15. okt. 2010

Hammerbakken

Ser dere hvor fin linkjolen min er blitt? Det er Menja som har brodert den fine ørnen til meg. Jeg ble veldig glad for den. I går - på "skummeldagen" da det skjedde så mange små ulykker - fikk jeg et stort hull i kjolen min. Men i natt satte jeg med ned og sydde på ørnelappen, og nå er jeg blitt enda finere enn jeg var før.
Det er jo heller ikke en hvilken som helst ørn som er på lappen. Menja har brodert trollet Tjafse, forkledd som en ørn. Det var sånn Tjafse en gang klarte å røve både Idunn og eplene, for hun skjønte ikke at Tjafse hadde ørneham på seg. Ikke sant at Idunn skulle ha hørt på både Frøya og meg, og passet bedre på eplene sine? Nå som jeg har Tjafse på kjolen min, skal jeg jammen meg vise den frem til Idunn neste gang jeg ser henne. Så kanskje hun lærer snart...



Det var barna på Hammerbakken skole som var de første som fikk se kjolen med Tjafse på. Det passet jo veldig bra at jeg hadde pyntet meg så fint, for der var det et ekte bursdagsbarn i dag: Amanda. Hun fikk spille ekstra mye på trommen min på vikingverkstedet etter forestillingen, fordi hun hadde bursdag. Det var jo flaks at Amanda går i 3.klasse, for det var tredjeklassingene som fikk ha vikingverksted med oss. De i andre og i fjerde fikk bare se forestillingen denne gangen. Men egentlig hadde fjerdeklassingene litt flaks de også, for de fikk se teater selv om det egentlig bare var planlagt for 2. og 3. klasse. Det lønner seg å gå på Bærums minste skole, for da blir det plass til alle fjerdeklassinger i salen når vi spiller også!

Vi fikk god hjelp av mange elever både når vi kom og når vi var ferdig med å spille teater. Se hvordan en av tredjeklassingene la guden Heimdal oppå guden Tor - det ser ut som om Heimdal har fått langt hår.
- Ojjsann, nå har visst Heimdal tatt seg en skikkelig bit av Idunns epler, lo Menja, da hun fikk se ham.



Vi hadde en flott dag på Hammerbakken. Nå skal vi bruke helgen til å finne ut hvordan vi kommer oss best til Verdens Ende. Det var veldig hyggelig at noen av dere hadde lyst til å bli med oss , men vi tror nok det er best at vi går alene dit. Man vet jo aldri hvordan det blir å møte Fenrisulven der. Menja som er redd for ulver, gruer seg nok litt allerede....  


3 kommentarer:

  1. Jeg ser at Hammerbakken ikke ligger langt fra Spikerbrukfallet. Da har den nok navnet etter en stor hammer drevet av vannkraft.
    På denne adressen finner dere bilde av en slik:
    http://www.malvik.kommune.no/archive/Om%20Malvik/Homla-Foldsj%F8vandringen/Hammer.jpg

    Har sett en slik smie utenfor Arvika i Sverige. Der fortalte de at hammerene bråkte så smedene ble nesten døve. Det var ikke bare trist, for da kunne de ikke høre når kjerringene kjeftet på dem heller.
    AJM

    SvarSlett
  2. Ojj! Jeg håper ikke at smeden i forestillingen vår mister hørselen av en sånn hammer. For da hører han ikke når jeg ber ham hjelpe gudene å lage lenke til Fenris! Og om Fenris ikke er bundet, så tør iallefall ikke Menja å vandre rundt fra sted til sted...

    SvarSlett
  3. Den ligger ved Spikerbruksfallet og har sikkert vært drevet med vannkraft. Den var nok svær og bråkte fælt!
    Men det var en stangjernshammer på Bærumsverket som var enda større og enda mer bråkete. Madammen ble den kalt, men jeg skjønner ikke riktig hvorfor...

    SvarSlett