Høybråten skole

At Høybråten skole var høy, overrasket oss ikke. De gamle bygningene lå og tronet med flere etasjer og så flotte og staselige ut i morgensola da Menja og jeg ankom skolen.  Men vi skulle ikke spille i de eldste bygningene. Vi skulle spille her:

- Lyset gjennom vinduene lager jo nesten et lite kunstverk, sa Menja glad. Og enda gladere skulle hun bli da vi kom inn i salen vi skulle være, for der hang det flottet bildet "Wergelandsfanen" av Reidar Aulie. Her er litt av det fine maleriet:  

Men vi kunne ikke fortape oss i kunsten. Vi skulle jo spille forestilling for 1. trinn! Vi rigget oss til i det fine rommet. Da vi hadde fått alt klart, tok vi oss en velfortjent kaffepause bak teltet vårt.

1. trinn på Høybråten skole var et hyggelig bekjentskap. De satt så stille og fint under forestillingen, og etterpå hadde de masse spørsmål til oss.  Vi var sikre på at de allerede hadde lært om vikingene. Men nei da, det hadde de ikke.  De var bare skikkelig gode til å tenke ut gode spørsmål!

Desssuten var mange av dem også  gode til å hjelpe til. For siden kulturvertene på skolen var opptatt med audition, så var det jenter fra 1. trinn som bar alle tingene våre ut til bilen etter forestillingen.

Tusen takk for en hyggelig dag på Høybråten skole!

Høybråten, bråte med utsikt

Høybråten var nok en bråte som lå høyt og flott, øverst i Groruddalen. En bråte er et område i skogen hvor trær og busk og kratt ble hugget ned og brent, og så ble det sådd korn i asken. Vanligst var rug.

Bråtebrenning ble også brukt når en skulle rydde ny jord. Når Høybråten-gården ble ryddet vet jeg ikke. Noen mener den er fra middelalderen. Rundt 1630 kom mange fra Finnland. De ryddet seg finneplasser med rugbråter. Mange steder med navn som slutter på brenna eller bråten har nok blitt ryddet med bråtebrenning.

Denne måten å dyrke korn på kalles bråtebruk, svijordbruk eller svedjebruk og har antagelig vært brukt både i bronsealderen og jernalderen. Det norrøne ordet sviða betyr å brenne.

Rugen ble sådd i asken mens den var varm. Asken virket som gjødsel og drepte mange ugressfrø. Hvis det kom regn, trengtes ikke mer arbeid. Hvis det var tørrvær, ble rugen rotet ned i asken. Bråterugen bolet seg - den busket seg - så det ble mange rugstrå av ett korn. Den tredje sommeren ble rugen skåret.

Vikingene brukte mye rug, både til grøt og brød, for rug, sa de, var mat som ga kraft og styrke. Rugkorn fikk de med seg fra Russland. I middelalderen, tiden etter vikingtiden, var rug blitt det mest brukte kornslaget i Norge. Det er rug vi maler på kverna vår.

Øverst: Svedjebruk i Eno, Finland, in 1893. I midten: Rug fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, begge wikimedia commons. Nederst: Foto John Vedde.