Jeg syns det er underlig å kalle opp gården sin etter en lever. Så jeg har lurt på om ikke den leveren på Lifrar-gården kan ha vært leveren til en jotne. Jotnene var jo uhorvelig store! Og den bygdeborgen som heter Gråmagan - hvem sin store grå mage er det, tro? Og selve Kolsåstoppen, ser ikke den ut som hodet til en jotne? Kanskje Kolsåstoppen egentlig er en urgammel jotne som gjemmer seg under lyng og grantrær? Jeg bare spør!
Det var jo sånn at gudene prøvde å kvitte seg med jotnene. Men det var noen som overlevde. Det var Bergelmir - sønn av Thrudgelmir med de seks hodene og sønnesønnen av Ymer - og kona hans. De rømte unna i den store flommen av Ymerblod og gjemte seg bort i natt og tåke. Og der begynte å lage nye jotner og rimtusser og troll.
Rimusser er verdens eldste slekt. De holdt til i Jotunheimen, nesten ute på kanten av verden. Det er ikke sant at de bare var store og dumme. De var både større, sterkere, eldre, rikere, klokere flinkere og mer trollkyndige enn nesten alle andre i de ni verdnene. Og damene i Jotunheimen var så vakre at mang en gud ble opp over ørene forelsket. Sånn som Frøy ble i Gerd. Ikke rart at gudene var redde for jotnene!Loke, den lille luringen som steller istand så mye ugreie, han som både kan være både kvinne og mann og som var mor til Odins hest, han som er far til Midgardsormen, Hel og selveste Fenrisulven, han er av jotunætt enda han bor hos gudene.
Jeg vet ikke om Fornjótr var helt av jotunætt. Ordentlig gud var han ihvertfall ikke. Men likevel ble han forfar til de norske kongene. Og han var far til Æge, Loge og Kåre. Æge rådet for havet, Loge for ilden og Kåre for vinden. Kåre fikk en sønn som het Frost eller Jøkull. Han igjen fikk en sønn som het Snø den Gamle som igjen fikk fire barn: Fonn, Driva, Mjoll og Torre, snøfonn, snødrev, snødryss og barfrost. Vi kan vente ham snart nå, Torre.
'
Den rareste i Jotumheimen var Mokkurkalve. Jotnene laget ham av leire for å slåss mot Tor. Mokkurkalve var enorm! Ni mil høy og tre mil bred! Det var ikke lett å finne et hjerte som som passet i en så enorm kropp, så jotnene ga Mokkurkalve hjertet til en hoppe. Men hestehjertet ville ikke holde seg i ro. Da Tor kom farende over himmelen med lyn og rabalder, ble Mokkurkalve så redd at han tisset på seg, enda så diger han var! Stakkars Mokkurkalve. De skulle heller ha gitt ham hjertet til en bjørn uten redsel!Trollet har Kittelsen laget. Jeg har sydd Mokkurkalve. Gullgubben med Frøy og Gerd er fra Borg i Lofoten. Loke laget Ólafur Brynjúlfsson i 1760.
