Å finne Lysaker-skole-barna var ikke lett. For de var ikke på Lysaker. Skolen deres pusses opp, så de var et helt annet sted. Vi måtte ut til Fornebu - ut til Storøya, fikk vi høre. Tidlig, tidlig på morgenen dro vi dit. Vi så et merkelig trehus i det fjerne. Kunne det være der skolebarna var?

Nei, der var de heller ikke. Men heisann, hva var dette for en rar jungel? Fargerike stilker stod opp av snøen. Bak dem kunne vi skimte et stort hus. Kunne det være der Lysaker-barna var?

Jepp! Vi kom oss forbi den fargerike jungelen og der så vi et hus fullt av Lysaker-skole-barn.  Nede i kjellern var det en stoooor gymsal. Det var der vi skulle spille forestilling.

Det var et flott hus å være i, med veldig mye plass. Kulturkontakt Silje fortalte at huset lå akkurat der hvor det tidligere hadde ligget en av rullebanene på Fornebu flyplass. Det var rart å tenke på. Særlig for oss vikingkjerringer - ikke sant Menja? Ikke så mange fly i vikingtida, nei. Rett og slett ingen fly i det hele tatt. Men vi har hørt at både guder og troll fløy i lufta den gangen også - men de gjorde det på en annen måte enn ved hjelp av fly: De brukte en fugleham. Det betyr at de kunne ta på seg en slags magisk fugledrakt, sånn at de så ut som fugler. Og når de hadde på seg en sånn drakt, så kunne de fly akkurat dit de ville!

Kjærlighetsgudinnen Frøya har en sånn fugleham. Noen ganger låner hun den ut til de andre gudene. Her på bildet ser du også gudinnen Idunn, hun som passer på ungdomseplene. Hun har ingen fugleham. Men en gang ble hun faktisk lurt av et troll, som hadde en  fugleham på seg. Han så ut som en ørn. Jeg tror Idunn syntes det var ganske skummelt. For hun ble trylllet om til en nøtt, og så tok trollet med fuglehammen henne i nebbet sitt og fløy helt til Jotunheimen. Heldigvis ble Idunn reddet tilbake igjen. Det er en lang historie, og den skal vi fortelle en annen gang, ikke sant Menja? Men det var godt Idunn kom tilbake til de andre gudene. For ellers kunne hun vel ikke ha vært med i forestillingen vår, kunne hun vel?

Forestillingen gikk fint i dag, og det gjorde de to vikingverkstedene etterpå også. Vi var glade vi til slutt fant dere, Lysaker- skole - barn! For vi koste oss sammen med dere hele dagen til ende. Takk for nykvernet mel, tredkjeklassinger, og takk til dere større barn som hjalp oss med å bære tingene våre inn og ut fra garasjen. Dere gjorde at både Menja og jeg var fornøyde og glade da vi omsider begynte å traske mot Verdens Ende. 

Det var sol, snø og fantastisk vakkert ute.  Hurra for vinteren!!

Lysaker, den lyse åkeren

Lysaker - eller Ljósakr - betyr den lyse åkeren. Gården ble kanskje ryddet i yngre jernalder, mellom 600-1050, så det bodde folk på Ljósakr i vikingtiden.

Mon tro hva de dyrket på den lyse den lyse åkeren? Jeg tror nok det var lin. Når linplanten blomstrer blir åkeren blå, så blir den grønn og når linen er moden, blir åkeren strålende, lysende gul.


Linplanten var viktig i vikingtiden. Fra den fikk folk linfrø og linolje som var nyttig i matlagning og for helsa. LinalaukaR er skal være en eldgammel formel for fruktbarhet.

Men viktigst var det nok at det kunne lages klær av lin. Det var en svær jobb: først måtte linen dyrkes. Så måtte den rykkes og repes, røytes og bråkes, skakes og hekles. Og så måtte den spinnes, veves og sys. Mye arbeid for en enkel serk eller skjorte!

Her og her kan du lese mer om hvordan man lager lintråd og hva alle de rare ordene betyr.



Linplanten hører til gudinnen Hørn, hun som passer på lindyrkingen. Navnet hennes kommer fra horr som betyr lin. I Danmark heter lin faktisk hør. Noen mener Hørn er et annet navn for selveste Frøya, kjærlighetsgudinnen.

Og så er det Hlin, eller Lin, hun som trøster. Hlin er Friggs tjenerinne som sendes ut for å beskytte de menneskene Frigg vil ha trygge. Noen mener at Hlin er et annet navn for selveste Frigg, konen til Odin. Frigg er like vakker som Frøya og den mektigste av alle gudinnene, hun som styrer med hjem og barn, ekteskap og kjærlighet. Frigg kjenner menneskenes skjebne like godt som Odin. Det sies at hun spinner de trådene som veves til menneskenes skjebne og at hun spinner skyene.

Noen sier at fredag er Frigg sin dag. Noen sier at det er Frøya sin dag. Og rett som det er blir de blandet sammen, de to kjærlighetsgudinnene.




Alle vikingkvinner og jenter kunne spinne. Mange mannfolk også. Det måtte jo så uhorvelig mye tråd til, både fra lin og ull og nesle, hvis alle skulle få seg klær. Vikingene spant på håndtin og med spinnekjepp. Håndteinen var satt sammen av et snellehjul og en spiss pinne - en sånn som Tornerose stakk seg på. Denne måten å spinne garn på har visst vært brukt i nærmere 2000 år. Ordet tein betyr en liten pinne, rokkr var navnet på kjeppen der linen eller ullen ble festet og snúðr eller snåld var snellehjulet.

Det stjernebildet som vi kaller Orions belte med tre skinnende stjerner på rad, kalte vikingene for Friggs spinnehjul eller Friggs rokk. Tenk at rokken hadde et eget stjernetegn!



Lin: Fra Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897. Frigg som spinner skyene er malt av John Charles Dollman (1851-1934). Orions Belte eller Friggs rokk: NASA. Håndtein fra Meyer's Conversationslexikon, alle via Wikipedia Commons.