Haug i Bergheimsherad Bærum

Haug skole ligger på gamle Haug gård i Bærum. Bergeimr eller Bergeimsherad het Bærum før, fra norrønt berg og heim, "landet mellom bergene". Kommunevåpenet er en kalkovn, for Bærumsjorda er full av kalk. Både Akershus festning, slottet i Oslo og Haslum kirke fra 1100-tallet som ligger like ved Haug er bygget med kalk brent på Bærumsgårder. I over 900 år var kalkbrenning en viktig inntektskilde for bøndene i Bærum og veldig mange gårder hadde egen kalkovn. Haug-gården også.

Navnet Haug må vel komme fra en haug? Den gamle Haug-gården lå kanskje på en haug? Eller kanskje den fikk navn etter en eldgammel gravhaug på gården? Det er både gravhaug og gravrøyser ikke så langt unna skolen. Det var kanskje et helt gravfelt ved Haslum kirke, slik det ofte var der de første kirkene ble bygget?

Mon tro om det vokste et almetre på haugen på Haug? Kanskje det var et stort flott almetre på toppen av haugen hvor Haugebonden fikk satt mat og drikke ut til seg, hvor det ikke måtte være bråk og uro, og hvor gårdsfolket kom for å be om råd i viktige saker - sånn som de gjorde før Norge ble kristnet. 

Haugebonden ble også kalt tuftekall, godbonde, rudkall og gardvord. Han var kanskje selve forfaren, den først ryddet jorda en gang tidlig i jernalderen, og som fortsatte å vokte gården sin og passe på alt gikk riktig for seg. Etter vikingtiden, på den tiden Haslum kirke ble bygget, ble det forbudt å "sitte på haug" og sette ut mat til haugebonden. Da måtte haugebonden få mat og drikke på låven i all hemmelighet. Etter hvert ble han til den lille gråkledde fjøsnissen med rød lue som passet på gården og husdyrene. Utover på 1800-tallet ble han til og med blandet sammen med julenissen. 

Det fins en fin gammel norsk sang, en ballade, om haugebonden, her er tekst og note, her er litt om sangen og her kan du høre høre Bukkene Bruse synge den. 

 
Det er mye alm i Bærum for almen trives i kalkholdig jord. Den som hadde alm på gården var heldig. Almen kunne styves, så kuene fikk almegreiner og tørt lauv som vinterfor. Av barken kunne det bli barkebrød så folk ble mette når det var lite mel i vårknipa.   

Der hvor det er kalk i jorda trives blåveisen, så i Bærum lyser det blått i blått i skogen om våren. Der hvor det vokser mye blåveis er det også mye maur, for mauren og blåveisen liker hverandre veldig godt. Blåveisen får frukt. På frukten til blåveisen sitter det frø og på frøet er det en liten fettklump som mauren er veldig glad i og slafser i seg. Etterpå kaster den fra seg resten av frøet og der det faller ned vokser det opp nye blåveis. Sånn hjelper de hverandre: Mauren får mat av blåveisen og blåveisen får hjelp av mauren til å spre frøene sine til nye steder sånn at det blir enda mer blåveis i kalkjorda i Bærum. 

Bilder: Bærums kommunevåpen. Fjøsnisse som soper i stallen, sånn som Olaus Magnus tegnet den i 1555. Julekort med fjøsnisse fra 1914. Blåveis, Lindemann Bilder ur Nordens Flora, 1917, via wikomedia commons. Mauren og blåveisen har jeg tegnet.