Her kommer Stiklastadir-innlegget fra i fjor om igjen. Historien har ikke forandret seg det dugg siden vi var der for et år siden.
På Stiklastadir skal det ha vært en bekk i vikingtiden, Stikl-bekken, som Stiklastadir-gården kanskje fikk navn etter. Stikle betyr å hoppe på gammelnorsk. Kanskje Stiklastadir var et godt sted å hoppe over bekken? Eller var det bekken som hoppet og spratt avgårde?
Noen mener at navnet kommer fra det store slaget på Stiklastadir. Ifølge Trønderordboka betyr stikle
”å gå ustøtt og forsiktig, med små steg og stive føtter: gå og stikle
eller stikle seg fram” - da blir Stiklastadir ”stedet hvor hærmennene
hinket og hoppet og gikk ustøtt og vaklet omkring etter slaget”. Ikke
godt å si hva som er riktig, som med nesten alt som er mer enn 1000 år
gammelt.
Det
sies at det var 7000 mann fra bondehæren og 3600 mann fra hæren til
Olav II Haraldsson, også kalt Olav Digre, som møttes i slaget på
Stiklastadir 29. juli 1030. Olav var konge i Norge fra 1015 til 1028, da
Knut den mektige erobret landet. Det likte Olav dårlig.
Diger kan bety både kraftig og tykk. Snorre beskriver Olav som
"en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. Han var
svært tettvoksen, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys
hud og rødlett ansikt." Andre sier at Olav var liten og tykk og ikke
var særlig pen, med diger ølvom, korte bein og rødt utslett i fjeset, rå
og brutal og lite sympatisk. Mer om Olav her, det er ikke godt å bli klok på ham.
Slaget på Stiklastadir ble kort. Olav kjempet tappert. Men allerede
tidlig på dagen fikk han et hogg i venstre bein av Torstein Knarresmed.
Kongen lente seg mot en stein, kastet sverdet sitt fra seg og falt i
bønn. Da stakk Tore Hund ham i magen og Kalv Arnesson stakk ham i
halsen. Det ble Olav Digres bane.
Etter
slaget begynte det å skje merkelige ting. En blind mann fikk synet
igjen etter å ha strøket Olavs blod øver øynene. Folk fortalte om Olavs
storverk, om jygrer og troll han hadde gjort til stein, om hellige
kilder som dukket opp i fotsporene til hesten hans, om håret, skjegget
og neglene som vokste på ham etter at han var død. Ett år og fem dager
etter slaget, 3. august 1031, ble Olav den hellige, Óláfr hinn helgi, erklært helgen. Norge var kristnet og vikingtiden slutt.
Øverst: Kong Olavs fall, fra Olav den helliges saga, Snorre, tegnet av Halfdan Egedius, 1898. Så samme motiv fra Flateyabók, 1390. Nederst: St. Olav helgenerklæres, fra alterbord, trolig fra Haltdalen stavkirke, ca 1320.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar