Nordstrand på Vestre Setr

Nordstrand skole er bygget på Vestre Sæter gård. Setr het den fra gammelt. Det betyr seter eller bosted. Gårder med setr i navnet regnes å være fra vikingtiden, så Vestre Sæter ble kanskje ryddet da?

Nordstrand het forresten egentlig Sæterstranda Nordre før jernbanen kom i 1884. Men for litt mer enn 1000 år siden het det Rudin i området. Rudin betyr rydningene, fordi det ble ryddet så mange nye gårder i middelalderen. Og stranda så ikke ut sånn som nå. I vikingtiden, på 8-900-tallet, sto nemlig vannet 5 meter høyere enn i dag!

På Nordstrand skole ville de høre om vikingklær. Det var en diger jobb å lage klær i vikingtiden. Folk lagde alle klærne sine selv, av ull, skinn, pels, lin og til og med brennesle. Av brenneslen kunne man lage et fint mykt stoff som var mye deiligere å ha mot huden enn ull og lin, så derfor dyrket vikingbonden mye brennesle på gården sin. Litt mer om brennesle har vi skrevet her.

Hvis husfrua på Setr ville ha en ny ullserk, måtte hun først klippe sauen. Så var det å karde, spinne, farge og veve og så, endelig kunne hun begynne å sy. Og hvis hun ville ha farger på klærne måtte hun ut i skogen og finne planter, sopp, bark, lav og mose som ble kokt i vann sammen med garnet.

Med bjørkeblader kunne hun lage en fin gulfarge. Løkblader ble mer brunaktig. Og med barken fra or ble garnet svart. Til rød, sånn som lua mi som Fenja har nålebundet, trengte hun roten fra denne planten som heter krapp.

Den aller vanskeligste fargen å lage er mørkeblå som kommer fra indigoplanten. Indigo betyr visst "fra India". Blå kunne også lages av en plante som heter vaid. Eller fra en snegle som heter purpursneglen. Det trengs 12.000 snegler for å lage ett gram fargepulver!

Det blå fargestoffet virker ikke sammen med vann. Både fargestoffet og garnet må ligge i tiss! Folk mente det var best med tiss fra mannfolk som drakk mye øl og fra gravide damer.

Fordi det var så vanskelig og dyrt å lage, var mørkeblå den aller flotteste fargen. Blått var for konger og høvdinger! Og da Norge ble kristent og vikingtiden var slutt, ble det Jomfru Maria sin farge. Potteblå kaltes den fine mørkeblå fargen. Nokså rart igrunnen, at sånn tissepotteblå var den fineste av alle farger!

Her kan du lese litt mer om farging med snegler og lus og tiss, fra TV-programmet Newton.

Krapplanten - rubia tinctorum - kommer fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Germany.

Løren på leireenga Løyrin

Det bodde nok folk på Løren i vikingtiden. Det gamle navnet på gården Løren var Løyrin. Det kommer av leirr som er leire og vin som er eng. Leiren på Løyrin kom visst fra et stort leireras for 8300 år siden. Gårder med vin i navnet er eldgamle, kanskje helt fra eldre jernalder, mer enn 1500 år gamle. Det var rundt 30 gårder med vin-navn i Oslo.

Det var ikke så lett å finne fram til Løren skole, syns jeg. Da jeg gikk ut av T-banen på Økern, tok jeg feil retning og gikk meg helt bort så jeg kom til Sinsen skole isteden. Heldigvis kom lærer Ole Aleksander syklende og reddet meg. Det var nok lettere å finne fram på den tiden da det bare var de tre gårdene Løyrin, Øykrin og Sinnvin - Leireenga, Eikeenga og Enga ved veien - Løren, Økern og Sinsen - og ikke masse hus og biler og veier og T-baner over alt.

Det var litt rart at elevene på Leireenga Løren spurte om leirekjempen Mokkurkalve, han som er brodert på den ene fessing-vesken vår. Jotnene laget ham for å slåss mot Tor. Han var enorm, ni mil høy og tre mil bred! Det var ikke lett å finne et hjerte som som passet i en så diger kropp, så jotnene ga Mokkurkalve hjertet til en hoppe.

Men hestehjertet til Mokkurkalve ville ikke holde seg i ro. Da Tor kom farende over himmelen med lyn og rabalder, ble Mokkurkalve så redd at han tisset på seg, enda så diger han var! Stakkars Mokkurkalve. De skulle heller ha gitt ham hjertet til en bjørn uten redsel!

Trosterud, Þrastar sin rydning med trost

Tosterud het visst Þrastarruð i gamle dager. Þrastar betyr trost og ruð betyr rud eller rydning, en nylagd gård. Det kan bety at det var mye trost på Trosterudgården.

Trost, og særlig svarttrost, er en av de vanligste fuglene i Norge og Europa ellers. Det er litt rart at den heter svarttrost, for fru svarttrost er faktisk brun. Svarttrosten synger penest av alle fugler, syns jeg. Hvis du klikker her kan se den og høre hvordan den synger.

Kanskje det var en mann som het Trost som bygget seg gård på Trosterud en gang i middelalderen, rundt 200 år etter vikingtiden. For på den tiden kunne gutter hete Þrastar - Trost.

Det var mange slike rydningsgårder med -rud i navnet sitt i Oslo. Etter Svartedauden i 1349 var mange av dem øde og forlatt. Nå har noen blitt stasjoner på T-banen: Trosterud, Haugerud, Hellerud, Grorud, Ellingsrud, Linderud, Karlsrud, Ammerud, Bogerud, Mortensrud, Skullerud, Ulsrud, Besserud, Steinerud - har jeg glemt noen? Rart å tenke på at de egentlig er gamle gårder som kanskje ble ryddet for 800 år siden!

Svarttrost-tegningen Turdus Merula er fra Naturgeschichte der Vögel Mitteleuropas, tegnet av Naumann 1905, via wikimedia commons.

Trost på Trosterud?

Da vi skulle reise til Trosterud, lurte både Menja og jeg på om vi kom til å få se noen troster der. Trosten er jo en trekkfugl, men den kommer jo tilbake i mars. Så det var absolutt en sjans, trodde vi .

-Se, ropte Menja da vi ankom Trosterud skole. - Der er trostereiret! 

 I et ellers ganske nakent tre, så vi begge et stort reir. Men vi vet ikke så veldig mye om fugler, så vi var ikke helt sikre på at det var et trostereir. Kanskje det bodde en annen type fugl der?

Da vi senere hadde tatt inn sakene våre på skolen, så vi at elevene hadde malt et stort veggmaleri der med mange flotte fugler. 

- Her må det da finnes trost, mente Menja, og viste meg en stor, tykk og fargerik fugl.

Det var neppe en svart-trost, så mye kunne vi begge se.  Og heller ikke en gulbrun måltrost eller en gråtrost.  Både den og de andre fuglene var mye mer fargerike enn som så.

 Det var nok ikke troster. Men hva gjorde vel det?  Uansett hva slags fugler som var malt på veggen - vi ble iallefall i kjempegodt humør  av dem. Vi fikk god hjelp av noen gutter i 7.klasse og vaktmesteren til å sette ut stoler og matter, og satte i gang med riggingen så fort at vi ble ferdige en halvtime før første forestilling.

Begge forestillingene gikk også unna i en fei, enda det var  veldig mange barn etterpå som hadde spørsmål til oss om vikinger og vikingtida. Det var så mange spørsmål at vi ikke rakk å svare på alle. Om noen leser bloggen vår og har spørsmål de fortsatt vil ha svar på, så svarer vi gjerne her på bloggen. For det finnes ikke noe verre enn å gå å lure på ting uten å få svar!

Vikingene for tusen år siden, syntes også det.  De pleide å fortelle en historie om en mann som het Kvasir, som faktisk ble laget av vikinggudene fordi gudene mente at menneskene lurte på så mange ting. Gudene spytttet alle sammen i en stor gryte, og av det gudspyttet lagde de mannen Kvasir. Han kunne svare på absolutt alt.

I forestillingen vår, fortalte vi ikke den historien. Men den handlet litt om spytt den også, om fuglespytt. For fuglespytt var jo en av de tingene som dvergesmeden trengte når han skulle lage lenke til Fenris. Her ser dere de to fuglene som dvergesmeden kastet opp fra hulen sin da han lagde troll-lenken.. Alt fuglespyttet tok smeden, så de fuglene er nok nå temmelig tørre i munnen begge to...

Om dere lurer på hva slags fugler dette er, så vet vi iallefall at det ikke er troster. Noe særlig mer enn det vet vi ikke. Men kanskje vi kan svare bedre en annen dag? For selv om vi ikke har sett noe til Kvasir som kan svare på alt vi mennesker lurer på, så har jo jeg og Menja noe annet lurt: Grottekverna som kan svare på tre spørsmål hver dag. Det er ikke så verst det heller!

Toppers å være på Toppåsen!

- Så utrolig deilig å komme til en ny skole igjen! Både Menja og jeg storkoste oss på første dagen av vår Oslo-turne. I hele mars skal vi "vandre om kring fra sted til sted " i Oslo. Damduridam!!

Den aller første skolen som fikk besøk av oss i 2012 var Toppåsen skole. Bak en rødmalt vegg tittet det frem både krokodiller og giraffer, så vi skjønte raskt at dette kom til å bli gøy. Det ble det også!

For 3. og 4.klasse på skolen tok godt i mot  oss to rare vikingsøstre denne fredagen. Etter forestillingen hadde de masse å spørre om, og mange av dem visste temmelig mye om vikinger og vikingguder selv også. Men kverner som Grotte-kverna, det visste de lite om fra før. Derfor var det ekstra spennende å vise frem den, og noen fikk prøve å male korn på den også. En av lærerne fortalte om at det var akkurat en sånn kvernstein som St.Halvard hadde rundt halsen da han ble druknet. Nå er St. Hallvard blittt skytshelgen for Oslo, og er gjengitt i byvåpenet. Der sitter han med kvernsteinen i sin høyre hånd.Det gjorde det jo ekstra spennende for alle å se nærmere på Grotte-kverna vår...

Da vi hadde pakket ned alle tingene våre og forlatt vår aller første Oslo-skole, var både Menja og jeg slitne, men lykkelige. Turneen vår er i gang - og nå gleder vi oss bare til fortsettelsen!

Toppåsen, Holmlia og Rudin

Toppåsen skole har nok navn fra gamle Ås gård. Holmlia har navn etter gamle Holm gård og husmannsplassen Lia. Skal tro om det bodde folk på Ås og Holm allerede i vikingtiden?

Ås og Holmgårdene lå i Rudin. Det var et stort område hvor mange nye gårder ble ryddet like etter vikingtiden. Rudin kommer av ordet rud som betyr "rydningene". Etter Svartedauden var nesten hele Rudin øde og utdødd. Det er jammen stor forandring fra 1349!

Å rydde seg en gård for tusen år siden var en svær jobb: brenne ned og rydde unna trær, busker og kratt, få vekk røtter og stein, pløye jorda med ard og bygge hus til folk og dyr. Men vikingene var flinke smeder. De smidde skarpe økser av jern og satte jernbeslag på spader og hakker og arder, så arbeidet ble lettere.

Dvergene var de beste smedene. Aller best var kanskje han som smidde lenken til Fenris. Regin smed var heller ikke dårlig. På bild over smir han et sylskarpt sved til Sigurd som skal drepe den fryktelige dragen Fåvne. Det er Sigurd drar blåsebelgen. Hvis du vil lese mer om dem kan du klikke her.

Bildet er fra Hylestad stavkirke og ble skåret ut i tre for over 800 år siden.

Fenja og Menja ønsker godt nytt år!

Med kuhorn og fløyte av sauebein spiller vi en fanfare for det nye, fine året 2012 - og gleder oss veldig til å vandre rundt fra sted til sted med forestillingen vår i år også.

I år er det barna i Oslo som først får besøk av oss. I hele mars reiser vi fra skole til skole i hovedstaden. Akkurat når vi er hvor, kan du lese om du klikker på "Spilleplanen til Fenja og Menja" her på denne siden.

Når vinteren er over gleder vi oss til å besøke flere vikingmarkeder. Allerede nå vet vi at vi skal til Yddir Vikinglag sitt marked i Hemnes i Aurskog Høland i juni, at vi skal til Stiklestad under Olsokdagene i juli og til Lofotr Vikingfestival på Vestvågøy i Lofoten i august.

Vi ses!

Hilsen fra Fenja og Menja

P.S: Takk til Christine Heim som tok det flotte vinterbildet av oss !

Asker kulturskole

De to siste dagene på vår lille skolesekk-turne i Asker var vi slettes ikke på  vanlige barneskoler!
- Hvafornoe? Skal vi ikke rundt på barneskolene? Menja ble ganske overrasket da jeg fortalte henne det.

Men det hadde sin naturlige forklaring. I Asker kommune har de en kjempeflott kulturskole, som ligger på en gammel gård i Asker sentrum. I låven har de et fint scenerom, og dette fikk vi låne. Der spilte vi fire forestillinger.

Elevene kom fra fem barneskoler:
Bondi, Hagaløkka, Rønningen, Steinerskolen og Montessoriskolen.  Noen hadde gått langt for å komme og se oss, så det var nok godt å sette seg på det fine tregulvet i låven og høre om Grottekverna, Ginnungagapet, Audhumla, Odin, Heimdal, Tor med Hammeren, Loke, Frøya, Idunn,Ymer, Fenrisulven, dvergesmeden og Tyr. Takk til dere alle som kom og hørte - dere var et flott publikum!!

                                                    

Her ser dere Gro.  Det er hun som er sjefen for den kulturelle skolesekken i Asker.  Og siden vi ikke spilte forestilling på barneskoler og dermed ikke fikk hjelp av verken kulturkontakter eller kulturverter, så gjorde Gro så godt hun kunne med å hjelpe oss. Her står hun med en feiekost i hånda. Det ble noen korn på gulvet etter oss på kulturskolen også, ja. Takk for all hjelpen, Gro!   

Turneen vår i Asker startet med ganske grått og trist vær, men de siste dagene var det heldigvis sol da vi kom ut etter forestillingene. Da så vi hvor vakkert det er i Asker.... Her er låven vi spilte teater i. Ikke så lett å se utenpå, at dette er et kulturhus og ikke en vanlig låve, er det vel? Men barna i Asker vet det nok alle sammen, for det skjer mye spennende inni den låven.



Da vi skulle reise hjem siste dagen, så vi noe vi ikke hadde sett før denne høsten. Jeg ble veldig glad da jeg så det. IS! Frosten hadde satt sine spor. Endelig et lite tegn på at vinteren nærmer seg. Menja liker at det ikke er blitt snø ennå, men jeg går og lengter etter vinteren. Nå er den heldigvis rett rundt hjørnet!

Bondi, Montesorri og Steinerskolen i Skogheimsherad

Bondi kommer fra buandi og vin som betyr "beitemark hvor noen bor". Det er tolv sånne beitemarkgårder som slutter på vin i Asker. På den gamle Bondigården bodde det nok folk lenge før vikingtiden, kanskje allerede i bronsealderen. Det er funnet en jernøse til å smelte metall i der, og den gamle oldtidsveien til Røyken gikk gjennom gården. Ved veien er det tolv gravrøyser fra jernalderen og bronsealderen.


Steinerskolen ligger på den eldgamle Nesgården som ble ryddet lenge før vikingtiden. Nesgården lå på et nes og er kanskje en av de aller eldste gårdene i Asker. På Nes er det funnet to steinøkser, en spenne av bronse og to store graver fra vikingtiden med vikingsverd i. Nesgården hadde saltkokeri på Holmen.

Montesorriskolen ligger i Vollen. Før het Vollen Naustvollen og var småbruk under Gilslegården. Gisle er også en vin-gård. Gislvin betyr visst "beitemark med mye sol". På Gisle er det funnet 21 gravhauger og 12 gravrøyser. I Vollen var det også saltkokeri for Gisle og flere andre gårder.


Det ble kokt - eller sydet - mye salt i Asker i vikingtiden. Å syde salt kommer fra det gammelnorske ordet for å koke: å sjoda. Vikingene drev med sildefiske og både silda, annen fisk og kjøtt trengte salt for ikke å råtne.

Steder som heter noe med bu betyr at det var en saltbu og saltkoking der. Holmen het Holmsbudir. Hval og Leangens bu het Eldabudir. I Bærum var det saltbu på Sarbuvollen og Fornebu.

Langs stranda i Asker var det mange slike saltbuer. I buene var det tørr ved og store, flate panner av jern. Pannene ble fyllt med sjøvann som kokte og kokte og kokte helt til alt vannet var fordampet og bare saltet lå igjen. Det trengtes masse ved til saltsydingen.

Om vinteren lot de vannet fryse. Det vannet som var igjen under isen hadde mye mer salt i seg og trengte ikke å kokes så lenge.


Salt var noe alle trengte. Men det var ikke så lett å få tak for folk i innlandsbygdene. Salt var en god handelsvare og byttemiddel for andre varer.



I vikingtiden het Asker Skogheimsherad. Navnet kommer fra gården Skogheimr som betyr skoggården. Et herad var en bygd som ble styrt av en herse. Så nå vet vi hvor uttrykket "å herse med folk" kommer fra.


Nå for tiden kalles Skoggården for Skaugum. Forbi gården gikk det flere eldgamle veier. Det er funnet ting fra både steinalderen og jernalderen, mange gravhauger, og rydningsrøyser hvor det har bodd folk i gammel tid. I nærheten ligger tre bygdeborger, Djupedalsåsen, Vindkovan og Skaugumsåsen. Der kunne bygdefolket gjemme seg og forsvare seg for flokker av fiendefolk som kom inn i landet tidlig i jernalderen.

Det sies at det bodde en kjempe på Skogheimsgården. Tåbe Skauom het han og var en gretten gubbe. Han og Dreng Drengsrud på Drengsrudgården kranglet fælt om hvor grensen mellom gårdene deres skulle gå.

Dreng var kjempesterk. Han kunne løfte digre steinblokker så lett som de var småstein og ble kalt Drengsrudkjempa. For å løse problemet bestemte de at de skulle kaste noen digre steineblokker fra Drengsrud mot Skaugum. Den steinblokken som landet lengst unna skulle markere grensen mellom dem.

Hvor den steinen landet vet ikke jeg. Men den ligger der visst den dag i dag. Det sies også at Tåbe druknet i en myr som heter Tåbemyr. Deromkring spøker det har jeg hørt ...

Bilder: Bronsealderen fra skolehistorie.com. Saltsyding: Olaus Magnus' "De nordiske folkenes historie" 1555. Sild i tønne er fotografert av A. B. Wilse via Norges Fiskerimuseum. Silda er lånt fra Store norske leksikon. Skaugumsåsen fra wikimedia commons og trollet er Th. Kittelsen sitt.

Hagaløkka, Rønningen og Asker-gårdene

Det var nok ikke folk på Hagaløkka i vikingtiden. Ikke på Rønningen heller. Rønningen betyr rydningen. En rydning er en rydningsgård. Mange rydningsgårder ble ryddet i middelalderen etter svartedauden. Gårder som ender på rud er rydningsgårder. De ble ofte ryddet på dårlig jord på større gårder eller kanskje langt til skogs. Rønningen var kanskje en liten rydningsplass under Borgen-gården?

Hagaløkka var husmannsplass under Fusdalgården, kanskje på ved en havnehage? Husmannsplasser begynte å bli vanlig mot slutten av middelalderen, 500 år etter vikingtiden. En husmann leide jord på en stor gård. Ofte var det dårlig jord. Som betaling måtte han arbeide på gården. I tillegg dyrket han den jorda han leide og hadde kanskje noen få kuer og sauer. Ofte eide han huset han bodde i. Hvis han fant et bedre sted å bo og arbeide, tok han med seg tømmerstokkene huset var bygget av og satte opp huset på den nye plassen.

Det er mange slike små rydningsbruk og husmannsplasser i Asker. Det var også strandsittere som bodde ved sjøen. De leide bare huset de bodde i og drev med fiske istedenfor å dyrke jorda, i tillegg til å arbeide for bonden på storgården.

På husmannsplasser og rydningsplasser bodde det mest fattigfolk. Ofte var det store familier med mange barn og kanskje bare en ku. Ofte gikk ongene sultne. Ofte med dårlige klær og uten sko. Ofte var det bark i brødet og måsa i grauten. Det var nok en sånn liten plass Askeladden kom fra. Det var der han satt og rotet i asken og lengtet til noe bedre, kanskje til en storgård eller til Soria Moria slott.

Østre og Vestre Asker var storgårder. De ble ryddet lenge før vikingtiden og lå nesten som en landsby eller en liten kongsgård på høyden under Skaugumsåsen, med utsikt over bygda, med flate, fruktbare jorder, med store skoger, mange husdyr og gårdsfolk og husmannsplasser.

Askergårdene var sentrum i bygda allerede for tusen år siden. Gjennom gårdene gikk eldgamle allfarveier, like ved lå store gravhauger. Kanskje var det offersted for de gamle gudene der hvor det senere ble kirke. Kanskje det var en sånn storgård som Østre Asker Askeladden tenkte på når han drømte om prinsessen og halve kongeriket.

Asker-gårdene har navn etter asketreet, vikingenes verdenstre Yggdrasil. Det var nok mye ask i Asker da gårdene ble ryddet i jernalderen - akkurat som nå.

I Askers kommunevåpen er det askekaller. En askekall er et asketre som er styvet. Stammen ble kuttet av i 2-3 meter høy. De nye kvistene som vokste ut i toppen ble skåret av og gitt til kuer og sauer og geiter som vinterfor. Styving var nødvendig, særlig for fattigfolk på små husmannsplasser og rydningsbruk med lite og dårlig jord. Her og her har vi skrevet litt mer om Asker og ask og her er litt om styving.


Kanskje den aller første mannen Ask var en askekall - en sånn styvet askestamme med tynne greiner i toppen? Da var det ikke rart at Odin og brødrene hans Vilje og Ve fant på å lage en mann av den?

Jeg lurer på om ikke Askeladden kan være oppkalt etter Ask? Forresten - først het han jo ikke Askeladden, men Oskefisen. Per og Pål ble kalt Nyvil og Pøk.

Oskefisen betyr "ein som sit og fis i oska"- en som fiser eller blåser i asken. For han satt jo alltid og rotet i peisen og grov i asken og blåste på ilden, Askeladden.

Men i 1841, da Asbjørnsen og Moes folkeeventyr om Askeladden første gang ble trykket i bøker, da var det skrekkelig uhøflig å si "fis", så da ble Oskefisen til Askeladden. Uansett hva han het, så drømte han om prinsessa og halve kongeriket. Og sloss med troll!

Mer om husmannsvesenet kan du lese her og her og her.

Bilder: Rydningesplassen Kampen i Bærum via Bærum bibliotek.
Husmannsplass i Oppdal via Norsk folkemuseums side om husmannsplasser i Norge.
Soria Moria slott, Th. Kittelsen 1900.
Askers kommunevåpen.
Askekall: Fenja.
Askeladden som kappåt med trollet, Th. Kittelsen.

Vettre skole

Det var ganske mørkt da vi kom til Vettre skole. Se bare på bildet. Det var så mørkt at det ikke er lett å se at barna på bildet slett ikke er ekte barn som står og ser på skolen sin, men faktisk bare noen statuer.

Men de var veldig fine.  Det var både jeg og Menja enige om da vi kom til Vettre.

På Vettre er de nok glade i å ha vakre ting rundt seg. Da vi kom inn i gymsalen så jeg denne muntre sommerfuglen på sceneteppet. Se så fine farger:


    

En av kulturvertene fortalte oss av sommerfuglen faktisk var logoen til Vettre skole. Det var en flott logo! 

Veronika kulturkontakt og kulturvertene Ole, Amalie, Vibeke, Johannes, Henrik, Martin, Nora og Albert hjalp oss med alt vi trengte hjelp til. Tusen takk, alle sammen! Vi la spesielt merke til at dere tok så godt hensyn til oss, dere var så rolige og lavmælte og sørget for at vi fikk god ro til å forberede oss. Det satte vi stor pris på.  Dessuten ble vi temmelig overrasket da vi var ferdig med våre to forestillinger, for se hva vi fikk:

   Tulipaner!  En bukett til hver. - Det har vi faktisk aldri fått på noen skole før, sa Menja og jeg glade til hverandre da vi pakket sammen på slutten av dagen.

Som alle vet, så svarer Grottekverna vår bare på 3 spørsmål av gangen. Akkurat på Vettre skole var dette ekstra ergerlig. Vi skulle så gjerne ha fått svar på flere spørsmål. Selvsagt ville vi gjerne vite hvor lenge Fenris måtte sitte med sverdet i munnen sin. Og på Vettre kom det en jente fra publikum og spurte oss et annet spørsmål også:  Hvor gammel er jorda?  DET er et stort spørsmål, et ekte Grottespørsmål. Ikke sant?

Takk for latter, applaus, hjelp, tulipaner og glupe spørsmål - vi kommer gjerne tilbake til dere, Vettre skole!

Nesøya skole

Brune blader, brun skole... Nesøya skole en dag sent i november...

Inspektøren låste opp for oss, og så kom det hjelpere på løpende bånd som alle sørget for at vi fikk den hjelpen vi trengte. 


   

- Så mange snille mennesker på en gang! Menja og jeg var overveldet.  Kulturkontaktene Grete og Randi, og kulturvertene Henriette, Natalie, Maria og Nora gjorde det de kunne for at vi skulle ha det bra mens vi var på skolen.
Her har Henriette tatt bilde av oss mellom de to forestillingene. Vi hadde laget oss en liten "hule" i et materialrom på siden av gymsalen, og som dere ser, så hadde vi det riktig så trivelig.



Vi tror elevene som møtte oss også hadde det fint. De var både lattermilde og modige,  det var ikke redd for Ymer engang! Og så var det heldige som hadde så modige lærere som Ståle og Michaela, som sporty stilte opp og la hånda si i Fenrisulvens gap når Menja ikke turte likevel....

På Nesøya la vi merke til at kulturvertene gjorde noe lurt før forestillingen: De gikk rundt i klassene rett før elevene skulle møte oss, og fortalte dem litt om hva som ventet dem i gymsalen. På den måten var  alle godt forberedt på at vi skulle ta dem tilbake til vikingenes mystiske verden .  - Det hadde egentlig vært lurt å gjøre på alle skoler, sa Menja etterpå, - det skal vi jammen si fra til andre om også!

Så takk for tipset - og for en fin dag på Nesøya skole!

Vettre på enga ved sjøen

Vettre skole ligger på gamle Vettre gård. Den gården har ligget der lenge!

Vettre-navnet kan komme av ordet vé fra som betyr hellig sted. Ikke så langt unna Vettre, på Konglungen, er det funnet både gravrøyser og gravhauger. Konglungen kommer av kuml som betyr gravhaug og ungr som betyr vik.

Men navnet kan også komme av vatr som betyr vann og vin som betyr beitemark eller eng - altså "gården ved sjøen". I Asker er det tolv gårder med -vin i slutten av navnet. Vingårdene ble ryddet lenge før vikingtiden, kanskje en gang tidlig i jernalderen. Men det kan godt ha bodd folk på Vettre i mange tusen år, helt fra steinalderen, for det er funnet flere steinalderboplasser i nærheten!

Vikingbonden som bodde på Vettre for rundt tusen år siden dyrket både bygg og havre, bønner, løk, lin og urter og brennesle som ble brukt til klær. Arbeidet gikk lettere enn før. For bonden hadde redskaper av jern som var mye bedre enn de gamle redskapene av tre og stein: hakke og spade med jernbeslag og hammer, ljå, kniver og økser, gryter, fiskekroker og sauesakser av jern!

Han skar kornet med jernsigd og jødslet godt. Og hvis han hadde vært på vikingtokt i England så hadde han kanskje lært å bruke plog med jernbeslag som både pløyde og vendte jorda.




På gården var det både hest og ku, griser, sauer, geiter og høner. De bodde i den ene enden av langhuset mens folkene på gården bodde i den andre. Om vinteren fikk dyra ofte blader og greiner fra løvtrær som bonden skar med orv og lauvkniv av jern. Om sommeren dro de til seters for å gjøre seg fete og spise friskt grønt gress. Det var nok godt å leve på Vettre i vikingtiden.

Bilder: Skoleplansjen fra yngre jernalder fra skolehistorie.com.
Plogen er fra et gammelt engelsk manuskript og frimerkene fra Færøyene, via wikimedia commons.

Nesøya - øya utenfor Nes

Nesøya er den øya som ligger utenfor Nes-gården. Nesgården kan være eldgammel. Gårder med sånne korte naturnavn som Nes, kan være bortimot 3000 år gamle, kanskje ryddet allerede i bronsealderen. På Nes er det funnet to steinøkser, en bronsespenne og to graver fra vikingtiden. I den ene var det et sverd.


Gården på Nesøya ble kanskje ryddet en gang i jernalderen og lå nok først under Nesgården. På Nesøya var det trygt å bo, det lett å beskytte seg mot fiender med vann på alle kanter. For 1000 år siden sto havet 5 meter høyere enn i dag og da var det en god havn der Storengjordet er nå, hvor vikingskipene lett kunne trekkes på land. Nesøya kan nok ha vært et fint sted for en vikinghøvding.

Men det var først etter vikingtiden, i middelalderen, at Nesøyagården var virkelig stor og mektig. Da bodde det mange generasjoner av noble herrer og fornemme fruer der - riddere og væpnere, junkere, riksråder, sysselmenn, høvedsmenn, lensherrer og danske adelsmenn. Det var nok litt av en tid på Nesøya, med hester og rustninger og våpenskjold og kanskje en borg!


Den første vi vet om som eide gården var ridder Guttorm Eiriksson. En stund var det fru Gudrun Håkonsdatter. Hun var gift med Erlend Eindridesson og så med Jon Svalesson Smør som også hadde eiendom. På den måten ble Nesøya stadig rikere.

På slutten av 1400-tallet giftet Gudruns datter Sigrid seg med ridder Bo Flemming. Han slo sine egne eiendommer og Sigrids sammen og gjorde Nesøen setegård til hovedsete for Nesøgodset, det største godset i hele det sønnenfjellske Norge. Det eide over 100 gårder og gårdsparter i Asker, Bærum Lier og Eiker og strakte seg fra Høvik til Drammen.

Da Rosenkranz-slekten giftet seg med Flemmingslekten ble Nesøgodset enda mektigere. Den siste eieren som bodde på øya var Otte Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus.


Men den rikeste av alle eierne var nok sønnen hans Erik, lensherre på Bergenhus på 1500-tallet og en av Norges aller største godseiere gjennom tidene. Det var han som fikk bygd Rosenkrantztårnet i Bergen.

Bilder: Vikingskipet er fra Historical Tales Charles Morris Prosjekt Gutenber.De to ridderne fra omkring 1300 som turnerer med fornemme damer som tilskuere: Codex Manesse. Ridderen med våpenskjold: Wappen der Herren von Eptingen. Damen fra ca 1250: Maciejowski-bibele, alle via wikimedia commons. Erik Rosenkrantz herfra.

Jansløkka skole på jordet til Jan

Jansløkka skole har visst fått navnet sitt fordi den ble bygget på jordet eller løkka til en som het Jan. Hvem Jan var for en kar vet ikke jeg, men han var kanskje husmann på prestegården Røyrin. Det var ihvertfall prestegården som eide jordet til Jan. Jansløkka er forresten Askers eldste skole, åpnet mandag 2. september 1844.

Røyrin eller Røyrvin kommer av røyr som kan bety røys og vin som betyr beitemark. Både på gården, rundt skolen og ved Asker kirke er det flere store gravhauger fra jernalderen, mer enn 1000 år gamle.

Kanskje Røyrin var et sted hvor folk ofret til de gamle vikinggudene? Kanskje til Tor med hammeren, for å hjelpe ham i kampen mot de fæle jotnene? Og så ble den nye kirken bygget på det gamle kultstedet, på den tiden da Olav Digre for omkring i landet og truet folk til å ta den nye troen. Olav Digre var han som fikk navnet Olav den Hellige.

Det sies at det er en skatt nedgravd i en av haugene ved skolen. Det var en kveld på 1830-tallet at presten på Røyrin satte gårdsfolkene sine i gang med å grave i en av haugene for å lete etter skatten. Plutselig så de et merkelig lys over prestegården, det så nesten ut som den sto i brann! De løp til prestegården for å slukke, men der var alt i orden. De fortsatte å grave - men da så de det samme underlige lyset over presttegården. Etter det var det ingen som turte å grave mer og det ble bestemt at gravhaugene skulle få ligge i fred.


Tenk om det ligger en vikingskatt der enda! Tenk om det er en stor skatt der, sånn som vikingskatten i Jorvik - eller York som det heter nå til dags. Det hadde vært noe det, å finne en vikingskatt nesten på skolegården!

Bilder: Gravhaugene ved Jansløkka er fra det utmerkede Arild Hauges runer.
Tor som slåss mot jotnene, malt av Mårten Eskil Winge, 1872.
Vikingskatten i Jorvik er herfra.