Lovisenlund skole

Det var en tidlig morgen på Lovisenlund skole. Solen skinte, og alt var stille. Til og med huskene hang i ro.

Klokken over hovedinngangen hadde akkurat vist 8.00. Menja og jeg var på jakt. Etter gymsalen, kulturkontakt Tove og kulturvertene.

Vi listet oss opp trappa, uten å vite hva som ventet oss. Var dette en venligsinnet skole?

Da så vi det. Skiltet over døra i trappa. Som fikk oss til å  puste lettet ut.

De bryr seg om hverandre på Lovisenlund! - Da er de sikkert glade for å bli kjent med oss også, sa Menja fornøyd.

Hun fikk rett. Rett etterpå fant vi alt vi lette etter. Blant annet en hel gjeng med kulturvert-gutter:

 

De var alt i full sving med å legge ut matter og sette ut benker til publikum i gymsalen. Det ble gjort etter alle kunstens regler, og de hadde til og med små skilt som viste hvor klassene skulle sitte. Se bare her:

Kjempesmart! De hjalp oss inn med utstyret vårt også, og satte opp plakat ved inngangen til gymsalen  

Men det var jente-kulturverter også. De ønsket velkommen forestillingene våre, og takket oss når vi hadde spilt ferdig. Dessuten hadde de kjøpt inn mat og laget noen herlige rundstykker til oss. Med pølse, ost, salat, agurk, tomat og paprika...Det smakte nydelig etter to forestillinger. Takk skal dere ha, jenter!

Forestillingene var morsomme. For på Lovisenlund var det mange blide barn. Og kloke. Vi glemmer ikke han fra førsteklasse som måtte forklare meg at det var helt nødvendig med litt hjelp fra Menja når jeg spurte så vanskelige spørsmål. Det hadde han selvsagt helt rett i. Heldigvis var lærerne enige, og Menja fikk lov til å hjelpe til på det siste spørsmålet også.

Elevene på denne skolen var dessuten modige. De var verken redde for kjempen Ymer eller for å gå ut i skogen og finne litt bjørneredsel til dvergesmeden. Lærerne var litt reddere. Iallefall var han som skulle legge hånda si Fenrisulvens gap på første forestilling så redd at han skalv. Han husket plutselig at han skulle til tannlegen også, og fikk  med ett så veldig dårlig tid. Men til slutt turte han å legge hånda inn i gapet. Da ble han jammen stolt! For sånn er det når vi gjør ting vi ikke hadde trodd at vi turte. Det er veldig godt etterpå.

Etter den gode lunsjen, måtte vi pakke ned alle sakene våre igjen. Nok en gang fikk vi god hjelp av kulturvertene. Jentene hadde matteprøve, men guttene hadde fått slippe for å hjelpe oss. Det var de visst ikke så lei seg for... Her ser dere dem i sving med både å brette tepper og å koste vekk korn og mel fra Grotte-kvernen vår:

 

Da alt var pakket og klart i bilen, var det tid for å ta farvel med alle. Kulturkontakt Tove var den siste vi så da vi vinket farvel. Takk for oss, Lovisenlund!