Byremo og Konsmo i Audnedal

Audnedal er en lang og smal kommune som Audna renner igjennom. Ordet audn kommer fra gammelnorsk og betyr "ødelegging" - Audna er "elva som ødelegger". I gamle dager fisket folk ferskvannsperler i Audna, men alle perlene skulle sendes til dronning Juliane Marie av Danmark, kan man lese i et brev fra 1760. Noen perler var så blanke at de lyste som morild om natten. Skal tro om det er perler der ennå?    

Audnedal har et sirkelsagblad i kommunevåpenet sitt. Sånne sagblader var vanlig på gårdene før i tiden. Mange i Audnedal arbeider i treforedlingsindustrien.  

Audnedal er en god kommune å bo i. Men sånn har det ikke alltid vært. I gamle dager var det stor fattigdom i Audnedal og andre steder i indre Vest-Agder og både store og små måtte hjelpe til så godt de kunne. På 1800-tallet var det vanlig at ungene tok seg arbeid som gjetere om sommeren, for på den tiden krydde det av både ulv og bjørn i Agder. 

Hvert år, fra rundt 1830 til 1910, dro barn fra fattige smågårder i Vestr-agder til rike jordbruksområder i Aust-Agder for å få seg arbeid. I 1884 var det 22 barn fra Konsmo som dro til "Austlandet" på gjeting. De samlet seg gjerne i større flokker, for eksempel ved Konsmo kirke. Ofte dro de ikke hjemover før i november. De minste barna var bare 7 år, de eldste var rundt 15. Vandringen østover var lang og hard. Ungene måtte ofte gå både 15 og 20 mil gjennom tungt og ulendt terreng.  

Og det var ikke noen sommerferie akkurat, å være liten gjetergutt eller gjeterjente i skogen på 1800-tallet. Det var lange dager og stort ansvar, og de kunne møte på både ulv og bjørn og kanskje trollpakk. Ofte måtte de være med på gårdsarbeidet også, med fjøsstell, matlaging, snekring og slåttånn. Lønna var mat, kanskje et par sko eller 50 kroner, for flere måneders hardt arbeid. Noen barn var heldige og kom til hyggelige folk, mens andre kom til rene slaveriet. Mange barnevandrere dro til Amerika i 15-16-årsalderen, rett etter konfirmasjonen. Og alle drømte nok om bedre tider, varme og nok mat, sånn som i dette verset fra Audnedal: 

"Ja dæ va kvellen

å æg sad mæ ellen

å alle sjeien va borte

så nær som mi

så fekk æ grauden aleine"

Her kan du lese mer, om den lange veien de vandret og hvordan de hadde det, om barnevandrersenteret på Konsmo og om filmen Yohann - Barnevandrer. 

Bilder: Kart, kommunevåpen og Juliane Marie fra wikimedia commons, barnevandring fra filmen om Yohann barnevandrer via Barnevandring. 

Byremo

Fenja og Menja i farta igjen!  For tredje gang går turneen til vakre Vest-Agder. Nå begynner vi faktisk å bli litt kjente her, og det er jo veldig hyggelig.

Den første skole på denne november-turneen var Byremo skole i Audnedal kommune. Vi kjørte fra Mandal i litt småregn og tåke, men så kom sola. Kulturkontakt Åse Iren var også blid som en sol da hun tok i mot oss og viste oss inn til gymsalen der vi skulle spille forestilling. Det var frikvarter, så vi møtte  noen av våre publikummere som så på da vi bar alle de hemmelige tingene våre inn i salen. Men de lovte å ikke si noe om hva de hadde sett. Og det tror vi de holdt, for elevene på Byremo var veloppdragne og snille. Det merket vi da vi spilte teater for dem. 

Det var faktisk ikke bare 1, 2 og 3 klasse fra Byremo som var vårt publikum i dag. Det var også elever fra Konsmo skole i salen, de hadde tatt buss for å komme å se på forestillingen vår. Hyggelig! 

Det var spennende å laste ut av bilen og se om vi hadde husket alle tingene vi trengte til forestillingen. Heldigvis hadde vi ikke glemt noe. Vi hadde til og med noe som vi ikke har hatt med oss på skole-turne før, nemlig det fine banneret vårt som Menja har sydd. Så vi hang det opp så alle skulle se det. Er det ikke fint?




Forstillingen gikk fint. Vi koste oss skikkelig da vi fortalte alle om hva vikingene trodde at verden var laget av. Rart å tenke på at det begynte med et hull, en ku og en kjempe...

På veien tilbake til Mandal var vi i strålende humør. Det hadde vært så fint å møte alle de lattermilde elevene og lærerne, sola skinte og naturen var virkelig vakker. Vi er så glade for å være her i Vest-Agder igjen!