Stovner skole

Stovner skole lå og badet i sol-lyset, da vi kom dit tidlig på morgenen i dag.  Vi kjente ingen, og visste heller ikke hvor vi skulle. Hvordan skulle dette gå, mon tro?

 

 

Det gikk helt flott! En time etterpå stod teltet vårt klar til forestilling i gymsalen. Menja og jeg hadde fått bærehjelp og hjelp til å sette på plass alle tingene våre.  Matter, benker og stoler var satt fram .  Så nå var alt klart til at 4. trinn kunne komme på forestilling.

- Skulle nesten tro de har lest "Håvamål", sa vi til hverandre.

Hávamál er en samling gudedikt  som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet.

Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og hvilke råd det sies han gav til vikingene som trodde på ham. De som så forestillingen vår, husker ham nok. Det var den guden som bare hadde ett øye. Det andre øyet hadde han gitt bort for å kunne drikke av en brønn som gjorde ham ekstra klok.

I "Håvamål" står det at man skal ta godt vare på gjester som kommer.  For eksempel: "Eld trenger han som inn er kommet, og er kald om kne" og  "Vatn og håndkle og vennlige ord trenger mannen før måltid; gjestfritt sinn vil han gjerne møte".....

Vi møtte mange gjestfrie sinn på Stovner skole, det var både jeg og Menja enige om. Vi fikk blant annet kaffe og te i fine skolekrus:

Mange har sikkert hørt at vikingene var krigerske og ville. Men det var ikke bare slik. Gjestfrihet og hjelpsomhet var viktig for dem. De satte sin ære i å hjelpe vennene sine og slekten sin. De fortalte hverandre også historier om Odins sønn, som het Balder. Balder var ekstra vis og hjelpsom. Han bar tilnavnet “den gode” og var en gud alle likte.

- Balder hadde passet inn på Stovner skole, sa Menja fornøyd da vi stod ute i sola igjen etter å ha spilt forestilling. Jeg var enig. Balder ville likt seg sammen med alle som hjalp oss på ulikt vis:  Noah, Håkon, Oskar og alle andre 4.klassinger, 5.klassinger og 7.klassinger som tok i et tak for oss i dag. Vi tok bilder av noen av dere, men glemte helt å klarere bruken på kontoret etterpå, slik vi hadde lovt. Så selv om bildene ble fine, så får vi klare oss med dette  bildet uten mennesker på. Her er haugen med tingene våre som elevene bar helt ut til bilen vår da vi skulle reise hjem igjen:

Tusen takk for all hjelp og gjestfrihet!  Vi - Fenja og Menja - må videre. For, som det står i Håvamål:  " Ta farvel, ikke vær på gjesting  støtt på samme sted".

Så vi synger igjen:

Vi vandrer omkring fra sted til sted - Damduridam! ( hikk!)