Høybråten, bråte med utsikt

Høybråten var nok en bråte som lå høyt og flott, øverst i Groruddalen. En bråte er et område i skogen hvor trær og busk og kratt ble hugget ned og brent, og så ble det sådd korn i asken. Vanligst var rug.

Bråtebrenning ble også brukt når en skulle rydde ny jord. Når Høybråten-gården ble ryddet vet jeg ikke. Noen mener den er fra middelalderen. Rundt 1630 kom mange fra Finnland. De ryddet seg finneplasser med rugbråter. Mange steder med navn som slutter på brenna eller bråten har nok blitt ryddet med bråtebrenning.

Denne måten å dyrke korn på kalles bråtebruk, svijordbruk eller svedjebruk og har antagelig vært brukt både i bronsealderen og jernalderen. Det norrøne ordet sviða betyr å brenne.

Rugen ble sådd i asken mens den var varm. Asken virket som gjødsel og drepte mange ugressfrø. Hvis det kom regn, trengtes ikke mer arbeid. Hvis det var tørrvær, ble rugen rotet ned i asken. Bråterugen bolet seg - den busket seg - så det ble mange rugstrå av ett korn. Den tredje sommeren ble rugen skåret.

Vikingene brukte mye rug, både til grøt og brød, for rug, sa de, var mat som ga kraft og styrke. Rugkorn fikk de med seg fra Russland. I middelalderen, tiden etter vikingtiden, var rug blitt det mest brukte kornslaget i Norge. Det er rug vi maler på kverna vår.

Øverst: Svedjebruk i Eno, Finland, in 1893. I midten: Rug fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, begge wikimedia commons. Nederst: Foto John Vedde.