Jansløkka

Grå novemberhimmel og bladløse trær møtte oss den morgenen Menja og jeg kom til Jansløkka skole. Men det var slett ikke dystert. Det lyste varmt i vinduene til "gamleskolen", og inne ble vi godt motatt av de blide kulturvertene Marcus, Oscar, Åse, Emma og Marcy og Vetle og kulturkontakten Åshild .

- Så hyggelig det er å være på turne igjen, smilte Menja da vi hadde fått rigget opp tingene våre, kulturvertene hadde satt fram matter, benker og stoler og vi satt og koste oss med litt kaffe og te før våre to forestillinger. Og jeg var enig. Dette var livet!

Det hadde gått et par måneder siden siste gang vi spilte forestillingen vår, så vi både gruet og gledet oss. Når det har gått lenge mellom forestillingene, er vi alltid redde for om vi har glemt noe hjemme. Tenk om vi hadde glemt Grotte-kverna vår? Eller Audhumla? Eller Fenris, eller ... Egentlig er alle tingene viktige for at forestillingen skal bli akkurat sånn som vi har planlagt. Heldigvis hadde vi husket alt.

Forestillingene gikk som de skulle, og vi kom i mål denne første dagen på turneen vår, bokstavelig talt. For se hva vi så på asfalten i skolegården på Jansløkka da vi kjørte vår vei på slutten av dagen:



Der var vi i mål, ja!!! Takk for oss, Jansløkka....