Sunde skole

Vi kom til Sunde skole ved hanegal... Iallefall føltes det sånn. Vi hadde sovet litt dårlig begge to, og da var kl. 8 veeeeldig tidlig. Det passet jo godt at det hang en fargerik hane på veggen i skolen og gol. Det var bare en feil med den tegningen: Sola. For som vanlig, så regnet det. Ut i regnet ble vi møtt av våte miljøagenter som delte ut frukt til alle barna som kom til skolen.  Sånn har vi aldri blitt møtt på en skole før.

Anne Lise fra skolen møtte oss, blid og trivelig. Hun fikk noen snille elever til å hjelpe til å bære inn alle tingene våre i regnet. Takk skal dere ha - det var til god hjelp!  Så fikk vi kaffe og te, og så var det bare å sette i gang med riggingen. Det stod en plakat utenfor som viste at det var mobbefri sone ved gymsalen der vi skulle spille, og det var vi veldig glade for. For akkurat mobbing, det er noe av det verste vi vet, både Menja og jeg. Selv om vi småkrangler litt, så er vi enige i akkurat det. Og jeg kan tenke meg at elevene på Sunde også liker at det er mobbefri sone på skolen sin.

I gymsalen gjallet det skikkelig da vi spilte forestillingene vår. Da er det ikke så lett å spille teater, faktisk, for stemmene blir liksom blandet med hverandre og det blir skikkelig vanskelig å snakke så publikum hører oss. Jeg fant ut at det var best å nesten hviske, da gikk det ikke så verst. Heldigvis fikk vi høre etterpå at publikum hadde hørt oss godt. Da ble vi ganske lettet, for det er jo ikke noe vits i å si noe om ikke det blir hørt.

Etter at vi hadde spilt forestilling, sa Anne Lise at vi kunne gå til personalrommet og lete etter en Nille-pose i kjøleskapet.  Gjett hva vi fant der:

 

Fire kjempestore baguetter! Det var så vidt Menja klarte å bite over dem, så store var de. Mens vi spiste kom rektor og tok seg en prat med oss. Det var veldig hyggelig. Vi fikk vite masse om Flekkefjord og skolen og elevene og mere til.

 

Takk for oss, Sunde skole!

Flekkefjord - fjorden ved Flikka gård

Navnet Flekkefjord kommer antagelig fra gården Flikka. Fjorden ved Flikkagården betyr det, men hva Flikka betyr vet visst ingen.

Kommunevåpenet er en losskøyte, en båt med en kjentmann, en lodmann, ombord, som viser vei gjennom vanskelig farvann.

Det har vært loser langs norskekysten fra eldgammel tid. I Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var det bestemmelser om losing av leidangsskip. Og i Bergen bylov fra 1276 står det at skipperen på handelsfartøy må betale los selv.


Inn til Flekkefjord by går det en lang fjord. Nesten fire sjømil er det fra indre fjord ut til åpent hav. Innerst er fjorden stor og dyp og fri for vind og strøm, med plass til å ha mange skip og båter liggende for anker i vinteropplag eller mens de ventet på at uværet skulle gi seg. Eller kanskje de gjemte seg for fiender eller lå i bakhold for å røve sjøfarende.

I vikingtiden var det nok veldstand i området. Folk dro på vikingtokt vestover fra det gamle Hvinir eller Kvin og kom tilbake med store rikdommer. På gården Hæstad på Hidra ble det funnet to fantastiske smykker, en armring og en halsring av gull!


Under Hollendertiden, fra rundt 1500 til 1800 var det også stor velstand. På 1500-tallet var Hollenderne de beste skipsbyggerne i Europa. De bygget store tunge seilskip som ble kalt fløyt, med flat bunn, tre master og god plass til last . Skipene trengte ganske lite mannskap og kunne bygges på ganske kort tid. Men til skipsbygging trengtes tømmer, lange rette trær som både var solide og bøyelige.

I Holland var det lite av slikt, så hollenderne dro til Sørlandet for å kjøpe tømmer. Det trengtes mye tømmer, både til skip og fordi alle hus og broer og brygger i Amsterdam måtte bygges på 10–12 m lange trepåler. Derfor sa folk i gamle dager at Amsterdam står på Norge.

Hollenderne kjøpte også fisk, bark, stinmose og hummer. Og gråstein. Gråsteinen kom fra Flekkefjord og ble brukt til å fylle opp havnene med. Etter hvert ble Flekkefkord en travel og velstående handelsby som fikk navnet Hollenderbyen. Men kan vel si det er å lage gull av gråstein?

Øverst Flekkefjords kommunevåpen, så hollandske fluiter eller fløyter radert av Venceslaus Hollar i 1647, så kart fra 1585 tegnet av den hollandske kartografen Lucas Janszoon Waaghenaer herfra. Større utgave her hvor du ser både Leest, Selloer, Helgensondt og Otters nes, samt bjørner og hval og hollandske lasteskip.