Dagen på Brevik begynte litt dumt. Først kjørte vi oss vill. Heldigvis traff vi en snill dame som fortalte hvor Brevik skole var. Men da vi kom dit, så fant vi ikke kulturvertene. Enda vi visste at de skulle møte oss. Hvor i alle verden var de? Vi lette. Utenfor gymsalen, på parkeringsplassen og rundt omkring. Menja gikk til og med inn i skolehuset og fant kontoret, men der var det ingen å spørre.
Det endte med at vi bar inn alt ustyret selv. Da plutselig var de der: Vegar, Anna og Ingrid fra 7.klasse.Så flott at vi fant hverandre til slutt! For de hadde med te til meg og kaffe til Menja ( akkurat sånn som vi liker det), og de satte fram matter og benker som 1. og 2.klassingene skulle sitte på under forestillingen. De hjalp oss etter forestillingen også, med å rydde og ordne og bære ut tingene våre. Så kjære kulturverter på Brevik skole: Tusen takk for all hjelp i dag. Den satte vi veldig pris på.
Dette var den siste forestillingen på årets turne for den kulturelle skolesekken i Akershus. Det var litt vemodig å tenke på det. - Men vi har iallefall mange gode minner fra skolene i Gjerdrum og Vestby, trøstet Menja meg etterpå. - Tenk på alle de kloke spørsmålene vi har fått.. Og så mange hyggelige elever vi har møtt. Og det er så gøy å høre at de ler av oss! Menja måtte le da hun tenkte på det. Ja, dere har vel lagt merke til at Menja elsker når publikum ler. Men så er hun også "Morsomme- Menja"! Jeg er veldig glad for akkurat det. Selv om hun er litt rampete. Noen barn har fortalt meg at hun ikke en gang klarer å gå pent når vi to går med Grottekverna.
På Brevik ble vi vinket farvel av mange blide barn - de hadde stilt seg opp i snøkanten i sola for å ta farvel med oss. En gutt spurte oss: - Skal dere kjøre til Verdens Ende og se om Fenrisulven sitter der? Det var et passende spørsmål. For Menja og jeg skal reise langt nå. - Vi skal iallefall holde god utkikk etter Fenrisulven på veien, lovte vi barna på Brevik.
Jeg startet med å speide gjennom et bildekk som hang i en liten skog ved Brevik skole. Der var det iallefall ingen Fenrisulv. Eller ... ?
Det endte med at vi bar inn alt ustyret selv. Da plutselig var de der: Vegar, Anna og Ingrid fra 7.klasse.Så flott at vi fant hverandre til slutt! For de hadde med te til meg og kaffe til Menja ( akkurat sånn som vi liker det), og de satte fram matter og benker som 1. og 2.klassingene skulle sitte på under forestillingen. De hjalp oss etter forestillingen også, med å rydde og ordne og bære ut tingene våre. Så kjære kulturverter på Brevik skole: Tusen takk for all hjelp i dag. Den satte vi veldig pris på.
Dette var den siste forestillingen på årets turne for den kulturelle skolesekken i Akershus. Det var litt vemodig å tenke på det. - Men vi har iallefall mange gode minner fra skolene i Gjerdrum og Vestby, trøstet Menja meg etterpå. - Tenk på alle de kloke spørsmålene vi har fått.. Og så mange hyggelige elever vi har møtt. Og det er så gøy å høre at de ler av oss! Menja måtte le da hun tenkte på det. Ja, dere har vel lagt merke til at Menja elsker når publikum ler. Men så er hun også "Morsomme- Menja"! Jeg er veldig glad for akkurat det. Selv om hun er litt rampete. Noen barn har fortalt meg at hun ikke en gang klarer å gå pent når vi to går med Grottekverna.
På Brevik ble vi vinket farvel av mange blide barn - de hadde stilt seg opp i snøkanten i sola for å ta farvel med oss. En gutt spurte oss: - Skal dere kjøre til Verdens Ende og se om Fenrisulven sitter der? Det var et passende spørsmål. For Menja og jeg skal reise langt nå. - Vi skal iallefall holde god utkikk etter Fenrisulven på veien, lovte vi barna på Brevik.
Jeg startet med å speide gjennom et bildekk som hang i en liten skog ved Brevik skole. Der var det iallefall ingen Fenrisulv. Eller ... ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar