Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.
Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.
Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.
På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.
Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?
Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar