Her er han! Lett å kjenne igjen, ikke sant?
Det er Kristian fra 6. klasse som holder ham, og det er rett før forestillingen på Kringsjå skole skal begynne. Kristian og læreren hans, Trygve, hjalp oss inn med alle tingene våre. Takk skal dere ha, begge to. Både for hjelpen før og etter forestillingen. Selv om vi - Fenja og Menja - er noen sterke jotunsøstre, så setter vi jammen pris på litt hjelp. Særlig når vi har vært på turne en stund, slik som vi hadde da vi var på Kringsjå. Det var rett og slett aller siste forestilling for denne gangen, og vi hadde en lang hjemreise foran oss etter at vi hadde vinket farvel til barna på denne skolen.
På Kringsjå spilte vi for 1, 2, 3 og 4 klasse, så det ble mange elever og lærere samlet i gymsalen på en gang. Ikke alle så like godt, desverre. Men heldigvis fikk de bakerste lov å reise seg for å se bedre. For vi vil jo veldig gjerne at alle ser hva som skjer!
Forestillingen gikk fint. Iallefall synes jeg og Menja det. Jo, forresten, vi VET at noen av barna også likte den. For det fortalte de oss da de traff oss i skolegården mens vi holdt på å legge alle sakene våre i bilen. Både Menja og jeg er svake for ros, så det satte vi selvsagt stor pris på...
Vi satte også stor pris på alt Ellen Margrete gjorde for oss, både da vi kom og da vi skulle dra. Vi fikk te og kaffe, og noen deilige kjeks. Her ser dere henne på lærerværelset etter forestillingen. Hun viser frem et flott kart av området rundt skolen. Det spesielle med kartet er at det er et vevd teppe. Fint, ikke sant?
Det har vært morsomt å være på turne i skolesekken i Vest-Agder i disse to septemberukene. Vi elsker "det blide Sørland", og har mange gode minner fra alle skolene vi har besøkt.
Med dette bildet av det flotte tuntreet i skolegården på Kringsjå skole sier vi takk for oss for denne gangen. Vi kommer gjerne tilbake!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar