Møllergata - gate med mølle

Møllergata er den gata som går til mølla. I Møllergata har folk gått og ridd og kjørt kjerrer med kornlass og melsekker til og fra mølla ved Nedre Foss i mange hundre år. Ved Nedre Foss lå det eldste vadestedet i Akerselva og den første brua. Elva var dyp nok til å ro opp til fossen, og det var her den første kverna lå på 1200-tallet. Helt til 1985 ble det malt korn til mel ved Nedre Foss.

Det har vært kverner i 3-4000 år, fra folk begynte å dyrke korn. De første kvernene var skubbekverner: to steiner, en flat stein, kanskje med en grop, og en mindre rund som ble gnidd mot den flate så kornet ble knust.


Fra rundt 400-tallet begynte folk å bruke håndkverner, sånne som Grottekverna vår, med to runde steiner oppå hverandre. De kalles kalles dreiekverner. Den øverste steinen, løperen, må dreies rundt med håndkraft oppå den underste, liggeren, for å knuse kornet. Det er en svær jobb!

Rundt slutten av vikingtiden fant noen opp vannhjulet. Da kunne kraften fra vannet drive kvernsteinen rundt og det gikk det mye fortere og lettere å male kornet til mel. Det var nok en sånn bekkekvern som lå i fossen på Foss-gården på 1200-tallet. Det var klosteret på Hovedøya som eide den, så det var kanskje ikke gratis å få malt kornet sitt der.

Etter reformasjonen i 1537 overtok kongen kvernen på Nedre Foss. Da ble den krongods og ble kalt Kongens Mølle. I 1651 fikk "...en gaard kaldet Foss, med hossliggende Quern och Saugmölle" kongelig privilegium - enerett - til å male alt korn for alle gårder innen 1/4 mils avstand fra byen. Det var ikke gratis å få malt kornet sitt, men mel måtte du ha, ellers fikk du ikke mat. Jeg husker en sang fra jeg var liten. Det andre verset var fryktelig trist, syntes jeg:

Kvernhuset dypt nedi bakkene står.
Fossen den bruser, og hjulene går.
Stenene dreier seg langsomt omkring,
Knuser litt korn for hver eneste sving.

Halvor han kommer med sekken på rygg.
”Kan jeg få male litt havre og bygg?
Hjemme i stuen der sitter de små.
Har ingen velling, nå gråter de så”.

Mølleren nikker og sier som så:
”Kom skal vi male, og mel skal du få”.
Halvor han bukker og går seg en tur.
Sitter i skogen og sover en lur.

Kvernen den maler og melet han får.
Halvor tar sekken på ryggen og går.
Barna der hjemme de danser så glad.
Nå får de velling, og nå blir det bra.

I 1723 var det to møller og åtte kverner på Nedre Foss. En mølle er mye større enn en kvern. Den kan ha store møllesteiner på flere hundre kilo. Møllesteiner og kvernsteiner ble hugget ut av fjellet. Best er en steinsort som heter granatglimmerskifer. I vikingtiden ble norske kvernsteiner solgt til mange land i Europa. Den steinen som ble bundet fast til St. Hallvard - han som er på Oslos byvåpen - den må vel ha vært en kvernstein?


Kvernbildet har John Vedde tatt. Vannhjul, manuskript fra 1220-1230. -Olaus Magmnus kvern fra De nordiske folkenes historie 1555, herfra. Mølleren i arbeid, gravering fra 1600-tallet, J. Amman, Project Gutenberg, herfra. Til slutt Oslo byvåpen via wikimedia commons.

Møllergata skole

Dagen startet bra. Møllergata skole lå og badet i sola - akkurat som et slott, ikke sant? Men det var ikke noe slott.  Som jeg sa til Menja, - "Dette er en skole! "

Det ser man jo på skiltene rundt bygningen også. Kanskje det er Menja og meg som det er bilde av på skiltet? Jeg går først, for jeg er størst....         Bildet av skiltet er tatt utenfor Møllergata skole, og det kjenner nok alle elevene på skolen igjen.

Men hvor er tok vi bilde av dette skiltet, mon tro?
Det er tatt utenfor en skole i en liten landsby i Frankrike! For det er sant som vi synger i sangen vår: "Vi vandrer omkring fra sted til sted". For omtrent et år siden, så spilte vi forestilling for barna i denne landsbyen. Og selv om landsbyskolen der var mye mindre enn Møllergata skole, så var egentlig ikke barna så veldig ulike hverandre.  Dessuten gjorde Menja akkurat den samme tabben i Frankrike som på Møllergata, hun glemte at det ikke var lov å jukse på skoler....

Men hjelpe var det lov til, - det har man stort sett alltid lov til, heldigvis. På Møllergata skole møtte vi for eksempel en veldig hjelpsom assisterende rektor, og ikke minst vaktmester Ferdi. Ferdi hjalp oss å bære opp og ned alle tingene våre til gymsalen i 2. etasje,  og han hjalp Menja da hun ikke turte å legge hånden sin i Fenrisulvens gap likevel. Hjelpsom, sterk og modig - dere på Møllergata er jammen heldige som har en sånn vaktmester.

Takk til både voksne og barn på skolen. Forestillingen på Møllergata var den siste forestillingen i turneen vår for denne gang. På 21 dager har vi spilt 33 forestillinger for tilsammen over 3000 Oslo-elever!

Det føles lenge siden vi var på Toppåsen skole, som var den første skolen vi spilte på. Her ser dere et bilde som ble tatt av oss da, av lærer Torkjell den 2.mars.

Nå skal vi ta oss en velfortjent påskehvil, begge to.

Så vandrer vi avgårde  igjen i juni, for da står alle vikingmarkedene for tur. Vi skal til Hemnes i Akershus, til Borre i Vestfold, til Stiklestad i Trøndelag, til Lofoten i Nordland og til Trondenes i Troms. 

Kanskje vi ser igjen noen av dere da?

Stovner skole

Stovner skole lå og badet i sol-lyset, da vi kom dit tidlig på morgenen i dag.  Vi kjente ingen, og visste heller ikke hvor vi skulle. Hvordan skulle dette gå, mon tro?

 

 

Det gikk helt flott! En time etterpå stod teltet vårt klar til forestilling i gymsalen. Menja og jeg hadde fått bærehjelp og hjelp til å sette på plass alle tingene våre.  Matter, benker og stoler var satt fram .  Så nå var alt klart til at 4. trinn kunne komme på forestilling.

- Skulle nesten tro de har lest "Håvamål", sa vi til hverandre.

Hávamál er en samling gudedikt  som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet.

Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og hvilke råd det sies han gav til vikingene som trodde på ham. De som så forestillingen vår, husker ham nok. Det var den guden som bare hadde ett øye. Det andre øyet hadde han gitt bort for å kunne drikke av en brønn som gjorde ham ekstra klok.

I "Håvamål" står det at man skal ta godt vare på gjester som kommer.  For eksempel: "Eld trenger han som inn er kommet, og er kald om kne" og  "Vatn og håndkle og vennlige ord trenger mannen før måltid; gjestfritt sinn vil han gjerne møte".....

Vi møtte mange gjestfrie sinn på Stovner skole, det var både jeg og Menja enige om. Vi fikk blant annet kaffe og te i fine skolekrus:

Mange har sikkert hørt at vikingene var krigerske og ville. Men det var ikke bare slik. Gjestfrihet og hjelpsomhet var viktig for dem. De satte sin ære i å hjelpe vennene sine og slekten sin. De fortalte hverandre også historier om Odins sønn, som het Balder. Balder var ekstra vis og hjelpsom. Han bar tilnavnet “den gode” og var en gud alle likte.

- Balder hadde passet inn på Stovner skole, sa Menja fornøyd da vi stod ute i sola igjen etter å ha spilt forestilling. Jeg var enig. Balder ville likt seg sammen med alle som hjalp oss på ulikt vis:  Noah, Håkon, Oskar og alle andre 4.klassinger, 5.klassinger og 7.klassinger som tok i et tak for oss i dag. Vi tok bilder av noen av dere, men glemte helt å klarere bruken på kontoret etterpå, slik vi hadde lovt. Så selv om bildene ble fine, så får vi klare oss med dette  bildet uten mennesker på. Her er haugen med tingene våre som elevene bar helt ut til bilen vår da vi skulle reise hjem igjen:

Tusen takk for all hjelp og gjestfrihet!  Vi - Fenja og Menja - må videre. For, som det står i Håvamål:  " Ta farvel, ikke vær på gjesting  støtt på samme sted".

Så vi synger igjen:

Vi vandrer omkring fra sted til sted - Damduridam! ( hikk!)

Stovner med stubber

Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.

Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.

Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.


På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.

Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?

Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.

Karlsrud skole

Dette vakre treet stod ved Karlsrud skole. Da jeg så det, tenkte jeg på at vikingene ofte hadde et eget tuntre på gårdene sine. Ja, til og med gudene hadde et tuntre der de bodde, i Åsgård. - Dette er sikkert tuntreet til skolen, sa Menja da jeg viste henne treet på Karlsrud. Og snart blir det grønt og fint!

Det var ikke bare enkelt å finne ut hvor vi skulle spille forestilling  på Karlsrud skole, men ved hjelp av kart og en liten telefon til lærer Bo, så fant vi inngangen til gymsalen.  Inngang nr 5 - her kommer vi!

Vi fikk hjelp til å rigge av tre uheldige 9.klassinger. De var uheldige fordi de hadde skader eller sykdom som gjorde at de ikke kunne ha utegym sammen med de andre i klassen sin. Så da fikk de jobben med å hjelpe oss i steden for. Men vi håper at Herman, Guro og Natthaphong ikke hadde det så verst sammen med oss... Vi syntes iallefall det var fint å møte dere og takker så mye for hjelpen!

Vi hadde det også strålende sammen med alle på 3. og 4. trinn på Karlsrud skole. Det ble en forestilling med mye latter og energi, og det ble det ikke minst takket være vårt fine publikum. Heldigvis hadde de både en svært sterk lærer som kunne gi fra seg fjellrøtter til Fenrislenken, og en svært modig lærer som turte å legge hånda i Fenrisulvens gap da Menja plutselig ikke turte det like vel.  Dessuten var det mange modige og kloke barn i publikum, som både hentet bjørneredsel til lenken og kom med fine spørsmål til slutt. Ett av spørsmålene var sånn: Hvorfor kunne dere ikke bare be Grotte om å få ett spørsmål til? Det var jo egentlig temmelig lurt. Men da måtte vi ha brukt det spørsmålet i stedenfor ett av de tre vi spurte om i forestillingen:

1. Hva er verden laget av?

Her var svaret: Ymer!


2. Hvordan er kua Audhumla?

Her ser vi henne!

eller

3. Kan vi få se viking-guder?



Her er guden som kom først!

Hvilket av disse spørsmålene  skulle vi ha kutta ut, mon tro? Det tror jeg Menja og jeg må tenke litt på til neste forestilling....Den blir på Stovner barneskole i morgen, og det gleder vi oss til.

Men i dag: Takk for oss, Karlsrud skole!

Karlsrud, Karl sin rydning på Lambrit sin seter

Karlsrud kommer av navnet Karl og rud som betyr rydningsgård - altså gården til Karl. Karlsrud var visst husmannsplass under Sæter gård. I 1611 flyttet det en tysk soldat dit. Han het Lambert eller Lambrit og etter det ble gården kalt Lambertseter.

Karlsrud het visst Kolsrud en gang i tiden. Om det var Karl eller Koll som ryddet Karlsrudgården er ikke godt å si. Koll kan kanskje bety svart. Kolbjørn betyr ihvertfall svart bjørn. Karl betyr fri mann - en mann som ingen eier. Det er et flott navn syns jeg.

I Rigstula - Rigs sang - fortelles det om den første mannen som het Karl. Det var den gangen guden Heimdall kalte seg Rig og vandret omkring på jorden. Han kom til tre hus: en fattig stue, en fin hall og en flott sal.

Etter ni måneder ble det født et guttebarn i hvert av de tre husene og Rig var far til alle tre. Kona i den fattige stua som het Edda - det betyr oldemor - fikk Trell. Kona i hallen het Amma - bestemor - og ble mor til Karl. Og hun i den flotte salen som het Mor fikk Jarl. Han ble far til en sønn som het Kon ungr - som betyr konge. Amma og Karl så kanskje ut som på bildet under. Her på kan du lese mer om bonden i vikingtiden.

Sånn hadde det seg at Heimdall ble stamfar til alle stendene eller gruppene av folk i vikingsamfunnet: trellene som var slaver, karlene som var frie bønder, jarlene som var adelsmenn og kongene.


Heimdall trengte mindre søvn enn en fugl. Han kunne se femti mil avgårde, både natt og dag, han kunne høre gresset gro på engene og ullen vokse på sauene. Det var derfor han fikk jobben med å vokte Bifrost, broen mellom gudenes og menneskenes verden, så ingen jotner kom over.

Den ene enden av Bifrost var ved Heimdalls bolig Himminbjorg. Den andre flyttet på seg, så ingen kunne vite hvor den var. Hvis det ble fare på ferde skulle Heimdall varsle gudene med hornet sitt, Gjallarhorn. Bifrost betyr den bevrende broen. Noen sier den er regnbuen.

Tegningen øverst er Heimdall med Gjallarhornet fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet, via wikimedia commons. I midten tegning lånt fra historienet.no. Nederst Heimdall tegnet av Johan Thomas Lundbye 1907, via wikimedia commons.

Høyenhall, en høy hall?

Høyenhall må vel bety en høy hall - en høy festsal? Eller en hall som ligger høyt og flott? Før var det visst navnet på en løkke, et jordstykke, hvor Norges største frukthage lå rundt 1850. Høyenhall skole ligger egentlig på Manglerud som kommer av Magnarud. Ordet magn kan bety stor og rud betyr rydning eller gård. Så Manglerud kan bety den store gården. Eller kanskje var det en mann som het som Magni som ryddet gården, en gang etter Svartedauden.


Høyenhall kunne nesten vært navnet på Valhall, den største og flotteste festhallen i Åsgård hvor gudene bodde. Til Valhall kom alle krigere som døde i kamp, trodde vikingene. Valhall var hallen til Odin. Den var kjempestor: 640 dører hadde den, og hver dør var så bred at 960 krigere kunne gå ved siden av hverandre gjennom den.

På taket sto geita Heidrun beitet på greinene til treet Lærad. Fra juret hennes rant det mjød som krigerne fikk å drikke. Det var en gris der som het Særimne. Den ble spist hver dag. Dagen etter var den like levende.

På Høyenhall lurte noen på hvem som var den første vikingkongen. Spør du meg, var det Harald Hårfagre - han som lovet kjæresten sin Gyda at han ikke skulle klippe eller gre håret og skjegget sitt før han hadde samlet Norge til ett rike. Hvis han ikke klarte det ville hun nemlig ikke gifte seg med ham.


Men Harald klarte det - i det store slaget ved Hafrsfjord. Etter det slaget fikk han tilnavnet Luva som betyr Lurvehode. Da hadde han ikke klippet og gredd seg på ti år! Men da han endelig fikk klippet seg ble han riktig pen og hårfager. Harald ble småkonge da han bare 10 år gammel. Han regnes som Norges konge fra 872 til 933. Noen sier at han hadde tjue sønner. Andre mener at han hadde over hundre barn!

Harald ble også kalt Dovrefostre. Det navnet fikk han fordi folk trodde han hadde blitt oppfostret og opplært av en jotne som het Dovre og som kanskje var selveste Odin. Det er jammen ikke godt å vite hva som er sant om slikt som skjedde for over 1000 år siden!

Bildet øverst: Heidrun på taket på Valhall, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet.
I midten: Slaget i Hafrsfjord sånn som Erik Werenskiold tegnet det i Snorre.
Nederst: Harald Hårfagre mottar kongemakten fra sin far Halvdan Svarte. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet. Alle via Wikimedia Commons.

Høyt henger de - på Høyenhall!

Høyt oppe på veggen på Høyenhall skole henger et epletre!

Dette var jammen et sted for vikinggudinnen Idunn, sa Menja da hun så det.
Det er jo så mange små mennesker her - kanskje det er ungdomsepler som henger på skolen?   Her er Menja med Idunns eple, det som Idunn slett ikke var så flink til å passe på i forestillingen.

Elevene i 3 A og 3 B husker sikkert Idunn. De husker nok de andre gudene også, - noen av dem tok vi bilde av etter forestillingen. Ikke alle bildene ble skarpe og fine, men her er iallefall Heimdal som kunne høre så godt, tordenguden Tor  og kjærlighetsgudinnen Frøya.

Visste dere at Heimdal bor et sted som heter Himinbjorg, som betyr "himmelberget"?

Og at Tor med hammeren bor på Trudvang, som betyr "styrkenes mark"?  Hallen til Tor heter Bilskirne, og det ordet betyr " det som aldri gir etter eller blir svakere".

Frøya bor på Folkvang, som betyr  "folkets slette". Den flotteste salen i huset hennes kalles  Sessrumne, og det betyr " salen med plass til mange seter".

Det var plass til mange stoler  i salen vi skulle opptre i på Høyenhall skole også.

Klasse 3 A satte fram stolene, og 3 B tok vekk stolene igjen. Dere ser stolene så vidt  på bildet.

S Salen var skolens aula. Det var høyt og fint under taket der, så det var ikke noe problem når dvergen kastet alt mulig opp i lufta. Jeg tenkte på at det var en høy hall, og det passet jo godt når vi var på "Høyenhall".

Etter at vi hadde spilt forestilling ble aulaen brukt til kantine. Mange av de eldste elevene på skolen spiste maten sin der mens Menja og jeg pakket sammen. Det er første gang vi har pakket sammen til høy musikk - så det glemmer vi nok ikke så lett.  Vi glemmer ikke våre gode hjelpere som bar tingene våre sammen med oss inn og ut av skolen heller: Takk til eksamensvakt Peter tidlig på morgenen  og til de to hyggelig 9.klasseguttene som hjalp oss da vi skulle reise.  Takk til trivelige 3.klassinger, lærere og andre voksne vi møtte også- vi hadde det kjempefint på Høyenhall!

Bjørndal skole

En dal full av bjørner! Hvordan i all verden er det å gå på skole der?

Det lurte Menja og jeg på,  og tok med oss alle tingene våre - ikke minst tegningen av den redde bjørnen som Menja har tegnet - og reiste nettopp til Bjørndal skole.

Her er vi fremme! Det vil si, jeg er fremme. Menja tok toget denne dagen. Hun ble litt forsinka, for togdøren gikk ikke opp da hun skulle gå av på Hauketo. Så da ble det buss fra Holmlia istedenfor..

Men hun kom da frem i tide så vi fikk satt opp teltet vårt. Alle tingene ble båret inn av en gruppe med blide, sterke jenter. Tusen takk til dere, jenter!  Her er alt klart til forestilling;

 Vi trodde vi skulle ha en forestilling for 1 og en for 4 klasse, men det endte med at vi spilte for 1, 2 ,3 og 4 trinn. Det visste vi ikke på forhånd, så på siste forestilling var det altfor mange som kom i forhold til hvor mange matter og benker vi hadde satt fram. Men etter en del om og men, kom vi i gang med forestillingen.

Det viste seg at elevene på Bjørndal slett ikke var redde for bjørner. Mange turte til og med å fange bjørners redsel og gi den til dvergen som lagde lenke til Fenrisulven.

 - Kanskje de er berserker alle sammen, undret Menja.  Men vi ble fort enige om at det var de nok ikke.

Berserker var noe alle vikinger visste hva var: Det var vikingkrigere som tok på seg bjørneskinn, og nesten oppførte seg som ville bjørner selv.  Sånne berserker var selvsagt også veldig sterke.  Så sterke som bjørner!

Likevel var jotner og troll mye sterkere enn dem. Det finnes en liten historie om det, som vikingene fortalte hverandre. Den handler om en dame, som tilhørte jotnenes slekt. Hennes navn var Hyrokken, og hun bodde i Jotunheimen sammen med de andre jotnene. Hun red på en ulv som har hoggormer til tøyler. Hun var veldig glad i ulven sin. Og så var det bare hun som var så sterk at hun kunne ri på den . For en gang prøvde 4 berserker å ri på den, og de klarte ikke å styre den i det hele tatt. 

Jeg liker å ri, og jeg tenker noen ganger på Hyrokken som klarte å ri på en ulv. Jeg synes hun er ganske tøff, og derfor har jeg fått Menja til å lage en fin sekk til meg med Hyrokken utenpå.  Sekken er en fessing, en type sekkepose som ble brukt av vikingene. Alle som har sett forestillingen vår i år har sett den. For jeg synes den er så fin at jeg pleier å henge den opp på teltet vårt når vi spiller.

Her er den!

Bjørndal med bjørn

Bjørndal må vel bety en dal med mye bjørn? Bjørndal var gård i middelalderen. Kanskje det var folk i Bjørndalen i vikingtiden også. Kanskje det bodde en mann der som het Bjørn?

Bjørn er faktisk det nest vanligste navnet som er funnet på runerinnskrifter fra vikingtiden. Så det var nok mange vikinggutter og vikingmenn som hadde navn etter bamsen. Vikingforeldre som kalte sønnen sin Bjørn håpet at han kom til å bli like sterk og modig som en bjørn.

Bjørn betyr egentlig det brune dyret. Det kunne skrives både Biǫrn, Biarn, Biorn og Biurn.
Det var mange bjørne-navn: Bjørnar, Bjørnstein, Bjørnulv og Bjørnvald, Asbjørn, Annbjørn, Arnbjørn, Audbjørn, Dagbjørn, Eldbjørn, Gudbjørn, Gunnbjørn, Halbjørn, Herbjørn, Kolbjørn, Oddbjørn, Sebjørn, Torbjørn, Vebjørn, Åsbjørn og mange fler. Det eneste jentenavnet med bjørn som jeg vet om er Bjørnhild.

I vikingtiden var det noen modige og ville krigere som ble kalt berserker. Berserk kan bety bjørneserk eller bjørneskjorte - altså at de var kledd i bjørneskinn, og ikke tunge brynjer. Men det kan visst også bety at de sloss i bare skjorta. Uansett så de nok farlige ut! Berserkene på bildet over biter i skjoldene sine og er ville i blikket. De er egentlig sjakkbrikker skåret ut av hvalrosstann, kanskje laget av en håndverker i Trondheim på 1100-tallet.

Bjørnen er det største rovdyret i Norge. Den kan veie mellom 300 og 800 kg, den er høyere enn en mann når den reiser seg på to, den har skarpe tenner og klør, den kan klatre, svømme og løpe opptil 50 km i timen. Det var nok bare de aller modigste jegerne som greide å drepe en bjørn og fikk skaffet seg en bjørneskinnspels. Jegerne på tegningen under er ikke så heldige!

Bildet øverst: Berserksjakkbrikker- Lewis chessmen fra Hebridene, via British Museum i London.
Tegningen i midten: fra en bronseplate funnet på Øland i Sverige, fra jernalderen, før vikingtiden, såkalt vendeltid 550-793. Krigeren til høyre kan være en berserk. Oscar Montelius, Om lifvet i Sverige under hednatiden, Stockholm 1905, via wikimedia commons.
Tegningen nederst: Th. Kittelsen, En uheldig bjørnejakt, 1908, via wikimedia commons.

Høybråten skole

At Høybråten skole var høy, overrasket oss ikke. De gamle bygningene lå og tronet med flere etasjer og så flotte og staselige ut i morgensola da Menja og jeg ankom skolen.  Men vi skulle ikke spille i de eldste bygningene. Vi skulle spille her:

- Lyset gjennom vinduene lager jo nesten et lite kunstverk, sa Menja glad. Og enda gladere skulle hun bli da vi kom inn i salen vi skulle være, for der hang det flottet bildet "Wergelandsfanen" av Reidar Aulie. Her er litt av det fine maleriet:  

Men vi kunne ikke fortape oss i kunsten. Vi skulle jo spille forestilling for 1. trinn! Vi rigget oss til i det fine rommet. Da vi hadde fått alt klart, tok vi oss en velfortjent kaffepause bak teltet vårt.

1. trinn på Høybråten skole var et hyggelig bekjentskap. De satt så stille og fint under forestillingen, og etterpå hadde de masse spørsmål til oss.  Vi var sikre på at de allerede hadde lært om vikingene. Men nei da, det hadde de ikke.  De var bare skikkelig gode til å tenke ut gode spørsmål!

Desssuten var mange av dem også  gode til å hjelpe til. For siden kulturvertene på skolen var opptatt med audition, så var det jenter fra 1. trinn som bar alle tingene våre ut til bilen etter forestillingen.

Tusen takk for en hyggelig dag på Høybråten skole!