Flekkerøy!

Varelevering og Flekkerøy skole, stod det på skiltet som møtte oss sammen med en haug med sykler da vi ankom skolen i dag tidlig. Vi var litt i tvil om vi kunne kjøre inn der. Var vi varer? Menja og jeg fant ut at det var vi. Og, ja, det gikk helt greit! 

Skolen lå og badet i morgenlyset som et Soria Moria slott. Vi ble tatt i mot av blide kulturverter som bar inn tingene våre på null komma nix. Vi ble ferdige med riggingen så fort at vi rakk å kjede oss litt før 1 og 2 trinn kom - over hundre elever  til sammen.

Forestillingen gikk fint, og etter en liten pause var det på'n igjen med forestilling for 3 trinn.

På Flekkerøy var det to modige lærere - Jorunn og Vidar - som faktisk turte å legge hånda i Fenrisulvens gap. Og de var så raske ut med hånda igjen at de slapp å lide samme skjebne som guden Tyr. Han fikk jo armen spist opp av Fenris-ulven.

På Flekkerøy skole hadde 3. trinn akkurat lært om Tyr, så det var i grunnen greit at vi fikk snakket litt om ham og motet hans i dag. Det var jo ikke akkurat Tyrs-dag ( tirsdag), men faktisk Odins dag ( onsdag ) i dag. De hadde lært om det også, og syntes det var gøy at de fikk "møte" Odin underveis i forestillingen. Her har vi ham - han er lett å kjenne igjen på sitt ene øye og på ravnen som titter opp, er det Hugin eller Munin, mon tro?



Menja og jeg er ganske glade for at høsten her på Sørlandet i år er så mild, slik at vi slipper å kjøre rundt i masse snø og på isete veier. I dag var det høstfarger, sol og veldig vakkert på Flekkerøy. Takk for en fin dag!


   

Solberg - sol på berg i Ås

Navnet Solberg kommer kanskje fra Sólbjargir. Kan det bety et berg med sol på, tro? Eller var det et berg hvor noen holdt liv i bål i vintermørket, for å hjelpe sola når den var svak, en gang i eldgamle tider?

Det har nok vært folk på Solberg i vikingtiden. Kanskje lenge før også. Rundt Solberg-gården er det veier med vikingnavn: Tor har fått en vei oppkalt etter seg. Og både Odin og hesten hans Sleipner med åtte ben som du ser på tegningen under og ravnene hans Hugin og Munin og festhallen hans Valhall har fått veier.


Solberg skole ligger i Mjølnerveien - oppkalt etter hammeren til Tor. Tenk å gå på en skole som ligger i en vei som heter det samme som hammeren til selveste tordenguden Åsa-Tor, den sterkeste av alle gudene i Åsgard! På tegningen under skal han akkurat til å slå den digre, fæle Midgardsormen i hodet med Mjølner. Heldigvis kuttet Hyme fiskesnøret så Midgardsormen kom seg unna, ellers er det ikke godt å si hvordan det hadde endt.

Mange vikinger hadde en liten Torshammer i et kjede rundt halsen. Torshammeren på tegningen under er en sånn. Den er litt mindre enn 5 cm lang, laget av sølv og ble funnet i jorda i Skåne i Sverige i 1877. Det ser ut som den har øyne og munn, syns jeg.


Vikingene kalte Mjølner for Mjǫlnir. Navnet betyr knuseren, den som maler og knuser til støv. Den var gudene fineste og viktigste eiendom, for det var den Tor brukte i kampen mot de fryktelige jotnene.

Mjølner var smidd av jern. Det var de to svartalvene Sindre og Brokk som smidde den. Hammeren kunne bli stor eller liten alt etter hva Tor trengte den til og kunne gjemmes i en ørliten lomme. Den traff alltid det Tor siktet på med voldsom kraft og den kom alltid tilbake til hånda hans. På hendene hadde han jernhansker som heter Járngreip eller Járnglófi. Det kunne nemlig være litt vanskelig å ta imot Mjølner fordi den ved et uhell hadde fått ganske kort skaft. Men det er en annen historie.

På tegningen under skal Tor akkurat til å slå hammeren i hodet på den enorme jotnen Skryme - selveste Utgards-Loke. Hvis du ser godt etter, så ser du kanskje Tor. Han er ganske liten og han har akkurat overnattet i Skrymes vott. Men det er også en annen historie. Det er i det hele tatt mange morsomme historier om de gamle gudene!

Øverst: Odin på Sleipner, så Tor på fisketur etter Midgardsormen Midgardsormen, begge er fra et gammelt islandsk manuskript skrevet av Ólafur Brynjúlfsson i 1860. Så Torshammeren som ble gravd opp av jorda i Skåne i 1877 og til slutt Tor og Skryme ble tegnet av Friedrich Wilhelm Heine i 1882. Alle er fra wikimedia commons.

Stovner skole

Stovner skole lå og badet i sol-lyset, da vi kom dit tidlig på morgenen i dag.  Vi kjente ingen, og visste heller ikke hvor vi skulle. Hvordan skulle dette gå, mon tro?

 

 

Det gikk helt flott! En time etterpå stod teltet vårt klar til forestilling i gymsalen. Menja og jeg hadde fått bærehjelp og hjelp til å sette på plass alle tingene våre.  Matter, benker og stoler var satt fram .  Så nå var alt klart til at 4. trinn kunne komme på forestilling.

- Skulle nesten tro de har lest "Håvamål", sa vi til hverandre.

Hávamál er en samling gudedikt  som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet.

Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og hvilke råd det sies han gav til vikingene som trodde på ham. De som så forestillingen vår, husker ham nok. Det var den guden som bare hadde ett øye. Det andre øyet hadde han gitt bort for å kunne drikke av en brønn som gjorde ham ekstra klok.

I "Håvamål" står det at man skal ta godt vare på gjester som kommer.  For eksempel: "Eld trenger han som inn er kommet, og er kald om kne" og  "Vatn og håndkle og vennlige ord trenger mannen før måltid; gjestfritt sinn vil han gjerne møte".....

Vi møtte mange gjestfrie sinn på Stovner skole, det var både jeg og Menja enige om. Vi fikk blant annet kaffe og te i fine skolekrus:

Mange har sikkert hørt at vikingene var krigerske og ville. Men det var ikke bare slik. Gjestfrihet og hjelpsomhet var viktig for dem. De satte sin ære i å hjelpe vennene sine og slekten sin. De fortalte hverandre også historier om Odins sønn, som het Balder. Balder var ekstra vis og hjelpsom. Han bar tilnavnet “den gode” og var en gud alle likte.

- Balder hadde passet inn på Stovner skole, sa Menja fornøyd da vi stod ute i sola igjen etter å ha spilt forestilling. Jeg var enig. Balder ville likt seg sammen med alle som hjalp oss på ulikt vis:  Noah, Håkon, Oskar og alle andre 4.klassinger, 5.klassinger og 7.klassinger som tok i et tak for oss i dag. Vi tok bilder av noen av dere, men glemte helt å klarere bruken på kontoret etterpå, slik vi hadde lovt. Så selv om bildene ble fine, så får vi klare oss med dette  bildet uten mennesker på. Her er haugen med tingene våre som elevene bar helt ut til bilen vår da vi skulle reise hjem igjen:

Tusen takk for all hjelp og gjestfrihet!  Vi - Fenja og Menja - må videre. For, som det står i Håvamål:  " Ta farvel, ikke vær på gjesting  støtt på samme sted".

Så vi synger igjen:

Vi vandrer omkring fra sted til sted - Damduridam! ( hikk!)

Stovner med stubber

Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.

Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.

Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.


På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.

Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?

Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.

Østensjø skole

Med teltstengene på bilen, satt jeg en halvtime og ventet på Menja etter at jeg hadde ankommet Østensjø skole i dag tidlig. Jeg hadde tenkt å kjøre de siste metrene opp til skolen når klokka ble halv ni, for da var avtalen at vi skulle få hjelp av elev-vertene ved skolen. Men plutselig kom elev-vertene ned til bilen min. For de hadde nok skjønt at en stappfull bil med treplanker på taket måtte ha noe med Fenja og Menja og gjøre. Elev-vertene hjalp oss inn og på plass i gymsalen, kom med te, kaffe, vann og pepperkaker og satte stoler og matter på plass. Takk til dere - Rebecka, Max og Ingrid fra 7.klasse og Daniel, Gard, Marit og Maren fra 6. klasse. Aldri har vi vel fått hjelp av så mange elev-verter på en gang!  Dermed kom alt utstyret raskt på plass, og vi kunne nyte synet av den helt spesielle gymsalen på Østensjø skole.

Se bare her:

Bak vikingteltet vårt var det et stort, flott veggmaleri av Bjarne Næss. Maleriet er fredet, så det er et nett foran det, slik at ikke fotballer og håndballer og basketballer eller andre baller skal ødelegge det.

- Vi får passe ekstra godt på Ymer og Fenris mens vi er her, sa Menja . - Dette maleriet må ikke ødelegges!

Heldigvis gikk det bra. Ymer nøyde seg med å prøve å skremme barn, og Fenrisulven ble bundet takket være god hjelp fra publikummet på Østensjø skole.

- La du merke til hvor mye de kunne om vikingtida?  Menja var imponert da vi reiste hjem igjen. Det var jeg også. Det er så flott å møte elever som vet så mye, og som stiller så kloke spørsmål for å lære enda mer. Vikingene ville nok likt dere, Østensjø-elever! For de søkte etter mer og mer kunnskap, hele tiden. La dere merke til vikingguden Odin, hva han sa om at han bare hadde ett øye? Han sa: Det andre gav jeg bort for å bli klok.  Det er faktisk sant. Vikingene trodde nemlig at Odin en gang kom til en jotun ( et slags troll) som het Mime. Mime voktet en brønn, som var full av visdom. Da Odin ba om å få drikke av brønnen for å bli klok, så sa Mime ja. Men han måtte ha en gave, sa han. Og gaven han ønsket seg fra Odin, det var det ene øyet hans. Odin hadde så lyst til å bli enda klokere enn han var, så han gav bort øyet sitt til Mime. Først da fikk han drikke av Mimes visdomsbrønn.

 - Det ville aldri jeg ha gjort, sa Menja da jeg fortalte henne denne historien.  Og det ville ikke jeg heller. Så viktig er det ikke for oss å vite svaret på alt. Men at kunnskap er bra å ha, det er vi begge enige om!

Kulturtorg i Dansens hus...

Se hvem som har sneket seg gjennom pipa og ned på Oslo kommunes kulturtorg i Dansens hus: Tordenguden Tor! Og ooops.....  der lurer jammen den rakkerfanten Loke! Typisk Loke, han vil alltid være der det skjer. Det er jo faktisk han som gjerne sørger for at ting skjer også, iallefall i de norønne mytene. Han setter i gang ting som ofte går riktig galt for gudene, og så må han sørge for å ordne opp igjen etterpå.

Sånn som når han overtalte de andre gudene til å la en ukjent byggmester lage mur rundt Åsgård. Han skulle ha sol, måne og Frøya som lønn, hvis han klarte å bygge muren i løpet av en vinter. Loke sa til de andre gudene at så fort kom han ikke til å klare det, så det var ingen fare for at de måtte betale ut den dyrebare lønna. Men så viste det seg at byggmesteren var en jotun med en helt utrolig sterk hest, Svadilfare.Hesten jobbet hardt, og dro fram kjempedigre steiner til muren hver natt. Da det bare var tre dager igjen av vinteren, var muren nesten helt ferdig. Gudene var ille ute, for de kunne jo ikke for noen pris gi fra seg Frøya, sol og måne. Siden det var Loke som hadde fått dem til å gå med på forslaget fra byggmesteren, så sa de til Loke at det var han som måtte finne en utvei.

Loke fant en utvei, som vanlig. Men en ganske uvanlig en: Han skapte seg om til ei hoppe - en damehest. Svadilfare var en hingst, som likte hoppa veldig godt. Så godt at han glemte å jobbe, og heller dro til skogs med Loke-hoppa. Og dermed ble ikke muren ferdig, og gudene fikk beholde både Frøya, sol og måne. Og hva skjedde med Loke? Jo, han så ikke gudene noe til på en stund. Ikke før han dukket opp med et lite føll, som han selv hadde født. Og siden Loke var moren, og Svadilfare var faren, så var det ikke noe vanlig føll. Det hadde åtte føtter og var den beste hesten blant guder og menn.  Det fikk navnet Sleipner, og ble Odins hest. Så fikk også denne Loke-historien en fin slutt!

Men tilbake til nåtiden:
Det var på Dansens hus i Oslo det skjedde i dag.  Og Loke hadde slett ingen ting med arrangementet å gjøre - og dermed ble det også vellykket. Alle vi som skal være med i Oslos kulturelle skolesekk neste skoleår var samlet og presenterte oss for lærere i Osloskolene.  Her ser dere Menja og meg, vi hadde tatt med oss litt av hvert fra forestillingen vår. Her gjaldt det nemlig å lokke skolene til å få lyst til å få besøk av nettopp oss. Forhåpentligvis klarte vi det. Vi snakket iallefall med veldig mange de timene kulturtorget varte.

Nå gleder vi oss til å kunne vandre rundt fra skole til skole i Oslo neste skoleår. Vi kommer til å vandre rundt i Vest-Agder også, og i Asker. Fra skole til skole, fra sted til sted. Damduridam!!

Billingstad - Bilianstaðir

Det er ingen som vet hva det gamle navnet på Billingstad-gården -Bilianstaðir - egentlig betyr. Kanskje det var navnet til han som ryddet gården? Stedet til Bilian? Eller kanskje det kommer fra "billing" som visstnok var et gammelt ord for tvilling?
Uansett har det bodd folk på Billingstad lenge, for det er funnet både en steinalderøks og en eldgammel bronsespenne det.
De eldste stad- gårdene ble visst ryddet allerede på 400-tallet og var store og viktige gårder. Mange stad-gårder ble også ryddet i vikingtiden. Det finnes over 2000 stad-gårder i Norge. Men jeg tror ikke det er andre tvilling-gårder enn Billingstad.

Mon tro om det var mange tvillinger i vikingtiden? Kanskje Hugin og Munin - tanke og minne - ravnene til Odin, var tvillinger? Hver morgen fløy de ut i verden, så alt som skjedde og hørte alt som ble sagt og ingen ting kunne holdes hemmelig for dem. Om kvelden kom de tilbake og satte seg på skuldrene til Odin og fortalte ham alt de hadde sett og hørt. Det var nok på grunn av dem at ravneguden var så klok.

Og kanskje de tennerskjærende bukkene til Tor, Tanngrisner og Tanngnjost, de som dro vogna hans over himmelen når det var tordenvær og som kunne slaktes og spises igjen og igjen og være like levende dagen etter, kanskje de var tvillinger?

Snorre forteller om et par tvillingbrødre som begge het Halfdan. Den ene het Halfdan Svarte Haraldsson og den andre het Halfdan Hvite Haraldsson. Kanskje den ene hadde mørkt hår og den andre lyst hår. Ihvertfall het bestefaren deres også Halvdan Svarte og han var svart i håret.

Det virker litt upraktisk at begge hadde samme fornavn. Eller kanskje det var lurt, for når moren deres Åsa ropte Halvdan så kom begge løpende. Men tenk at begge het Halfdan som betyr "halvt dansk" - når faren deres var selveste Harald Hårfagre, han som ikke ville klippe håret sitt før han hadde fått samlet Norge til ett rike, den første kongen i Norge!

Øverst er Odin, tegnet av islandske Jakob Sigurðsson fra 1700-tallet, via Wikipedia.
Så Tor og bukkene fra Peter Madsens tegneserie Valhall via Dagsavisen.
Nederst er det Harald Hårfagre som mottar kongeriket fra sin fars hånd. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet via Wikimedia Commons.

Arnestad - stedet til Arne

Arnestad - eller Arnastadir som vikingene sa - er nok en gammel gård. Det er visst funnet en steinøks på gården og det er flere gravhauger der. Kanskje det fortsatt ligger en hauggammel vikingmann som het Arn i en av haugene?

Arne eller Arn var ihvertfall et vanlige navn i vikingtiden. Ørn betyr det. Det var også mange navn med -ørn i: Arngeir betyr ørn og spyd, Arnljot - ørn og lys, Arnold - ørn og makt, Arnstein - ørn og stein og Arnulv - ørn og ulv.

Vikingene mente ørnen Verfolne satt helt øverst i toppen av verdenstreet Yggdrasil og speidet utover verden. De trodde også at Hræsvelg, en kjempediger jotne i ørneham, holdt til på kanten av Jotunheimene, ved verdens ende. Når han slo med vingene sine bruste bølgene og vind og storm feide over verden. En annen jotne med ørneham var Tjatse som en gang fanget Idunn og fløy avgårde med både henne og eplene hennes.

Odin hadde også ørneham, den gangen han lurte til seg Suttungsmjøden, skaldedrikken som gjør folk og guder til diktere. Jotnen Suttung, også med ørneham, satte etter Odin. Men Odin var raskest, enda han hadde magen full av mjød. Da gudene i Åsgard så Odin komme flaksende, satte de frem kar på tunet som Odun spyttet mesteparten av mjøden ut i. Men fordi Suttung var like bak ham, måtte han sende den siste resten av mjøden ut gjennom bakenden. Det er den mjøden som alle og enhver kan få og som rimsmeder og toskeskalder super av.

Ørnen er fra Naumann: Naturgeschichte der Vögel Mitteleuropas (1905), Tjatse og Idunn: H. Theaker, 1920, Odin med Suttung bak seg: Ólafur Brynjúlfsson, 1760.

Her er svar til dere, Son skole!

15.mars var Menja og jeg og spilte forestilling på Son skole. Det begynner jammen å bli en stund siden.

Se bare på bildet jeg tok den gangen:

Gjett hva som mangler nå?  ( Hi, hi, sier Menja, et lite hint er at det er hvitt og kaldt...)

Her ser dere hva vi skrev da vi hadde vært på Son skole: http://fenja-og-menja.blogspot.com/search?updated-max=2011-03-16T05%3A50%3A00-07%3A00&max-results=7

Barna fra Hølen som går på Son skole holdt det de lovet oss. Plutselig en dag fikk vi en stor, tykk konvolutt i posten. Inni den var det 41 tegninger. Det var barna som hadde tegnet etter forestillingen vår.  - Se der er jeg! Ropte Menja begeistret da vi så dem første gangen.  - Og se på Ymer! Og Fenrisulven...Mange Fenrisulver!

Det var så mye fint å se, og det morsomme var at alle hadde tegnet litt forskjellig. Vi har lagt alle tegningene ut på bloggen her, på høyre side. Er de ikke fine? Tusen takk, alle som har tegnet til oss!

Bak på noen av tegningene fant vi også noen spørsmål.  Jeg skal prøve å svare på dem så godt jeg kan:

Hvordan visste vikingene hva ulven sa når dyr ikke kan snakke? I vikingenes gudehistorer  forstod gudene hva alle dyr, troll og mennesker sa. .   

Hvordan ble pinnene til mennesker? Vikingene fortalte hverandre at de to første menneskene, Ask og Embla ble skapt på denne måten:

Gudene Odin, Vilje og Ve gikk langs en strand. På denne fant de to trestokker som hadde drevet i land. En ask- og en alme-stokk. Odin blåste livets pust inn i trestokkene, slik at de kunne puste og leve. Vilje ga dem forstand og bevegelse, mens Ve ga dem form, tale, hørsel og syn. De ga dem varme og farve også, og så var de blitt til mennesker..

Visste dere forresten at Odin, Vilje og Ve var Bures sønner? Husker dere vi fortalte det i forestillingen vår, at Bure var far til de gamle gudene? Det var Bure som kua Audhumla slikket fram med tungen sin. Første dagen slikket hun frem et hårstrå,  andre dagen slikket hun frem et hode og et ansikt og tredje dagen slikket hun fram hele Bure.

Hvordan greide dere å snurre kvernen? Som dere så i forestillingen, så er Menja og jeg temmelig sterke, så det er ikke noe problem.

Hvis dere leter litt på nettet og i bøker med vikinghistorier, finner dere nok historien om da  Fenja og Menja var hos kong Frode i Danmark. På den tiden var det kong Frode som hadde Grotte-kvernen. Men han klarte ikke å snurre den. Til det måtte han ha hjelp av de aller sterkeste  - nemlig Fenja og Menja. Det står i historien at mange trodde at styrken kom av at Fenja og Menja hadde vokst opp i Jotunheimen, og dermed hadde trollblod i årene. 




Kan dere komme flere ganger?   Vi vet ikke, vi skal vandre så mange steder, så det spørs.... men vi håper jo at vi en gang ser dere alle igjen. Vi glemmer nok ikke Son skole så lett, vi som har fått så mange fine tegninger av dere. Ha en riktig fin vår og sommer, alle sammen!

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!

Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!

Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.

Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!

- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.

Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 

Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

Odins dag på Bjørlien

Hjelp! Jeg greier ikke å finne ut av hva navnet Bjørlien betyr. Kan det komme av bjórr som betyr bever? Eller bjár som betyr bær?

Og Pepperstad som ligger like ved, kan det komme fra Piprastaðir? Er det kanskje et sted med en bekk som renner og skjelver, eller er det et sted hvor det bodde en musikant, en fløytespiller? Og bodde det folk der i vikingtiden? Hadde de hus? Og hester? Hjelp!

Uansett, det var hyggelig på Bjørlien! Og det var veldig flinke barn der. De visste med en gang hvem det var da Odin den enøyde kom opp, og mye annet også. Og det passet jo bra, siden det var onsdag, Odins dag.

Mon tro om de visste om hesten til Odin? Den som heter Sleipner og er sønn av den digre svarte jotunhesten Svadilfare. Og har en mamma som er mann, nemlig luringen Loke.


Sleipner er grå og glatt, nesten sleip, og har åtte bein. Den er raskest av alle hester i alle de ni verdnene, raskere enn vinden!

Den kan ri over land og vann og gjennom luften og det er bare Odin som greier å ri den. Det sies at den har trolldomsruner på tennene!

Jeg lurer på hva slags runer det er. Jeg skulle jeg gjerne hatt sånne på tennene mine, så jeg kunne kommet meg omkring i en fart!

Øverst Odin fra forestillingen vår i Frankrike, så Odin tegnet av W. G. Collingwood, 1908 og nederst Odin fra et islandsk manuskript ca 1760.

Høvik Verk på Høyvikum gård

Det er jammen rart hvordan alt forandrer seg. For eksempel at Høvik Verk skole har ligget under vann og at Høvikgården lå ved sjøen. Høvik eller Høyvikum betyr en vik der det høstes høy. Og det er rart at hele Høvik Verk, det gamle glassverket som lagde glass og flasker der fra 1854, er borte.

Vikingene hadde nok likt det glassverket, for glass var veldig verdifullt i vikingtiden. Vikinghus hadde ikke vinduer med glass. Men damene pyntet seg med glassperler, så alle kunne se hvor rike de var. Vikinghøvdinger og småkonger hadde drikkeglass. Kanskje de hadde røvet dem med seg fra utlandet, for der ble det laget de flotteste ting av glass. I Mesopotamia og gamle Egypt hadde de kjent til kunsten med å smelte sand og kvarts til glass i flere tusen år.

Vikingglass er ganske rare. Upraktiske vil jeg egentlig si. Fenja og jeg drikker ikke ofte av sånne. De kan nemlig bare stå opp ned, så du må drikke opp alt på en gang. Mjød er godt i sånne glass.

Mjød er en søt og deilig drikk som lages av honning, vann, gjær og kanskje med krydder eller humle. Ikke humler, selvfølgelig, men humleplanten. Mjød i glass er festdrikk. Til hverdags drakk vikingene øl fra drikkehornene sine eller vann og surmelk fra trekopper.


Hvis du får mange glass med mjød, kan du bli temmelig snakkesalig. Kátir kalte vikingene det når folk ble skravlete. Da ble det ofte konkurranser med taler og mannjevning og løfter og skryting, og kappmæli - kamp om å ordlegge seg best - og kappdrykkja. Enda Odin sa i Håvamål at du ikke skal drikke for mye:

Bedre bør
å bære har ingen
enn mye mannevett;
verre niste
på veien har ingen

enn den som har drukket for mye.

Det er forresten litt rart at Odin sa akkurat det. For det var jo en gang han lurte seg til å drikke opp all visdomsmjøden til jotnen Suttung på en gang! Med munnen full av mjød måtte han flyktet fra Suttung i ørneham. Suttung satte etter i en annen ørneham.

Da de kom over Valhall spyttet Odin ut mjøden i bøtter og kar som gudene hadde satt frem. Men Suttung var like i hælene på ham, så Odin måtte sende de siste dråpene ut bak. Den mjøden som kom ut i bakenden kan alle få drikke av. Men den mjøden som Odin spyttet i karene er bare for guder og diktere. Etter det kalles mjød for gudedrikk.

Fenja, en gang må vi ta hele den historien!

Humleplanten tegnet Franz Eugen Köhler i Köhler's Medizinal-Pflanzen i 1897 Tegningen av Odin og Suttung laget Ólafur Brynjúlfsson i 1760.