Fra Brevik i den brede viken

Tenk om vi hadde hatt et vikingskip, Fenja! Da kunne vi pakket teltet vårt og alle sakene oppi det. Og flatbrød og tørket kjøtt og tørrfisken vår, så vi hadde mat, og kanskje en ku, så vi fikk melk, sånn som vikingene. Og et kart. Vikingene hadde ikke kart. Men de var flinke til å navigere etter sol og stjerner. Noen ganger kom de feil, men på den måten fant de nytt land. Som for eksempel da Naddodd kom ut av kurs på veg til Færøyene og fant Island.

Men vi måtte nok hatt et kart. Kanskje et sånt som dette, selv om det ble tegnet mer enn 500 år etter vikingtiden. Men det har ihvertfall mange sjømonstre, og det er alltid godt å vite hvor de er hen. Hvis du klikker på kartet b lir det større og da kan du kanskje se noen sjømonstre.

Tenk om vi kunne seilt avgårde i dag! Fra Brevik i den brede viken og rett ut fjorden til det store åpne havet og helt til Frankrike! Der måtte vi seilt opp en lang, lang elv. Og på slutten av den elven måtte vi nok båret skipet vårt et stykke.

Før eller siden hadde vi vel kommet oss til Aurillac i Frankrike, der hvor alle Saler- kuene venter på oss. De blir nok veldig glade når vi forteller dem at det aller første vesenet i verden var en slektning av dem som het Audhumla!

Og så kunne vi jo svippet innom verdens ende på veien, sånn som vi lovet Brevik-barna, og sett om Fenrisulven fortsatt sitter på holmen Lyngve i sjøen Åmsvartnir, bundet med lenken Gleipne og med sverdet til Tor i munnen sin. Stakkars Fenris! Jeg syns det er dumt med sverdet. Det er ille nok å være bundet bestandig. Derfor har jeg tegnet ham uten sverd, jeg!

Kartet er tegnet av Olaus Magnus sitt Carta Marina fra 1539. Audhumla som slikker fram Bure er fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Og Fenris er en Menja-tegning.