Fenja og Menja i middelalderen - på Hamar

For første gang har Menja og jeg deltatt på et middelaldermarked. Denne helgen var vi på middelaldermarkedet på Hamar, på Domkirkeodden. Det var en fantastisk opplevelse! 

Hvorfor det? Jo, vi hadde strålende vær, markedet var godt organisert, vi ble varmt ønsket velkommen, vi fikk utsøkt mat og vi fikk et flott sted å holde forestillingene våre og male korn til mel. Vårt tilholdsted var i utkanten av markedet, ved den store hestekastanjen. Treet gav skygge for sola, og grenene kunne brukes til å henge opp både fanen vår og litt av hvert ellers som vi hadde med oss.

Vi var usikre på om middelalderpublikummet ville like å høre historiene våre fra vikingtid. Det gjorde de ! Så vi vandrer gjerne gjennom tida til middelalderen flere ganger vi, nå som vi vet at det går så fint...

Utenom forestillingene og kverningen av mel, så tok vi oss også litt tid til å titte på hva middelalderen hadde å by på. Her ser vi Menja på handletur. Både folk og telt er litt annerledes enn de fra vikingtida, det kan alle se...

Vi møtte mange hyggelige mennesker - både store og små. Takk for alle gode samtaler, og for en flott helg på Hamar!

P.S   Vi er også veldig glade for at vi fikk sove i dette fine "Kokebokhuset" - med gode senger for slitne jotunsøstre

Ask med flere - i Asker

La oss presentere: Selveste Ask, jordens første mann ...

... i  Asker! 

Ja, at han var  i Asker, det vet 4. klassingene fra skolene Blakstad, Heggedal, Hofstad, Solberg og Vardåsen.  I  forrige uke møtte de både Ask og alle de andre som vi har med oss når vi spiller "Si oss hva verden er laget av " inne i det fine lokalet på låven til kulturskolen i Asker.

Det var en stund siden vi hadde hatt opp riggen vår og spilt forestillingen, så det var ekstra morsomt å spille for Asker-elevene. Mange sa etterpå at de likte det de hadde sett, og Menja fikk et håndfast bevis etter en av forestillingene. Se her: En liten blomsterkrans av markblomster! Hun hengte den opp på fanen vår, så alle skulle få se hvor fin den var. Tusen takk til dere som lagde den!




Asker-elevene møtte som sagt Ask, jordens første mann. Mytene sier at gudene laget en menneskemann av en en tørr aske-stamme, og en menneskedame - som de kalte Embla - av en alme-stamme. I forestillingen vår trekker vi også frem andre myter, f.eks. myten om Fenris-ulven. Slik har Menja tegnet hodet hans- merk hoggtennene... ingen melketenner her, nei.

Og hvem er så han som står foran Fenris?  Elevene fra Asker vet det: Dvergen, smeden fra Svartalvheim som laget en magisk lenke som kunne binde ulven. Ikke verst, egentlig, for gudene klarte det ikke selv!
De som ser nøye etter, kan også se hodet mitt ( Fenja) som snakker med dvergen, og tingene som han måtte ha for å kunne lage lenken.

Bildet er slett ikke tatt i Asker, men ute på et vikingmarked i Gudvangen, på Vestlandet. Det er ute på denne måten vi kommer til å spille forestillingen vår nå i sommer. Vi skal til Årnes, Borre, Lofoten, Sørreisa og Harstad.

Ses vi?

Asker 2014: Hofstadir, Blakkastadir, Heggjadal, Solbergar og Vardåsen, på Askar gård i Skogheimsherad

I vikingtiden het Askergården Askar. Navnet kommer fra asketreet. I Asker og rundt Askergården og Asker kirke er det mye ask. Til og med i kommunevåpenet er det ask: tre styvingstrær - askekaller - eller askestyvinger som de også kalles. Jeg syns de ligner småtroll.

Askargården ble ryddet i jernalderen. Den var nok en mektig gård i vikingtiden, siden det er så mange gravhauger ved kirken. I middelalderen lå det en liten steinkirke der. I vikingtiden var det kanskje kultsted med hov, tingplass og offerlund ved haugene, som det ofte var der de første kirkene ble bygget.

På Hofstad - Hofstaðr - var det kanskje også kultsted og gudehov. Navnet betyr ihvertfall et sted med hov. Det var ofte bygdens mektigste og fornemste menn som hadde hov på gården sin - hoff og hov kommer fra samme ord. Det er funnet tre gravhauger og to eldgamle veier på Hofstaðr, så det var et viktig sted.

Kanskje det var en sånn tre-Tor på Hofsrad som fikk mat og drikke og ble blotet til, sånn som hos Dale-Gudbrand på Hundorp, en mektig høvding i Gudbrandsdalen. En gang kom Olav den hellige dit:

"Kong Olav avtalte møte med bøndene tidlig neste morgen, og da skulle også gudebildet av Tor bæres ut. Da møtet var satt spurte Dale-Gudbrand kongen hvor hans Gud var. Samtidig sto sola opp og kongen svarte: "Der kommer min Gud med stort lys". Da bøndene snudde seg for å se mot soloppgangen, slo Kolbein sterke til gudebildet så det sprakk og ut kom mus, øgler og ormer. Da de så dette tok Dale-Gudbrand og bøndene kristendommen."

Det gamle norrøne navnet på Blakstad var Blakstaðr. Blakki eller Blakkr sitt sted betyr det. Der har det bodd folk siden steinalderen. Det ligger tre gamle gravhauger der. Rundt år 1200, litt etter vikingtiden, bodde Gudolv av Blakkastadir på gården. Han ble også kalt Gudolv Blakk og Gudolv Smørtik.

Gudolv Smørtik er den aller første fra Asker - eller Skogheimsherad som Asker het på den tiden - som det er skrevet noe om. I Håkon Håkonssons saga kan vi lese at Gudolv Blakk var sysselmann i Asker, Lier, Røyken og Hurum.

På den tiden var det ufred i landet og strid mellom baglere og birkebeinere. Gudolv sloss på baglernes og ribbungenes side, mot birkebeinerne. Og han skaffet seg mange uvenner, blant annet en bonde som het Utrygg. I 1226 samlet Utrygg en flokk menn. Med våpen i hånd dro de til gården hvor Gudolv hadde gjemt seg i kirken, hugg seg gjennom taket og drepte Gudolv. "Det var ikke mange som sørget over Gudolvs død," står det skrevet, for "han hadde vært for sjølrådig overfor folk." Her kan du lese mer om Gudolv Smørtik og her er sagaen.

I Heggedal ved Gjellumvannet var det også folk for tusen år siden. På Gjellum er det funnet en jernøks fra vikingtiden. På den tiden het gården Gilheimr. Hva gil betyr vet ingen. På Gui like ved bodde det folk lenge før vikingtiden. Det går en eldgammel vei over gården, og det er funnet gravrøyser og en steinøks der. Navnet Gui - Guðvin - må vel bety gudenes slette? Kanskje har det vært gudehov på Gui også? Pent er det ihvertfall på Gudesletta.

Heggedal har navn etter elva Hegga som renner ut fra Gjellumvannet. Hegga er elva der det vokser mye heggetrær. Heggetreet kan spå: Har det mange blomster blir det mye bær i skogen. Hvis rogna får blomster like etter heggen, kommer kornet til å bli tidlig modent.

Og når heggen står i blomst, betyr det at det er varmt nok i jorda til å så kornet. Heggekvister ble brukt som beskyttelse mot hekser, tyver og tordenvær. Barken brukte folk mot gikt, brannsår og sår som ikke vil gro. Heggeavkok var bra mot skabb.

På Solberg har det vært gård fra yngre jernalder. Det gamle navnet på gården var Solbergar. Det  betyr berget som sola skinner på. På gården er det funnet et sverd, en pydspiss og flere andre ting fra jernalderen. 

De som bodde på Solbergar i vikingtiden var nok fredelige bønder som passet på kuene sine og dyrket byggkorn. Når de så sola skinne på berget tenkte de kanskje på Mundilfares barn, Sol og Måne:  

Han syntes han hadde så vakre barn, Mundilfare, like vakre som selve solen og månen, så han kalte dem like godt Sol og Måne, Sól og Máni. Gudene som hadde skapt solen og månen av gnister fra det glovarme Muspelheim, likte ikke navnene, de mente Mundilfare var hovmodig. Som straff satte de Sol og Måne til å føre solvogna og månevogna over himmelen. Om dagen styrte Sol vogna med sola oppi. Foran vogna hadde hun hestene Årvak og Allsvinn, Tidlig våken og Veldig rask betyr navnene deres. De fór over himmelen med ulven Skoll like i hælene. Bak månevogna halset ulven Hate gjennom natten. Og hvis ulvene tok igjen vognenene, da kom de til å sluke både sol og måne! Søndag, soldagen, er kalt opp etter Sol. Og mandag, månedagen, er kalt opp etter Måne. 

Vardåsen var Askers vardefjell. På norrønt het åsen kanskje vitiås? En viti var ihvertfall det gamle ordet for vete eller merke, tegn, baune og varde. Og på Vardåsen brant det vardebål både før, i og etter vikingtiden. Vetene var store bål som folk kunne se på lang avstand. I krigstid lyste bålene fra topp til topp, fra Varden på Nesodden, Ryen varde, Vettakollen i Aker og Brannfjell i øst, fra Kolsås i Bergheimsherad som Bærum het bør, fra Vardåsen i Røyken, Håøya og Vardåsen i Lier. De varslet om at det var fare på ferde, at det var fiender på vei og at alle våpenføre menn måtte samles til strid. 

Bilde: Askers kommunevåpen. "Kong Olav inne i Tors hov": Halfdan Egedius, fra Olav Trygvasons saga, Snorre, 1899-utgaven. Håkon Håkonsons saga: tittelfrise, Gerhard Munthe, Snorre. Hegg: Carl Axel Magnus Lindeman, Bilder ur Nordens Flora. Trundholmsvognen: Solvogn fra bronsealderen, ca 1350 f Kr, Danmark. Bauner på fjelltoppene varsler om fiendtlige skip: tresnitt i Olaus Magnus' verk Historia de gentibus septentrionalibus, 1555. Alle wikimedia commons. 

Frogn 2014

Ingen vet hvor lenge det har bodd folk i Frogn. De første kom nok en gang i steinalderen, for det funnet både både steinøkser, skålgropfelter, helleristning, gravhauger, bygdeborger og varder og gravhauger i kommunen.

Kommunevåpenet er en borg. Den er ikke en eldgammel bygdeborg fra folkevandringstiden, men bygget på 1800-tallet og oppkalt etter kong Oscar 1. da han var på besøk i 1855. Oscarborg festning ligger på en øy midt uti i Drøbaksundet og var særlig viktig under andre verdenskrig.

På tegningen under her ser du hvordan det v ar i Drøbak rundt 1800 da engelskmannen John Edy var på Norgesreise og tegnet og malte og skrev om Norge. Drøbaksundet er det smaleste sundet i Oslofjorden. Før var Drøbak vinterhavn for Christiania. I harde vintre var det ofte is fra Drøbak og helt inn til Oslo.

Navnet Frogn kommer fra storgården Froen. På gammelnorsk het den Fraun som etter hvert ble til Frogn. Fraun kommer fra fraud som betyr gjødsel eller fruktbar, gjødslet jord. Frogn betyr altså gården med den frodige, fruktbare jorda. Der hadde vanene likt seg!

Vikingene fortalte om to gamle gudeslekter - æser og vaner. En gang kriget de med hverandre. Da krigen var over flyttet noen av vanene til æsene i Åsgård. Vanene var guder for fruktbarhet, kjærlighet og velstand. En av dem var Njord. Han bodde i Noatun og regjerte over havet og all slags sjøfart. Han rådde over vindene, kunne stille storm og slukke ild. Det var Njord du måtte blote og ofre til for lykke på havet, god vind og trygg sjøreise, godt fiske og rikdom til havs og lands.


Njord hadde to barn: Frøy og Frøya. Frøy var så vakker og mektig og god at Snorre kalte ham for Verdensguden. Han rådde over vekst og vær, over regn og solskinn og alt som spirer og gror og vokser seg stort.  Han rådde for god framtid, for fred, velstand og framgang og kaltes også årsguden og rikdomsgiveren. Han hadde en tjenestejente som het Bøyla. Det betyr å baule eller raute som ei ku. Bøyla passet fjøs og kuer. Mannen hennes Bryggve dyrket åkeren og brygget øl. Navnet hans betyr v isst hellig byggkorn. Frøy bodde i Alvheim. Han eide skipet Skidbladner som kunne seile like godt til lands som til vanns, som alltid seilte i medvind og kunne brettes sammen som en duk og puttes i lomma. Frøy eide et magisk sverd som slo ut mot Jotuner på egen hånd. Og den raggete grisen hans Gullinbuste løp gjennom luft og hav og lyste opp mørket med den gyldne busten sin.

Søsteren  hans var fagre Frøya, den vakreste av alle, hun som rådde over kjærlighet og fruktbarhet, hadde en vogn som ble trukket av to katter og en gris som het Hildisvin som hun red på, en fugleham og et fantastisk smykke som het Brisingamen.























Bilder: Frogns våpenskjold, Drøbak malt av John Edy 1800, Njord, Frøy og Frøya  sånn som folk trodde de så ut for mer enn tre hundre år siden, fra et islsandsk Snorre-manuskript 1680, alle wikimedia commons. Oscarsborg festning: visitnorway.com

Blant elger og trær på Dal

Rundt Dal skole i Frogn er det mye skog. Til og med inne, fikk vi følelsen av skog. For se, - her sitter Menja og bretter kapper i musikkrommet  med en elg og et jule-gran-tre bak seg. Ikke verst!

Det var en helt spesiell stemning da Menja brettet kappene etter at elevene var ferdig med å være vikinger sammen med oss. For det var den aller siste gangen hun brettet de kappene på en stund. Turneen vår var slutt. Dal skole var den siste skolen dette skoleåret som fikk høre fortellingen om grottekverna og som fikk være med på vikingverksted. For oss ble det en fin dag, men også litt vemodig.

Det var nesten som om værgudene var litt triste de også. For aldri har vi opplevd verre regn under riggingen! Vanndammene var ganske store. Og tingene våre ble ganske våte. Kulturvertene som hjalp oss også. Takk for hjelpen i regnet!  (Og det gjelder også dere som ikke var kulturverter, men som stilte opp og hjalp oss da vi skulle dra ...)

Forestilling og verksted gikk fint. På Dal var både 3.trinn og 4. trinn med, for det er ganske få på hvert trinn. 3. og 4. var vant til å være sammen, så det hadde jo vært urettferdig om bare 3. skulle få møte oss.

Takk for en fin dag på Dal - og riktig god påske til dere alle!

Årnes!

Endelig kom vi til Årnes igjen!  Etter to utsettelser, var det på tide, det syntes både elevene i 2. trinn og Menja og jeg. Vi husket godt gymsalen igjen, og etter god hjelp fra snille og flinke kulturverter for å få lastet sakene våre inn, så kunne vi få rigget og gjort det fint til elevene kom.  Her er teltet slått opp opp og  fanen  hengt opp. Den fanen er til å bli i godt humør av...

Barna på Årnes var en trivelig gjeng, som  koste seg med fortelling om hvordan havet ble salt. Det var nok ikke så mange som visste om på forhånd at uten Fenja og Menja hadde vi slett ikke hatt saltvann! Iallefall om man tror på det vikingene trodde på. Kort fortalt så malte vi ( Fenja og Menja) en hel masse salt på den magiske grottekverna ombord på et vikingskip langt til havs. Vi malte så mye at det ble hauger med salt på dekket, hauger så store som fjell. Til slutt ble det altfor mye salt, skipet ble for tungt, og sank. Og saltet virvlet ut i det store vide havet. Siden den gangen har havet vært salt.

Etter fortellingen sang vi sanger i vikingteltet, risset runer, laget kornposer og malte masse mel. Takk for flott innsats, alle elever og lærere. 

Etter litt mat og nedrigging og god hjelp til å bære alt ut igjen, så kunne vi  vinke farvel til Årnes skole for denne gang. 

Men vi er snart tilbake til Nes, heldigvis. For i år blir det vikingmarked på Årnes i juni:, "Store Nes Viking og Middelaldermarked 2014". Og dit kommer vi : Lørdag 21.juni og søndag 22.juni. Da skal vi lage vikingteater og fortelle en helt annen historie enn vi har fortalt skole-elevene i kommunen denne vinteren og våren. Vi skal blant annet fortelle om guder og jotner og en temmelig skummel ulv!

Kanskje vi ses?  

Framtun!

I dag gikk det meste som smurt!  Hør bare: Først kom både Menja og jeg tidligere til vår møteplass enn vi hadde avtalt. Derfor kom vi en halv time tidligere til Framtun skole enn vi hadde sagt. Men det gjorde ingenting, for de ville gjerne flytte forestillingen vår fram. Så dukket det opp en gjeng hyggelige 4.klassinger som både var sterke og raske, og vips så var alt utstyret vårt inne i gymsalen. Menja og jeg ble inspirert og rigget i en fart, og plutselig hadde vi riktig god tid før 2. trinn skulle komme. Ikke rart at jeg er blid, her jeg sitter og koser meg før forestilling og verksted...

Slik fortsatte dagen. 2. trinn kom og hørte forestilling og koste seg med vikingverkstedene våre. Gymsalen var et godt sted å være. Se så fint runeverkstedet til Menja så ut, vinduer til og med! 

Menja lærte bort både vanlige runer og trollruner.  Trollrunene var  nok kanskje det mest spennende for både hvitvikinger, brunvikinger og grønnvikinger. Mange trakk runer som de kunne få riktig god nytte av, for eksempel kjæresterunen.... Heldigvis klarte ikke Menja heller denne dagen å gjøre noen usynlig!! 

Før vi reiste hjem igjen fra Framtun skole, kom jammen meg 4.klassingene og hjalp oss igjen med alt som skulle i bilen. Takk til dere, det gjorde at vi kom oss raskt ut fra gymsalen og fikk sitte litt i solen utenfor og spise maten vår før vi vendte snuten hjemover igjen. 

Forresten, vi gjorde noe mer også, før vi dro: Jeg tok bilder i trappen i hovedhuset. Siden vi har vært her tidligere, så husket vi at det var malt mange vikinger på veggen i trappeoppgangen. For eksempel denne damen og mannen: 

Fine vikinger ! Takk for en fin vikingdag hos dere alle på Framtun! 

Skolen ved fjellets fot....

Hmm, la oss se, ja: Her er fjellets fot.
Og her: Fjellfoten skole!

Det var over ett år siden vi hadde vært på Fjellfoten skole, men vi kjente oss igjen.  Det er blitt vår i vår del av landet, og vi ankom tidlig om morgenen i flott sol. Ved gymsalen ble vi møtt av "velkomst-komiteen" ( rektor Anne og altmuligmann Jonatan) som også begge strålte som soler. Dermed hadde både Menja og jeg fått en skikkelig flott start på dagen...



Etter riggingen - ved hjelp av raske 7.klassinger -, var det klart for forestilling og verksted med 2.trinn. Også de var en strålende, positiv gjeng. Så vi koste oss sammen i et par timer, og tiden fløy veldig fort. Sånn er det når man er i godt selskap! Elevene hadde forberedt seg godt, og visste godt hvem vi var på forhånd. De hadde jo også ventet på oss en stund - to ganger før hadde vi måttet melde avbud - så nå var det godt å  få vært litt vikinger sammen til slutt. Nå vet endelig 2. klassingene på Fjellfoten litt av hvert om kong Frode i Danmark, Grottekvernen, hvordan man maler mel, korn, runer og vikingsang... og om hvordan Menja synes man skal gå om man skal gå pent.... ( men var det egentlig pent?)

Skiltet på veggen i gangen innenfor døra var i alle fall pent. Som skiltet sier: Skolekjøkkenet  ligger i samme bygning som gymsalen. Det var slett ikke så dumt... for da vi holdt på å pakke sammen kom noen snille elever inn til oss med nystekte vafler. Tusen takk!

Drøbak Montesorri skole

Hva i all verden holder Menja på med her?  Jo, hun prater med selveste rektor på Drøbak Montesorri skole, Cecilie!  Cecilie var med 3. trinn da de hadde besøk av oss i allrommet med verksted og vikinghistorie denne torsdagen.  Allrommet var ganske lite, og Menja og jeg var redde for at vi ikke rommet var stort nok  til teltet vårt, skinnene våre og verksted-stasjonene.  Men både rektor og elevene og alt vi hadde med oss fikk heldigvis plass til slutt! Det er kanskje derfor Menja og Cecilie er så blide?

Det var en veldig hyggelig, liten gjeng med 3.klasssinger vi fikk møte denne dagen. De største elevene på skolen var på tur til Kongsberg og stod på ski, og hadde det sikkert gøy med det. Men vi så at 3.trinn også koste seg denne dagen, og det fortalte de oss til slutt også. Det er veldig hyggelig når vi får høre av noen at det er den fineste skoledagen de har hatt...

Elevene hadde allerede lært seg ganske mye om vikinger og vikingtid, og det gjorde det ekstra morsomt å få spørsmål og kommentar fra dem. Takk for fine innspill og stort engasjement! 

Drøbak skole

Så var turen kommet til Drøbak skole. Vi skulle være i et møterom med teppe på gulvet, så vi lurte litt på hvordan det skulle gå. For som alle som har møtt oss i skolesekken vet, så søler vi en del med korn og mel....

Og hvordan skulle det gå med "korn og kvern" -stasjonen, der hvor alle på 3. trinn skulle få lære seg å male mel på de to kvernene våre?  Heldigvis gikk det over all forventning. På Drøbak skole var alle flinke til å bruke kostene flittig, og holde seg på kuskinnet som vi pleier å legge under kvernene våre. Bra jobba!

Drøbak er en liten by som ligger ved Oslofjorden. Selve skolen ligger ikke rett ved fjorden, men inngangspartiet er som dere ser på bildet her pyntet med måker og båter og fisk. Så Menja og jeg skjønte at vi var kommet til en skole ved kysten.  Det fikk meg til å tenke på en av gudene som vikingene trodde på, nemlig Njord. Han hadde nok likt seg her. For Njord trives best ved havet, og elsker å høre sjøens brus og måkenes skrik. Han er nemlig selveste havguden! 

Takk for hyggelig velkomst, lydhørt publikum og topp innsats på vikingverkstedet. Og sist, men ikke minst - super hjelp fra kulturvertene gjennom hele dagen.  Kulturvertene som vi har møtt på alle Frogn-skolene har virkelig stått på for å hjelpe oss, og det setter vi stor pris på.  

Dyrløkkeåsen

Kulturvertene som møtte oss denne tirsdagen i februar  hadde flotte T-skjorter! Og koppene vi fikk med te og kaffe var også flotte....  

Dyrløkkeåsen! 

Med det navnet på skolen, så var det ikke så rart at vi tittet rundt etter både dyr og løkker. Og hva fant vi? Vi  fant flotte løkker av tau hengende på sidene av den fine hallen vi hadde forestilling og verksted i...

Men dyrene, hvor var de? Vi så ingen, hverken inne i hallen eller utenfor...

Men vi brukte iallefall ting som var laget av dyr. Da elevene på 3.trinn kom inn i hallen for å høre fortellingen vår, så fikk de sitte på saueskinnsfellene våre.  Inne i teltet vårt fikk de sitte på kuskinnet. Der fikk også  alle elevene prøve okseskinnstrommen og de fikk slå med elghornet på det store oksehornet. Noen fikk til og med tid til å prøve reinskinnstrommen min! 

Takk til alle vi møtte på Dyrløkkeåsen - vi kommer gjerne tilbake til dere...

( P.S: På dette bildet bruker vi også noe laget av et dyr - tuuuut! )