Justvik skole

- Se så vakkert det er her i Justvik! Menja var begeistret da vi nærmet oss skolen vi skulle spille forestilling på i dag. Det var valgdagen 12.september, og det så lenge ut til at det ikke var en eneste gymsal vi kunne spille i. For gymsalene skulle være valglokaler, og da passet det jo dårlig å ha oss midt oppi dem. Men heldigvis var det plass til oss på Justvik skole, og nå lette vi bare etter Kvernhusheia 2, der skole skulle ligge. 

- Der ser jeg den! Menja pekte. Den lå rett ved skiltet som viste at vi var kommet på rett plass:

På skolen hadde barna malt fine blomster - nesten like fine som dem vi hadde sett nede i vika da vi kom kjørende.  Det var hyggelig å komme til en blomsterskole! Men så var vi også i Kristiansand kommune, og Kristiansand kaller seg for blomsterbyen. Så det passet helt fortreffelig.

Utenfor skolen stod kulturvert Kine og klassevenninen Tonje og ventet på oss. Og vips - på en to tre - så hadde de båret inn tingene våre, gitt oss te og kaffe og satt fram matter, benker og stoler til publikum. Menja og jeg måtte bare sette opp teltet og ta fram tingene. Det gikk så fort at vi ikke helt visste hva vi skulle gjøre etterpå, for det var en lang stund til forestillingen skulle begynne.

Vi brukte litt tid på å finne lysbryteren til toalettet, så sang vi litt for å varme opp stemmene våre, og så fikk Menja lyst til å klatre i klatreveggen bak teltet vårt.

- Menja, stopp, ikke klatr i basketballkurven! Jeg ropte det ut, for jeg hadde sett et skilt, som var ganske strengt:

Da Menja så det, så mistet hun lysten på å klatre. Så satte vi oss ned og etter en stund kom Kine og holdt oss med selskap. Hun ønsket velkommen da 1, 2 og 3 klassingene kom sammen med lærerne sine. Da vi var ferdige med forestillingen fikk vi en fin takketale fra henne også. Og så dukket Emilia opp, og hun hjalp Kine med å få alt på plass igjen.  Menja og jeg pakket våre egne ting, og fikk dem i og på bilen.  Dette strenge skiltet i gymsalen gjorde oss ingen ting - for etter oss var det helt blåst!!

Ute i skolegården fikk vi snakket med mange av de som hadde sett oss fortelle historien vår. Alle takket oss  for forestillingen, så vi ble både stolte og glade. Tusen takk for alle pene ord, for all hjelpen fra Kine, Tonje og Emilia  - og for en flott dag på Justvik skole!