Nygård skole

- Se så vakkert det er her!  Kan dette være skolen vi skal til, mon tro? Menja lurte. Men ikke lenge. For der hvor alle bilene stod parkert, der var skiltingen tydelig:  Vi var  fremme, ja. Ingen tvil .

     Vi var litt tidlig ute, denne siste dagen på turneen vår. Sola skinte, men det var kaldt om morgenen, så vi fortet oss inn i skolen for å se om vi kunne finne kulturkontakten, Tore.  Det første vi så inne på skolen, var fine katteplakater med månedens sosiale kompetansemål for små og store:



 

Vi fant snart Tore også. Han stod og ventet på oss ved gymsalen der vi skulle spille forestillingene. Han sa "Hei" og så på oss med et stort smil -  ikke ulikt katten på plakatene!



Gymsalen var en stor hall, en av de største vi har spilt i. Vi satte opp riggen vår på kortsiden, foran et av håndballmålene.  Så spilte vi to forestillinger. Mellom forestillingene fikk vi deilige påsmurte  rundstykker på lærerværelset.

Det var litt vemodig da den aller siste forestillingen på Vest-Agder-turneen vår var slutt. Det var så rart å pakke sammen, for nå visste vi at det blir lenge til vi skal møte blide skolebarn igjen.

Men oops - da så vi plutselig en som var havnet i garnet i håndball-målet:




Loke! Noen barn har fortalt oss at de synes han ligner på Michael Jackson. Andre synes han ligner på en vampyr. Det er kanskje ikke så rart, for det er mange historier fra vikingtida som forteller om hvordan Loke er en mester til å skape seg om. En gang var han en flue. En gang en sel. En annen gang en fugl.  Han har skapt seg om til en hest også, det gjorde han den gangen han fikk føllet Sleipner, hesten med 8 bein.
- Når jeg ser ham liggende i garnet her på Nygård, så tenker jeg på den gangen han skapte seg om til en laks, sa Menja. Akkurat det tenkte jeg på også.

Historien er sånn: De andre gudene var så sinte på Loke, at de hadde bestemt seg for å fange ham. Da de forstod at han hadde skapt seg om til en laks, så prøvde de å fange ham i et fiskegarn.
Loke gjemte seg mellom to stener på bunnen, men da gudene dro garnet over ham, kjente de at de kom borti noe levende. De gav derfor ikke opp. Gudene bandt søkker i garnet, sånn  at Loke ikke skulle komme seg under en gang til. Loke svømte foran garnet, og da han så at det ikke var langt igjen til havet, sprang han over garnet og kom seg opp i en foss.  Gudene sprang opp til fossen og delte seg i to flokker. Tor vasset ut i elven. Så dro de garnet. Loke forsto at han hadde valget mellom å springe på sjøen eller å sprette over nettet en gang til. Også denne gangen forsøkte han å sprette over, men nå grep Tor tak i ham. Fisken gled i hånden hans, men han fikk fast tak ved sporen. Det er derfor laksen smalner bak, heter det.

- Hva skjedde egentlig med Loke etterpå? Spurte Menja. Jeg var ikke helt sikkert. Så vi bestemte oss for å spørre Grotte om det en gang. På Nygård skole var det jo umulig å få svar. For Grotte var  stum som en østers etter å ha svart på de tre spørsmålene han hadde fått.. "Hånda må hvile, kverna må stå ", sa Menja og jeg til hverandre og pakket Grotte inn i bilen.

Da vi snudde oss og tok et siste overblikk over skolegården før vi skulle dra, så vi jammen meg enda mere garn.  På bildet jeg tok så det jo nesten ut som hele skolen var havnet i garnet!



Fullt så ille var det ikke.  Det var bare et klatrestativ jeg hadde tatt bilde gjennom.  Jeg tok et bilde til også.. For på Nygård skole var det malt så mange vakre bilder på ytterveggen. Jeg likte fiskebildet aller best. Vakre, frie fisker - som jeg håper aldri havner i noe garn.

Takk for oss, Nygård skole  - og alle hyggelige barn og voksne som vi møtte på Sørlandsturen vår!