Pierrefort

Se !Menja hadde fått øye på noe. På biblioteket i Pierrefort hang det en plakat med mange figurer vi dro kjensel på. Det var hyggelig å se den henge der. Vi skjønte at her var vi velkommen! Etterpå fikk vi se at de hadde laget en side om oss i den lokale kulturkalenderen for byen også. Det var vår lokale arrangør som viste oss den. Han viste oss også noe annet spennende: En lokal treskjærerutstilling på biblioteket . Her viser han oss en gammel treskemaskin av tre.

Veldig mange av tingene som lå i utstillingen hadde noe med kuer å gjøre. Se bare her!

Kuene og oksene i Pierrefort i gamle dager ble brukt til trekkdyr. Derfor pleide de her å lage sko til dem som de festet med nagler, som en hestesko.  I dette området har bøndene en kurase som heter Aubrac. De ser mye lysere ut enn Salers-kuene. Disse kuene har bøndene for kjøttets skyld - de melker dem ikke.  -Så osten vi får her i Cantal kommer nok ikke fra Pierrefort, slo Menja fast der hun satt og gumlet på en ostebit mellom forestillingene våre.

På de to forestillingene våre på barneskolen, møtte vi mange barn som visste mye om kuer. De var kjempeflinke til å lokke på Audhumla på sin egen franske måte. "- Beschebe! Bescehebe! " ropte de. Audhumla likte det, for hun kom som et skudd begge gangene. Og slikket og slikket og slikket på publikum.....Barna i Pierrefort tok det med godt humør.De var nok vant til å bli slikket på av kuer. En av dem fortalte at tungene til kuer er veldig varme. Kanskje det var den varme tunga til Audhumla som smeltet isen på den kalde siden av Ginnungagapet?

Vi hadde en strålende dag i Pierrefort. Her ser dere hvor koselig skolen var. Barna var hyggelige, de voksne var hyggelige, og tenk: Her fikk vi ikke 3-retters lunsj, men 4-retters! I tillegg fikk vi brus da vi dro og  kaker og kaffe da vi kom om morgenen. -  Det spørs om noen kommer til å kjenne  oss igjen når vi kommer tilbake til Norge, sa Menja da vi dro. - For antageligvis kommer vi til å trille hjem etter all den franske maten!