Gjerdrum, hjem med gjerde

I går lærte jeg mye: Jeg lærte at Gjerdrum betyr "heimen med gjerde rund" at det kommer fra en gammel gård som het Gjeri. Gerðarin sa de visst i vikingtiden. "Enga ved grenseelva" kan det kanskje også bety?

Den elva er kanskje Gjermåa? Og det gjerdet som er i kommunevåpenet er nok en skigard.

Sånne skigarder har folk brukt helt fra steinalderen. Så Gjerdi-gården er nok gammel. Det bodde sikkert noen der i vikingtiden. Og kanskje lenge før også, for det er funnet saker i jorda som er helt fra steinalderen! Det er gravrøyser fra bronsealderen og mange gravhauger fra jernalderen i Gjerdrum.

Fenja fortalte at senteret i Gjerdrum kommune heter Ask. Så jeg tenker nok at folk i Gjerdrum har god oversikt over hvordan sommeren blir. De kan bare gå ut og se på trær og se om det er eik eller ask som får blader først om våren. Kommer eik før ask blir det plask, kommer ask før eik blir det stik.
Tenk å ha et kommunesenter oppkalt etter selveste Yggdrasil, verdenstreet med krone i himmelen og røtter under jorda. Fenja tror at jeg liker Ratatosk, det vesle ekornet som farer opp og ned i Yggdrasil med sladder og vondord. Men jeg er da ikke sånn?

Hvis jeg kunne velge ville jeg vært hauken Verfolne som får sitte helt i toppen mellom øynene på en ørn! Eller kanskje den skumle ormen Nidhogg som gnager på roten i Nivilheim. For da trengte jeg ikke være redd for noe! Og ihvertfall ikke ormer.

Finn Stokker har designet kommunevåpenet.
Asken er fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885.
Nidhogg er fra Yggdrasilfrisen som henger på Rådhuset i Oslo og er skåret i tre av Dagfinn Werenskiold.

Ask så Ask på Ask

I dag så eleven Ask trestammen Ask på tettstedet Ask i Gjerdrum kommune. For der var jeg og Menja i dag med askestammen vår og alle de andre rare tingene vi pleier å ha med oss. På Ask, i Gjerdrum kommune, der barna går på denne skolen:

- Så rart, sa Menja da vi kom inn i skolegården. - Det er ikke et eneste aske-tre her! Hun hadde nesten rett i det, men ikke helt. For se på skoleskiltet. Der ser iallefall jeg et tre. Det er sikkert en ask, tenkte jeg, men jeg glemte å spørre Kjersti kulturkontakt om det. Hun viste oss nemlig gymsalen der vi skulle spille forestillingen vår. Og da ble det så mye bæring og sjauing og rigging at vi glemte å lete etter aske-trær, både Menja og jeg.

Men midt i forestillingen kom jeg på det igjen. For da vi viste frem to tørre trær og ville ha elevene i 1. og 2. klassse til å fortelle oss hva de gamle gudene lagde av dem, så gjettet barna fra Ask det med en gang. Og en av elevene fortalte til og med at han het Ask, også, akkurat sånn som det første mennesket som gudene laget av en aske-stamme.

Vikingene var veldig glade i aske-trær. De fortalte hverandre ofte om det store aske-treet i Åsgård, hos gudene. Det treet ble kallt for Yggdrasil, eller Lærad.

Visste dere at flere dyr holder til i det treet? Geita Heidrun spiser av bladene, og de fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro tygger på knoppene. Øverst oppe i treet sitter en klok ørn, og mellom øynene på ørnen sitter en hauk som het Verfolne. Noen ganger forteller jeg om det til Menja. Men da må jeg passe meg og ikke nevne den ekle ormen Nidhogg som ligger og gnager på treets rot. Menja er litt redd for ormer. Men hun liker veldig godt ekornet Ratatosk - han som løper opp og ned langs stammen med beskjeder mellom dyrene i treet!

Hassel-Hosle

Skal tro om det er mange ekorn på Hosle? Jeg tror det. For det eldgamle Hoslenavnet kommer av hassel, akkurat som Haslum og elva Hasla. Og hasselnøtter er det beste ekorn vet.

Det er i grunnen litt rart at ekornet Ratatosk ikke holder til i en hasselbusk. I det store asketreet Yggdrasil, verdenstreet, er det jo ikke noen nøtter.

Ratatosk er en skikkelig sladrehank som smetter opp og ned langs stammen på Yggdrasil mellom alle verdener, mellom is og ild og alt i mellom. Den skravler med alle, både guder og norner og alle de andre som lever i livstreet. Og den farer med sladder og slarv og baksnakking og vonde ord mellom ørnen som sitter i toppen og ormen som gnager på rota.

Ratatoskr heitir ikorni,

er renna skal

at aski Yggdrasils;

arnar orð

hann skal ofan bera

ok segia Niðhöggvi niðr.

Ratatosk heter et ekorn

Han skal springe

på asken Yggdrasil

ord til ørnen skal han bære ovenfra

og si til Nidhogg nedenfor.

I vikingtiden var hasselbusken hellig. Den var tordenguden Tor sitt tre. Når vikingene holdt ting ble tingvollen merket med hasselkvister. Innenfor hasselringen fikk ingen bære våpen og den som brøt ringen ble lyst fredløs.

Vikingene spiste massevis av hasselnøtter. Greinene til hasselen brukte de også. Hasselgreiner er seige og sterke og fine til å flette kurver og fisketeiner av, til gjerder, gjorder og tønnebånd. Og til ønskekvist.

Til ønskekvist trenger du en fin og frisk hasselkvist som ser ut som en Y. Hold kvisten i de to armene og la benet peke rett frem. Sånn går du rundt med pinnen din.

Og så, plutselig, kan det hende at benet på Y-en peker ned helt av seg selv! Det føles rart. Hvis du har sterke hender, kan det være at pinnen vrir seg ut av barken inni hendene på deg. Og der hvor pinnen peker ned mot bakken, kan du finne vann. Eller jern, sånn som på bildet under. Eller sølv. Eller kanskje gull! Jeg fant vann en gang. Men gull har jeg aldri funnet.


Ratatosk er fra et Islandsk manuskript fra 1600-tallet. Herrene som driver med jernutvinning laget Gregorius Agricola og Johann Becher i 1580. Begge via Wikipedia. Hasselen er fra Projekt Runeberg: Bilder ur Nordens Flora 1917–1926. Ratatoskverset er fra Grimnesmål vers 32.