Det har vært kverner i 3-4000 år, fra folk begynte å dyrke korn. De første kvernene var skubbekverner: to steiner, en flat stein, kanskje med en grop, og en mindre rund som ble gnidd mot den flate så kornet ble knust.
Fra rundt 400-tallet begynte folk å bruke håndkverner, sånne som Grottekverna vår, med to runde steiner oppå hverandre. De kalles kalles dreiekverner. Den øverste steinen, løperen, må dreies rundt med håndkraft oppå den underste, liggeren, for å knuse kornet. Det er en svær jobb!
Rundt slutten av vikingtiden fant noen opp vannhjulet. Da kunne kraften fra vannet drive kvernsteinen rundt og det gikk det mye fortere og lettere å male kornet til mel. Det var nok en sånn bekkekvern som lå i fossen på Foss-gården på 1200-tallet. Det var klosteret på Hovedøya som eide den, så det var kanskje ikke gratis å få malt kornet sitt der.
Kvernhuset dypt nedi bakkene står.
Fossen den bruser, og hjulene går.
Stenene dreier seg langsomt omkring,
Knuser litt korn for hver eneste sving.
Fossen den bruser, og hjulene går.
Stenene dreier seg langsomt omkring,
Knuser litt korn for hver eneste sving.
Halvor han kommer med sekken på rygg.
”Kan jeg få male litt havre og bygg?
Hjemme i stuen der sitter de små.
Har ingen velling, nå gråter de så”.
Mølleren nikker og sier som så:
”Kom skal vi male, og mel skal du få”.
Halvor han bukker og går seg en tur.
Sitter i skogen og sover en lur.
Halvor tar sekken på ryggen og går.
Barna der hjemme de danser så glad.
Nå får de velling, og nå blir det bra.
I 1723 var det to møller og åtte kverner på Nedre Foss. En mølle er mye større enn en kvern. Den kan ha store møllesteiner på flere hundre kilo. Møllesteiner og kvernsteiner ble hugget ut av fjellet. Best er en steinsort som heter granatglimmerskifer. I vikingtiden ble norske kvernsteiner solgt til mange land i Europa. Den steinen som ble bundet fast til St. Hallvard - han som er på Oslos byvåpen - den må vel ha vært en kvernstein?
Kvernbildet har John Vedde tatt. Vannhjul, manuskript fra 1220-1230. -Olaus Magmnus kvern fra De nordiske folkenes historie 1555, herfra. Mølleren i arbeid, gravering fra 1600-tallet, J. Amman, Project Gutenberg, herfra. Til slutt Oslo byvåpen via wikimedia commons.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar