Lekent i Lyngdal

 

 Se så fint de har det ute på Lyngdal kristne grunnskole. 

Her må det jammen være moro å leke, sa Menja da vi kom til skolen i dag morges.
Men vi hadde ikke tid til å leke.  For vi måtte få opp alle tingene våre i en fart, sånn at vi var klare når barna i 1, 2 og 3 klasse kom for å se forestillingen vår. Heldigvis hjalp Karianne oss, så det gikk fort og greit.

Her er Menja i full sving med å ordne i stand:


På bildet under ser dere hvor fint teltet vårt stod til slutt.
Bildet er tatt gjennom bladene på en flott inneplante som stod i aulaen der vi spilte teater.

Jeg hadde lagt merke til den planten før vi satte i gang å spille teater, fordi den var så fin og grønn.

Da dverge-smeden trengte hjelp til å få tak i ting til lenken til Fenris, tenkte jeg på den igjen. For han ville ha røtter, sa han. Da tenkte jeg at det var kjempeflott om vi kunne ta noen av røttene til akkurat den planten som stod så nære ham. Men tror dere han ville ha de røttene? Nei, han ville ha røtter som hang under fjell! Jeg ante rett og slett ikke at fjell hadde røtter, jeg var sikker på at det var det bare trær og planter som hadde. Det trodde Karianne også. Heldigvis var det noen av barna som visste bedre. De hadde til og med tatt vare på noen fjell-røtter i lommene sine. De kom til nytte i dag, for de fikk dverge-smeden til å bruke til den magiske lenken.

Takk for det, snille barn - og takk også for alle de andre tingene som dere kastet til meg og som ble brukt til lenken. Den ble jo både usynlig og sterk til slutt.

Tusen takk til alle dere barn som var med på leken!  Dere ropte når vi bad om det sånn at kua Aydhumla kom, dere hjalp å få frem viking-gudene, dere, hjalp meg med å fange kjempen Ymer, dere hjalp dvergesmeden, dere pekte ut de to modigste lærerne på skolen,  dere fikk oss til å huske at vi hadde brukt opp alle tre spørsmålene da vi hadde tenkt å spørre Grotte om noe på slutten, og dere klarte å gjøre sånne rare ting som Menja gjorde når vi sang "Damduridam"-sangen vår.

Og da dere gikk, var det jammen meg mange barn som lekte at de hadde mistet armen sin i Fenrisulvens gap de også, akkurat som viking-guden Tyr gjorde.

Tusen takk for en fin og leken dag hos dere!

Vest-Agder 2012: Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand ved hver sin elv

Vest-Agder fylke er Norges aller sydligste fylke med 15 kommuner. Høsten 2012 spilte vi for 15 store og ørsmå skoler i Mandal, Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommuner. Gjennom hver kommune er det en stor lakseelv som renner ut i havet og blander seg med en utløper av Golfstrømmen. Det er derfor Vest-Agder har det varmeste og mest solrike klima i hele Norge. Gjett om vi hadde en deilig september!   

Navnet Agder kommer fra norrønt Agðir, fra ǫgd som betyr "være skarp" og "utstikker", altså "landet som stikker ut i havet". Eller fra agi som betyr "sjøgang" - altså "landet ved det urolige havet". Fylkesvåpenet og Vest-Agders fylkesblomst er sommereik, Quercus robur på latin. Før var det store eikeskoger i Vest-Agder. Mye ble hugget for eik er bra til mye, for eksempel til båtbygging. Vikingskip ble ofte laget av eik.

Vikingene mente at eika var Tors tre. Når tordenguden kom ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra, da var det eika lynet oftest slo ned i for den  tålte lynnedslag bedre enn alle andre trær.

Mandal kommune er den sørligste i landet og har fått navn etter elva Marna som også kalles Mandalselva eller Mandalsåni. Navnet kan komme fra norrønt Mǫrn og marr som har med hav og sjø å gjøre. Marna er en god lakseelv og det er nok derfor Mandal har fått laks i kommunevåpenet sitt. I Mandal ligger Hogganviksteinen, Norges eldste runestein, laget av en som kalte seg Jerven for over 1500 år siden.

Det var Loke som oppfant fiskegarnet. Det var den gangen han måtte gjemme seg på et høyt fjell i Jotunheimen, fordi gudene var så sinte på ham. Han bygde et hus med fire dører så han kunne se til alle kanter og lett komme seg unna. Mens han ventet knyttet han nett av lintråd eller skapte seg om til en laks og svømte i Frånangersfossen like ved.

Så kom de rasende gudene. Loke slengte nettet på bålet og hoppet i fossen. Men gudene fant restene og skjønte at det kunne brukes til å fange laksen Loke med. Så knyttet de nytt nett, delte seg i to flokker som holdt i hver sin ende mens Tor vasset ut i fossen. Loke hoppet lett over nettet. Men gudene fant ham likevel og stengte ham inne mellom to steiner på bunnen. Nå måtte Loke enten svømme til havs eller prøve å hoppe over nettet en gang til. Han hoppet. Men Tor fanget ham i luften og holdt ham fast ved halen. Det er etter den gangen at laksen fikk så smal halerot.

Lyngdal kommune har fått navn etter Lyngdalselva eller Lygna. Navnet kommer av norrønt lugn eller logn som betyr "stille", altså "den rolige elva".  Det bodde både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bak Lyngdal Gamle kirke er det sju store flotte gravhauger fra eldre jernalder og vikingtiden. I kommunevåpenet til Lyngdal er det en Lyngdalsku.

Lyngdalsfeet en  gammel norsk kurase som kom fra Lyngdal. Kuene var rødbrune og kollet - uten horn - og ikke særlig store, men de ga god og fet melk. Kanskje de lignet  på Audhumla, den aller første kua, hun som ga melk til kjempen Ymer? Noen  mener Auðhumbla betyr "den hornløse, melkerike kua". Det passer bra på Lyngdalsfeet også.

Kvinesdal kommune har fått navn etter elva Kvina. Navnet kommer av norrønt hvína som betyr hvin eller elvebrus, altså "elva som hviner". Kommunevåpenet viser hvordan Kvinesdal ser ut: Rett nord for Liknes deler dalen seg i to, Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina.

Det var visst mye ufred i det gamle Kvin i vikingtiden og mange flyttet til Island. En kjent kvinværing var Tjodolf fra Kvine eller Þjóðolfr enn hvinverski som var skald hos Harald Hårfagre. Han diktet skjolddiktet Haustlong som handler om hvordan jotnen Tjatse i ørneham  lurer Odin og Loke og Høne, hvordan han røver Loke og bortfører både Idunn og ungdomseplene og til slutt dør. Kanskje det ble diktet om høsten, når eplene var modne?

Kristiansand kommune ligger også ved elva Otra som også kalles Torridalselva. Otra er Sørlandets største og  Norges åttende lengste elv.  Den har antagelig fått navn etter oteren. Kristiansand her navn etter kong Christian IV av Norge-Danmark. 5. juli 1614 grunnla han byen "Christians sand" på Sanden ved utløpet av Otra. På Oddernes som har navn fra norrønt Otranes eller Otrunes, neset med oter, fikk han bygget seg en kongsgård. Kommunevåpenet er et furutre med Den norske løve, en kongekrone på toppen og kongens og byens valgspråk. 

 

Det skal ha vært kongsgård på Oddernes lenge før Christian Quart, blant annet for Harald Hårfagre.Men det var kanskje en enda eldre kongsgår der også, gården til kong Agde, den aller første kongen i Agder?

Både Harald Hårfagre og Kong Agde skal ha vært etterkommer av Kong Nor. Han kom nordfra og la under seg hele Norge og ble stamfar til Trond og Agde og de andre kongene som de norske fylkene har navn etter. Kong Nor var sønn av Torre Barfrost . Han var bror til jygrene Fonn Snøfonn, Mjoll Snøfokk og Driva Snødrev. Torre var sønn av Sne den gamle, som var sønn av Froste - eller var det Jøkul Istapp - sønn av Kåre Vindgufs, sønn av Fornjot den aller eldste, ihvertfall hvis vi skal tro Flatøyboka i tåtten "Hversu Noreger bygðist" -  historien om hvordan Norge ble bygd.

Skal tro om de ikke  var i slekt med Ull også, han som var gud for vinter, skiløping, ski og skistøvler, jakt, bueskyting og styltegang? Han som hersket i Åsgård i ti år mens Odin var borte, som har et navn som betyr glans og herlighet og som giftet seg med Tjatses datter Skade som jakter på viddene når vintertormene herjer som verst?

Og skal tro om ikke de fire elvene i Vest-Agder, Kvina,  Lygna, Marna og Otra kommer fra Kvergjelme, den brønnen som ligger under Yggdrasils ene rot som det drypper dugg ned i fra hjorten Eiktyrnes horn og hvor ormen Nidhogg ligger og gnager og hvor alt verdens vann og all verdens elver kommer fra -  både Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbul-tul, Rin, Rennende, Gipul, Gopul, Gammel, Geirvimul, Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntorinog og hva de heter, alle elvene det står om i Grimnesmål.   


Vest-Agder fylkesvåpen. Mandal,  Lyngdal, Kvinesdal og Kristiansand kommunevåpen. Tor med hammeren, Loke med fiskegarnet, Audhumla og Ymer, Odin, Loke og Høne som prøver å lage mat og Tjatse i ørneham, og til slutt skiguden Ull fra et islandsk manuskript av Jakob Sigurðsson 1765-1766, SAM 66, via wikipedia.

Årnes skole

Denne koselige bygningen er faktisk en skole. En fin, liten barneskole, - Årnes. Med en veldig hyggelig rektor som hjalp oss inn, og mange trivelige elever som  hjalp oss og lo av oss og spurte oss mange spennende spørsmål. Og som dere ser, denne dagen var til og med været bra!

Etter en hyggelig formiddag på Årnes, forlot vi Lyngdal kommune og satte kursen mot Kvinesdal.
Takk for oss!

Å!

Å - en ku! Det var det første som møtte oss da vi kom til Å barneskole. Vi som reiser rundt med en ku i bagasjen, ble jo selvsagt ekstra oppglødde av dette synet. Var det en velkommen-hilsen til urkua Audhumla? Neppe. For Å ligger jo i Lyngdal kommune. Og de har en ku i kommunevåpnet sitt. Som er oppslått på Lyngdalshallen, der vi hadde vår forestilling denne onsdagen. Uansett grunn: Flott var den!

 

Inne i den store hallen møtte vi Hege, som hjalp oss på alle måter. Det var veldig hyggelig å spille for elevene på Å, så vi koste oss skikkelig. Takk for oss !

 

 

P.S     Rart å tenke på at vi for en måned siden var på et annet sted som het Å, - Å i Lofoten.  Det er  1.650 kilometer i mellom de to å-ene....

 

 

Hellig Olav og kuer i Lyngdal

Lyngdal er dalen som elva Lygna renner igjennom. Lygna kommer fra ordet lugn på norrønt, det språket som vikingene snakket. Lugn betyr stille, så Lygna betyr "den rolige elva".

Lyngdal har ku i kommunevåpenet. Det er en Lyngdalsku. Lyngdalsfeet var en gammel norsk ferase som kom fra fra Lyngdal.

Lyngdalskuene var rødbrune og kollet - uten horn - de var ikke særlig store, rundt 380 kg, og ga fet og god melk med 4,32 % fett.




Kanskje de lignet litt på Audhumla, den digre urkua, hun som kom frem i Ginnungagap sammen med kjempen Ymer og som slikket frem Bure, faren til de gamle gudene - bare at Audhumla var temmelig mye større?


Det var både folk og fe i Lyngdal i vikingtiden. Bakom Lyngdal Gamle kirke er det sju store gravhauger fra eldre jernalder og fra vikingtiden.

Og på Sælør - eller Sæløyene - to øyer som ligger rett sør for Korshamn - var det en gang en vikingkonge som overvintret. Det var Olav Haraldsson II, konge i Norge fra 1015, også kalt Olav Digre, og etter sin død Olav den Hellige. Det er visst rester av en eldgammel kirke på Sælør. Det var kanskje Olav den Hellige som bygget den om vinteren mens han var der?

Det kan ha vært i året 1028. Da angrep kong Knut den mektige Norge med 50 skip. Olav måtte flykte. Knut overtok kongemakten og ble konge over både England, Danmark og Norge. I England kalte de ham Canute the Great, i Danmark Knud I den Store og i Norge Knut den mektige.


Øverst: Lyngdalskua på Lyngdals kommunevåpen. Så «Knut den mægtige ruster sig til Krig», Halfdan Egedius i Olav den helliges saga, Snorre 1899. Så Audhumla som slikker fram Bure, Jakob Sigurðsson, Islandsk manuskript, 1765-1766.

Berge barneskole

Gjett hva dette er! Menja og jeg elsker  spørrekonkurranser, nemlig. Det vet alle som har sett forestillingen vår. Men hva er dette?

Svar: Sommerfugltegninger fra Berge barneskole. Vi fant dem i salen der vi spilte forestillinger i dag. Det var fargerike sommerfugler oppover hele trappa. Bare se:

De er limt oppover den hvite trappa. Menja som er så glad i tegne, fikk lyst til å tegne sommerfugler hun også. Men det hadde kanskje ikke vært det samme om hun hadde tegnet en sommerfugl i stedenfor en Fenrisulv i forestillingen vår... hi, hi.

Kanskje det er det hun sitter og smiler av her på stolen? Bildet er tatt mellom de to forestillingene våre. Hun er nok både svett og sliten, det blir vi alltid. Men vi blir også glade, alltid.

Menja liker å tegne, mens jeg liker best å synge og spille. Da jeg så sommerfuglene, så tenkte jeg ikke på å tegne, nei. Jeg tenkte på en sang. Den er skrevet av Halvdan Sivertsen. Ikke akkurat en vikingsang, men veldig fin for det.  Sånn begynner refrenget: "Og du ga mæ et smil, sommerfuggel i vinterland". Jeg synes sangen passet godt på Berge barneskole. Ikke bare fordi de hadde så mange sommerfugltegninger. For sangen handler egentlig om barn som kommer til Norge fra andre land, og om at de må bli tatt godt i mot. På Berge var det mange barn som ikke var blitt født i vinterlandet Norge. Men det så ut til at de hadde det bra på skolen sin. Iallfall var de ikke gjerrige på smil, verken de eller de andre barna.

Tusen takk for en fin dag på Berge. Etter at vi var ferdige med å spille teater, fikk vi deilig mat, - og til og med en cola hver. Hyggelig prat på personalrommet ble det også tid til. Her sitter rektor Anders og tar seg en pust i bakken før alle lærerne skal ha møte. Ser dere det fine, fargerike bildet bak ham?

Det er typisk for sånn som vi husker Berge barneskole. Fargerikt og flott på alle måter!