Hosle

Det var tidlig morgen, det var tåke, Menja og jeg var alene ....  Plutselig satt en mann på hest foran oss!   Hvem var det? En viking? Menja ble litt engstelig, men da vi kom nærmere så vi at både hesten og mannen stod helt stille. Det var jo en statue - og slett ikke av en viking. Det var Hosle skoles statue av Henrik Wergeland. Da Menja skjønte det, var hun ikke redd lenger. Hun gikk helt alene inn i skolebygningen  og fant rektor, som kom ut med flott refleksvest og viste oss veien til gymsalen der vi skulle
spille teater.



Men egentlig var dette en litt skummel dag for både Menja og meg. Det startet med at vi kjørte over Idunns eple med tilhengeren vår. Det eplet så ut som det hadde vært tråkket på av et ekte troll fra Jotunheimen. Heldigvis hadde vi med et ekstra eple, så Idunn slapp å være helt tomhendt på de to forestillingene på Hosle.

Hele denne dagen hadde vi  sånne små uhell. Det verste for meg, var da jeg klemte fingeren min i døra på gymsalen. Hadde ikke snille Menja fått opp døra i en fart da, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det var så vidt jeg klarte å spille på den lille får-i-kål-fløyten min etterpå, så vondt var det.

Vi lurte fært på hvordan publikum ville være. Kanskje de var skumle også?  Heldigvis var verken 2. eller 3.klassingene på Hosle det. Vi kunne puste lettet ut. Puh! De var jo kjempegreie, ikke sant Menja?

Jeg tror ikke at vi har svart på så mange spørsmål noen gang som vi gjorde på Hosle. Og enda var det mange som ikke fikk stilt spørsmålet sitt. Det er alltid trist at ikke alle som rekker opp hånden sin  får slippe til. Men kanskje lærerne kan svare på de spørsmålene som var igjen?

Alle som vil kan spørre oss her på denne bloggen også. Hvis ikke jeg vet svaret, så finner nok Menja det ut. Og hvis ikke hun finner det ut - gjett hvem vi spør da?