Lysaker

Å finne Lysaker-skole-barna var ikke lett. For de var ikke på Lysaker. Skolen deres pusses opp, så de var et helt annet sted. Vi måtte ut til Fornebu - ut til Storøya, fikk vi høre. Tidlig, tidlig på morgenen dro vi dit. Vi så et merkelig trehus i det fjerne. Kunne det være der skolebarna var?

Nei, der var de heller ikke. Men heisann, hva var dette for en rar jungel? Fargerike stilker stod opp av snøen. Bak dem kunne vi skimte et stort hus. Kunne det være der Lysaker-barna var?

Jepp! Vi kom oss forbi den fargerike jungelen og der så vi et hus fullt av Lysaker-skole-barn.  Nede i kjellern var det en stoooor gymsal. Det var der vi skulle spille forestilling.

Det var et flott hus å være i, med veldig mye plass. Kulturkontakt Silje fortalte at huset lå akkurat der hvor det tidligere hadde ligget en av rullebanene på Fornebu flyplass. Det var rart å tenke på. Særlig for oss vikingkjerringer - ikke sant Menja? Ikke så mange fly i vikingtida, nei. Rett og slett ingen fly i det hele tatt. Men vi har hørt at både guder og troll fløy i lufta den gangen også - men de gjorde det på en annen måte enn ved hjelp av fly: De brukte en fugleham. Det betyr at de kunne ta på seg en slags magisk fugledrakt, sånn at de så ut som fugler. Og når de hadde på seg en sånn drakt, så kunne de fly akkurat dit de ville!

Kjærlighetsgudinnen Frøya har en sånn fugleham. Noen ganger låner hun den ut til de andre gudene. Her på bildet ser du også gudinnen Idunn, hun som passer på ungdomseplene. Hun har ingen fugleham. Men en gang ble hun faktisk lurt av et troll, som hadde en  fugleham på seg. Han så ut som en ørn. Jeg tror Idunn syntes det var ganske skummelt. For hun ble trylllet om til en nøtt, og så tok trollet med fuglehammen henne i nebbet sitt og fløy helt til Jotunheimen. Heldigvis ble Idunn reddet tilbake igjen. Det er en lang historie, og den skal vi fortelle en annen gang, ikke sant Menja? Men det var godt Idunn kom tilbake til de andre gudene. For ellers kunne hun vel ikke ha vært med i forestillingen vår, kunne hun vel?

Forestillingen gikk fint i dag, og det gjorde de to vikingverkstedene etterpå også. Vi var glade vi til slutt fant dere, Lysaker- skole - barn! For vi koste oss sammen med dere hele dagen til ende. Takk for nykvernet mel, tredkjeklassinger, og takk til dere større barn som hjalp oss med å bære tingene våre inn og ut fra garasjen. Dere gjorde at både Menja og jeg var fornøyde og glade da vi omsider begynte å traske mot Verdens Ende. 

Det var sol, snø og fantastisk vakkert ute.  Hurra for vinteren!!