
På Eik gård bodde det folk mange hundre år før vikingtiden. Kanskje det vokste en stor eik ved huset, et tuntre eller en stor eik på en haug.
Under den eika bodde nok gardvorden. Folk mente han var den aller første rydningsmannen på gården og forfar til hele slekten, som fortsatte å passe på gården etter at han var død. Gardvorden kunne ha mange navn: Haugbonde, tunkall, tuftekall, rudkall eller godbonde.
Det var viktig å stelle pent med gardvorden. Han måtte få god mat og godt drikke. Nybrygget mjød og den første melken etter kalvinga ble helt over røttene på treet, det ble satt ut skinke og rømmegraut og alt slikt som godt var, og det måtte ikke bråkes for mye utover kvelden.
Da Norge ble kristnet og folk sluttet å tro på de gamle gudene, ble gardvorden til fjøsnisse, han vesle med den røde lua som får graut på låven hver julekveld.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar