God påske til store og små!

   

Fenja og Menja takker for nå, og ønsker en riktig god påske til store og små!

Takk til deg, Heidi, som gav oss muligheten til "å vandre omkring fra sted til sted" på Sørlandet.
Vi har hatt det så flott!


   

En fin dag på Songe!

Songe skole!  I gråvær og med store brøytekanter langs veien endte vår lille vintertur på Sørlandet. Den aller siste skolen vi besøkte var Songe. Her ligger den og venter på oss:



Vennebenken tittet også fram - men foreløpig uten noen venner. Litt senere hadde vi spilt forestillingen vår for de yngste elevene, og da hadde vi fått noen nye venner som vi gjerne skulle sittet på vennebenken med. Men desverre ble det ikke noe av.  Vi måtte vandre videre.... hjemover.



Sånn så det ut inni den fine gymsalen. Det var hengt opp noen flotte bilder av forskjelllige ville dyr, til og med en ulv så vi. Så denne dagen fikk Fenris -ulven selskap av en av sine egne...  Vinduene vendte ned mot Songe-vannet, det var fint å se. Heldige de som har så fin utsikt fra skolen sin!

  

 

Vi spilte forestilling med latter og glede - og sterke og modige lærer Bente var den som la hånda si i Fenris -ulvens gap. Heldigvis gikk det bra denne gangen også, det har det gjort på alle skolene vi har besøkt på Sørlandet. Takk for hjelpen, både Bente og alle dere andre som  hjalp oss  med både det ene og det andre i løpet av formiddagen. Vi er avhengige av hjelp fra både store og små!

Vi fikk forresten servert kaffe og te  i flotte, gule påskekrus - det satte oss i riktig påskestemning. I gangen da vi pakket oss ut, stod det en enslig påske-serviett-kylling og satte prikken over påske-i-en der vi skyndte oss hjemover til påskeferien vår.






På døra ut hadde rektor festet en hyggelig lapp som ønsket oss og alle andre på skolen en fin dag.
Og sånn ble det...  En fin dag på Songe!

Sjømonstre og andre monstre - i Arendal!

Sjømonster sett i Arendal! På veggen på huset der vi spilte forestillinger i dag...

 

....og innenfor veggen ventet andre monstre... m.m.!

Men det var etter at vi hadde kommet oss inn. "Kilden" het stedet vi spilte på i dag. Faktisk var det i nabohuset til der vi bodde, så veien i dag var den korteste vi noensinne har hatt i skolesekken til en forestilling. Det tok Menja ca 1 minutt å gå dit....

 

Her er inngangen der vi fikk ta inn alle tingene våre. Og inne var det også ganske anderledes enn vi var vant til.  Bak scenen stod det f.eks. to tørre trær! ( Det var ikke Ask og Embla, de hadde vi med oss selv, disse var anderledes, bare se på bildet...)

  

Vi spilte to forestillinger. Den første var for Steinerskolen. Derfor var det Anders fra denne skolen som sammen med gode hjelpere låste opp for oss og hjalp oss med å rydde stoler og få salen i stand til forestillingen. De hadde med seg litt å drikke til oss også. Tusen takk, alle tre!!

Sånn så det ut før vi var i gang. Dette var en fin liten teatersal, med teaterlys, til og med. Men det var litt liten plass, spesielt på den siste forestillingen.  Da fikk vi besøk av Birkelund skole, 3 - 4 klasse. Publikum var nesten 100 stykker, så de måtte sette seg temmelig tett sammen. Heldigvis fikk alle et sted å sitte. Det var ekstra vanskelig å finne Grotte når vi skulle begynne forestillingen, for en lærer hadde faktisk satt seg oppå den!  Men vi fant den, og dermed var vi i gang. 

Det var gøy å spille i "Kilden" i Arendal for de to skolene der. Takk for en fin dag med mye latter og spennende spørsmål og tanker som dere delte med oss.

Damduridam! 

Justøy Montesorri skole - jepp!!

  

Så fint å komme til Brekkestø - til Justøy Skole.  Et sted for læring- mestring og glede, stod det på  veggen av skolehuset. Så bra!



Vi ble godt mottatt av både lærere og elever - de hjalp oss inn på grendehuset der vi skulle spille. Til slutt kom rektor med te og kaffe til oss. Skål!

Vi spilte en forestilling for alle elevene i 1 - 4 klasse, det var 36 til sammen, så dette var en ganske liten skole. Det ble en liten "intimforestilling" - veldig hyggelig. Da jeg skulle spille frem vikinggudene med beinfløyta mi, fikk jeg det rådet av en av elevene at jeg skulle spille tynt, og vakkert, akkurat som englemusikk. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men det var Menja med alt sitt bråk som klarte å få dem frem til slutt, faktisk.

 

David var den modigste av de voksne i rommet, og ble da også den som la hånden i Fenris-ulvens gap.  Heldigvis gikk det bra denne gangen også. ...

Takk til Kaja kulturkontakt og alle andre vi møtte på Justøy i dag! Dette var virkelig en av de koseligste skolene vi har vært på noen sinne. Damduridam!


  

Dybvåg

"Velkommen til 1.klasse"  strålte det til oss på en dør inne på Dybvåg skole. Så hyggelig!



Vi passerte døra noen ganger både da vi kom og gikk, for vi måtte forbi den med alt utstyret vårt for å få det ned i gymsalen. Heldigvis slapp vi å streve alene - rektor  Tore hjalp oss både med bæring og rygging og te og kaffe og alt vi trengte. Tusen takk, Tore!



Ingen sak å få satt opp riggen vår, å få hengt ut fanen vår og å få satt frem stoler, benker og matter til 1 - 4 klasse. Vi hadde startet veldig tidlig om morgenen for å rekke det, vi dro avgårde kl. kvart over sju  - men vi hadde visst beregnet litt for god tid, for vi rakk en halvtimes kaffeslabras før elevene kom på forestilling.


 

Forestillingen gikk bra, med mye latter, rop og ikke minst en modig lærer som hjalp  til å legge hånda si i Fenris-ulvens gap. Takk til alle!

Det nærmer seg påske,   det var lett å se , for i taket i gangen på skolen hang en påskekylling og smilte til oss - bare se her:

 

Det var fortsatt en del snø utenfor skolen, og i følge Tore er det ganske uvanlig at det er så mye snø i Dybvåg på denne tiden. En skulle neimen ikke trodd det var vårjevndøgn i dag - 20. mars - men det er det!

Forresten, sola skinte i hele formiddag og varmet faktisk litt også. Vi kom tidlig tilbake til Arendal, og koste oss litt ute etter at vi hadde fått i oss en god, varm suppe. Livet er godt på tur med Fenja og Menja!

Roligheden skole!

          

Hvor i all verden var kulturvertene fra Roligheden skole? Vi lette blant containere, kraner og snøhauger.

Endelig tittet de fram.  Her var det vi skulle inn! Det krydde plutselig av kulturverter, og på null komma null var alle sakene våre inne i idrettshallen.






Her er kulturkontakt Unni med en av våre gode hjelpere. Takk til dere alle...



Så var det å få satt opp teltet vårt. Det var jo en stund siden vi hadde gjort det, men vi hadde ikke glemt kunsten, heldigvis. Og enda bedre: Vi hadde ikke glemt noe hjemme. Det er  vi alltid redde for å gjøre. Men sant og si, så har vi aldri glemt noe gjennom alle de årene vi har vandret rundt fra sted til sted, vi to jotunsøstre. Det er ikke verst! Vi fikk forresten en fin garderobe, spesielt for oss to damer...

  
 
Vi spilte 2 forestillinger på Roligheden skole, for 1 - 4 klasse. De var flotte publikummere, og vi hadde det veldig gøy hele formiddagen med dem. Noen modige lærere hadde de også med, både Simen og Kirsten turte faktisk å legge hånda i Fenrisulvens gap mens alle så på.

Takk for at vi fikk komme, takk for hjelp og gjestfrihet - og ikke minst for deilig bevertning!

Førsteklasses Froland!

Så glade ser vi ut - Fenja og Menja - etter forestilling for nesten 100 førsteklassinger i flotte Froland!   Det var gøy å møte så mange førsteklassinger på en gang, og de var veldig flinke til å sitte pent og se på teater. Dessuten var de gode til å komme med forslag til oss underveis, og det var absolutt noe vi trengte. Tusen takk, alle fine førsteklassinger! 

Takk til Åse også, som tok i mot oss og hjalp oss sammen med kulturverter fra 7.klasse. En stor takk til dere alle, - her kan alle se hvor ordentlig matter, step-kasser og stoler ble satt på plass i salen før vi startet. Takket være kulturvertenes  innsats så alt ryddig og bra ut.  

Salen vi spilte i var veldig fin. Luftig, god akustikk og mange vindus-dører som gav godt lys. Sånn så riggen vår ut bakfra, før vi hadde startet. Etter forestillingen var det nok ganske mye mer rotete bak teltet vårt...

Froland skole var en stor skole, med over 700 elever. Det var mange bygninger, og her er noen av dem. De fleste elevene måtte ta buss for å komme til skolen, fortalte Åse oss. 

Etter at vi hadde vært på skolen, var det på tide å dra hjemover igjen. Vi hadde vært i Aust-Agder i en hel skole-uke, så vi var temmelig slitne. Det var Grotte også. Grotte klarte faktisk å svare feil på et spørsmål!! Det har han aldri gjort før.... Men vi tilgir deg, kjære Grotte. Nå skal "hånda hvile, og kverna få stå" - helt vi møtes igjen i mars. Da venter skoler i Aust-Agder nok en gang.

Vi gleder oss allerede!

Eydehavn!

Etter en halvtimes kjøring fra Arendal kom vi til en skole som så veldig koselig ut. Kunne det være Eydehavn?

Jepp! Skiltet ved døra gav oss svaret.



En hel gjeng med kulturverter bar inn alle tingene våre i en fart, og de var så snille at de kom med te og kaffe til oss også. Dessuten satte de fram alt vi trengte av matter, benker og stoler. Ingen sak når vi får så god hjelp! De var så kjappe at Menja og jeg faktisk måtte sitte å vente en stund før forestillingen kunne starte. Men vi har alltid masse å prate om, så tiden gikk uansett fort.   



Så var forestillingen for 1 - 4 klasse i gang, - og de fikk se både kua Audhumla, kjempen Ymer og trollungene hans, vikinggudene, Fenris og  smeden fra Svartalvheim. Den smeden krevde litt av hvert for å kunne lage den magiske lenken, og elevene skaffet alt han trengte .Til og med fiske-pust og fuglespytt.  Her ligger restene av fisk og fugl, etter at smeden har tatt pust og spytt til lenken. Fisken er faktisk den siste tingen som vi har anskaffet oss til denne forestillingen, - den kommer helt fra Honningsvåg og fikk være med i forestillingen vår for første gang på mandag. Velkommen til oss, kjære pustende fisk!



Da vi var ferdig med forestillingen var det som vanlig mye å rydde opp i. Ikke minst lå det korn over alt på gulvet. Da var det flott å få hjelp av Lillian til å feie opp. Takk for det, Lillian, og takk for at du hjalp oss med å bære ut tingene våre til bilen også. Fint å være venn med deg!



På Eydehavn skole er det mange gode venner, ser det ut til. For de har en flott "vennskapsbenk"! Det hadde vi ikke sett før...

Vi takker for oss - både Fenja og Menja. Damduridam!